The Guardian-redaktøren mener vi lever i en informasjonskrise som truer sannhet og demokrati
Under årets Øverland-foredrag leverte The Guardian-redaktør Katharine Viner en sterk advarsel om at teknologien trekker oss bort fra hverandre og at vi ikke har råd til å lukke øynene.
Hva skjer med demokratiet når pressen stemples som «fienden»? Hvordan møter vi autoritære angrep mot fri journalistikk?
Det var bakteppet da Human-Etisk Forbund inviterte til Øverland-foredraget 2026 på Rockefeller i Oslo.
I tråd med humanisten og forfatteren Arnulf Øverlands arbeid for humanisme og ytringsfrihet, tok årets foredragsholder, Katharine Viner, sjefredaktør i The Guardian utgangspunkt i en tydelig parallell til hans advarende dikt «Du må ikke sove».
– Det føles som et like viktig budskap i dag, sa hun og dristet seg til påstanden om at Øverland ville vært en Guardian-leser om han levde nå. Eller kanskje til og med en Guardian-journalist.
# En tidevannsbølge av informasjon
Den store grunnen til at vi ikke kan lukke øynene i dag, er at vi opplever det Viner kalte en historisk informasjonskrise.
– Vi lever i en slags tidevannsbølge av data og informasjon, men vi mangler strukturene som kan hjelpe oss å håndtere den, sa hun med henvisning til forfatteren Naomi Alderman.
Selv om økt tilgang til informasjon også har positive sider, virker den samtidig destabiliserende, ifølge Viner. Den konstante strømmen av å bli bombardert med ny og desorienterende informasjon gjør det naturlig å føle seg alene og sint.
– Teknologien vi bruker hver dag er designet for å skape konflikt. I stedet for å fremheve det beste i oss mennesker, ser den ut til å vekke det verste.
I tillegg gjør desinformasjon, algoritmer og KI-manipulert innhold at det stadig blir vanskeligere å vite hva som er sant, påpekte hun.
– En gang snakket vi om fake news. Nå er det selve virkeligheten som føles falsk.
# Teknologien forsterker dagens kriser
Bakgrunnen for at Viner kaller tiden vi lever i for en historisk informasjonskrise, handler om at teknologien bidrar til å forsterke mange eksisterende kriser.
– For eksempel kontrollerer færre enn 60 000 mennesker tre ganger så mye rikdom som den fattigste halvparten av verdens befolkning, sa hun og understreket at hun selv måtte lese statistikken flere ganger.
Mens levekostnadene øker og øker, pekte hun videre på hvordan den digitale virkeligheten har gjort menneskers oppmerksomhet til en vare, som igjen forsterker nettopp verdens konsentrasjon av rikdom.
– En hel generasjon av noen av verdens skarpeste hoder har brukt karrierene sine på å få oss til å bruke mer tid på apper, i stedet for å bygge et bedre samfunn.
Samtidig lever nå tre fjerdedeler av verdens befolkning under autoritære styresett. Og på tross av at vi aldri har hatt mer kunnskap, advarer forskere om at verden nærmer seg et punkt der global oppvarming ikke lenger kan stoppes.
På toppen av det øker ensomheten, særlig blant unge.
– Ensomhet er ikke et personlig nederlag. Det er et tegn på et samfunn som svikter, minnet hun om.
# Journalistikk som motkraft må tilby mer enn fakta
Men det er håp. Viner viste til Aldermans sammenligning av dagens situasjon med tidligere historiske omveltninger, som utviklingen av skriftspråket og boktrykkerkunsten.
– Også disse omveltningene brakte først uro og kaos, før de førte til enorme fremskritt. Vår oppgave nå er å komme oss raskest mulig gjennom denne mest kaotiske og destruktive fasen.
I dette landskapet løftet Viner frem uavhengig journalistikk som en avgjørende del av løsningen.
– Et mål på hvor viktig uavhengig journalistisk arbeid er, er hvor langt de mektige er villige til å gå for å stoppe god journalistikk. Gjennom sensur, juridisk forfølgelse, eller ved å forurense informasjonsmiljøet med hjelp fra troll, botter eller propagandister, så sannheten blir umulig å skille ut.
Samtidig understreket hun at journalistikkens rolle ikke stopper ved å presentere fakta. God journalistikk må også bidra med perspektiver, ideer og fortellinger som gir retning og håp, mente hun.
– Gode historier er en motgift mot endeløs scrolling. Journalistikk kan samle mennesker, ikke bare informere dem.
# Tilknytning og tilhørighet
Blant Viners mest sentrale poenger var nettopp behovet for menneskelig tilknytning og fellesskap.
Mens teknologien trekker oss fra hverandre, må journalistikken tilby det motsatte, formanet hun. Og det opp til oss mennesker om vi aktivt velger det motsatte.
Hun viste til hvordan hun selv slet med å skrive dette foredraget. Til slutt skrudde hun av internett, la bort telefonen og oppsøkte mennesker. Da løsnet det.
– Alt jeg trengte å gjøre var å snakke med andre mennesker, sa hun.
I lys av Øverlands advarsel mot å sove, avsluttet Viner med en oppfordring.
– Å kjempe for fri og uavhengig journalistikk er å kjempe for retten til å leve i en virkelighet vi deler sammen og som er sann.
– Og vi er ikke alene. Det finnes millioner av oss.
- Les også: Øverland-foredraget 2026: Mediefrihet og fellesskap under press (Presset.no)
# Les også:
- Øverland-foredraget 2026: Mediefrihet og fellesskap under press (Presset.no)
- Trond Enger: Noen tjener på at mediene blir fienden (Dagsavisen)
- Trond Enger: Hvordan bør seriøse medier møte aktører som lever av mistillit? (Journalisten)