Tomme ord om ungdoms medvirkning
Nancy L. Herz, sosiolog i Human-Etisk Forbund
Nancy Lystad Herz fra Human-Etisk Forbund frykter vi gjør unge mer demotiverte og passive, skriver hun i dette innlegget.
Innlegget ble først publisert i Dagsavisen 18.05.2026.
«Vi vil lytte til de unge», sier vi. Politikere, organisasjoner og andre snakker gjerne høyt om ungdomsmedvirkning. Likevel opplever unge ofte det motsatte når beslutningene faktisk skal tas. Forskning på lokalpolitikernes forhold til ungdomsråd i utvalgte norske kommuner viser at medvirkningen ofte blir mer symbolsk enn reell.
Hvilket signal sender dette til unge som vi samtidig oppfordrer til å engasjere seg og bruke stemmen sin?
Symbolsk bruk av unge oppleves som en barriere for mer deltakelse og engasjement. Det forteller unge selv i Ung Ytring 2030-rapporten «Rom for unge stemmer». Her slås det fast at ung medvirkning ikke må være ord på papiret, men en reell praksis. Unge må inviteres inn i organisasjonens prosesser fra start til slutt.
Det er ikke nok å si at man er opptatt av å få med unge, man må også vise det.
En av bidragsyterne til rapporten, Patrick Habiyambere, beskrev egne erfaringer fra ungdomsråd på UiOs Demokratikonferanse tidligere i vår:
«Mitt første møte med ytringsklimaet var der. (…) Det man fort får kjennskap til er at vi har ganske få rettigheter. Vi har ikke talerett, møterett eller stemmerett. Da begynner man å tenke om dette er reell medvirkning eller ikke».
Han pekte samtidig på at dette ikke gjelder alle kommuner. Noen har større bevissthet rundt reell medvirkning enn andre.
Ungdomsråd ble opprettet for å sikre at barn og unge får si sin mening i saker som angår dem. Kommuneloven pålegger alle kommuner å ha et slikt medvirkningsorgan. Men nå viser forskningen at innflytelsen ofte er svært begrenset. Mange ungdomsråd blir involvert så langt inn i en beslutningsprosess at det ikke er reell mulighet til å påvirke. Medvirkning blir redusert til pynt.
Vi vet at unge både ønsker og evner å engasjere seg politisk. Likevel møter de voksne som nikker høflig uten egentlig å lytte. Som signaliserer at stemmen og tiden deres er mindre verdt. Om de reduserers til en boks politikerne må krysse av for å følge loven, skapes avmakt og politikerforakt i stedet for demokratisk engasjement.
Jeg frykter også at det kan gjøre unge mer demotiverte og passive.
Det er det siste vi trenger. Nordmenns fremtidstro er allerede snudd til pessimisme, viser Ipsos Norsk Monitor 2026. Godt nytt er det at tilliten til det norske demokratiet fortsatt er sterk. Likevel oppsummerer Ipsos vår tid som «nedlysningstiden», fordi befolkningen er i ferd med å snu seg bort fra opplysningstidens humanistiske, liberale verdier.
Unge, som tidligere har drevet befolkningen mot mer av disse verdiene, har på kort tid blitt blant de mest verdikonservative befolkningsgruppene.
Skal vi holde på tilliten til det norske demokratiet, må vi ta deres stemmer på alvor.
De siste ukene har jeg samarbeidet med unge fra Norge og andre land i Europa. De forteller om arenaer hvor de må gi mye «input», men får lite «output» tilbake. Å involvere mennesker fra ulike generasjoner, ha ungdomsråd, være tilgjengelige og samarbeide med unge, er noen av deres anbefalinger til europeiske beslutningstakere.
Reell medvirkning innebærer faktisk påvirkningskraft. Skal ungdomsråd fungere, må de få informasjon tidlig i prosessene, mulighet til å fremme egne saker og tydelige tilbakemeldinger på hvordan innspillene deres blir brukt. Politikerne må også tåle å gi fra seg noe makt.
Hvis vi ønsker voksne borgere som deltar, stemmer og engasjerer seg, må vi begynne med å vise unge at stemmen deres faktisk betyr noe.
Ungdom trenger ikke flere tomme pynteord om medvirkning. De trenger voksne som lytter på ordentlig, og strukturer som gjør at deres innspill blir tatt på alvor.
# Les mer:
- La unge forme offentligheten – ikke bare arve den
- Kvinnekampen er avhengig av unge
- Demokratier under press i Europa: – Vi må koble på unge!