Til syvende og sist handler det om voksne politikere sin vilje til å dele makt
Alle kommuner bør nå spørre seg om ungdomsrådet gir unge påvirkningskraft, eller bare krysser av et krav på papiret, skriver Nancy L. Herz fra Human-Etisk Forbund.
Denne innlegget ble først publisert i iFinnmark 01.06.26, og er publisert i flere lokalaviser over hele landet.
Ungdomsråd er lovpålagt i alle norske kommuner. Ny forskning viser imidlertid at mange unge i praksis blir involvert først når beslutningene nærmest er tatt.
Nå er derfor tiden for enhver kommune å ta en på avsjekk om ungdomsmedvirkningen er reell, eller bare en boks de er pålagt å krysse av.
Hvis unge opplever at stemmene deres kun er symbolske uten reell betydning, svekker det tilliten til lokaldemokratiet lenge før man har stemt ved sitt første valg.
For problemet er ikke at unge mangler engasjement. Tvert imot viser erfaringer fra både ungdomsråd, organisasjonsliv og Ung Ytring 2030 at unge ønsker å delta og påvirke samfunnet rundt seg. Utfordringen er at mange kommuner fortsatt ikke har gode nok systemer for reell medvirkning.
Forskningen peker på flere barrierer, som kan ha overføringsverdi til flere kommuner. Noen kommunepolitikere oppfatter ikke unge som demokratiske aktører, noen er skeptiske til hvor representative ungdomsrådene er og kriteriene for hvilke saker som bør innom ungdomsråd oppleves som uklare. Det pekes også på at arbeidsformen i politiske saker ikke er tilpasset unge.
Resultatet er kommuner som oppfyller lovens minstekrav, uten at unge nødvendigvis opplever å bli tatt på alvor.
- Les også: Tomme ord om ungdoms medvirkning
Høres dette kjent ut? Det trenger ikke være slik.
Kommunene kan gjøre mye for å styrke ungdomsmedvirkningen i praksis. Her er fem grep som kan gjøre en stor forskjell:
1. Gi bedre tid og god informasjon.
Fellesskap og trygghet er ofte en forutsetning for aktiv deltagelse. Mange unge trenger mer tid til å sette seg inn i kompliserte saker og bli trygge i gruppen, enn erfarne voksne. Medvirkningsprosesser bør derfor være tilrettelagt med tydelig informasjon, god tid og rom for refleksjon og diskusjon.
2. Involver tidlig.
Altfor ofte blir ungdomsråd invitert inn når forslagene allerede er ferdig utarbeidet. Da reduseres medvirkningen lett til et symbolsk innspill på slutten av prosessen. Skal unge oppleve at deltakelsen betyr noe, må de inkluderes mens ideer, planer og løsninger fortsatt formes.
3. Gi tydelige tilbakemeldinger på hvordan innspill brukes.
Mange unge jeg har møtt beskriver at de blir invitert til å si meningen sin, men sjelden får vite hva som skjer videre. Kommuner som ønsker engasjement, må også vise at innspillene blir tatt på alvor. Når unge får konkrete tilbakemeldinger på hva som ble endret, vurdert eller prioritert, styrkes både tilliten og motivasjonen til å delta videre.
4. Lag arenaer som faktisk passer unge.
Det er ikke bare unge som deltar i formelle rådsmøter som har verdifulle innspill. For bredere representasjon kan man tenke bredere om hvordan ungdom kan involveres. Mange deltar lettere gjennom workshops, skolebesøk, digitale møteplasser eller aktiviteter i fritidsmiljøer der de allerede føler seg trygge. Skal flere stemmer bli hørt, må terskelen for deltakelse være lavere.
5. Skap solide rammer for ungdomsmedvirkning.
Ungdomsmedvirkning utenfor det som er lovpålagt bør ikke være avhengig av enkeltprosjekter eller midlertidige satsinger. Når arbeidet forankres i faste strukturer over tid, blir det lettere å bevare kunnskap, erfaringer og engasjement. Varige samarbeidsarenaer, der ulike aktører kan møtes, dele erfaringer og utvikle arbeidet sammen, også på tvers av kommuner, kan bidra til mer kontinuitet og sterkere medvirkning på sikt.
Til syvende og sist handler det om voksne politikere sin vilje til å dele makt. Reell ungdomsmedvirkning krever at politikere og beslutningstakere er åpne for nye perspektiver, og villige til å tilpasse prosesser som lenge har vært laget av og for voksne.
Når unge merker at meningene deres faktisk blir lyttet til og tatt på alvor, styrkes både tilliten, fellesskapsfølelsen og troen på demokratiet. Erfarer de det motsatte, kan resultatet bli avmakt, passivitet og i verste fall politikerforakt.
Lokaldemokratiet må oppleves som mer enn fine ord.
Les mer om HEF og ungdomsmedvirkning:
- – La unge forme offentligheten, ikke bare arve den.
- Demokratier under press i Europa: – Vi må koble på unge!
- Vi er i ferd med å skape den ungdommen vi frykter.
- Kvinnekampen er avhengig av unge.
- Hvor hardhudet må man være for å delta i offentlig debatt?
- HEF lanserer nytt ungdomstilbud