Hopp til hovedinnhold
Livssynsdialog og samarbeid

Trenger vi felles verdier i et mangfoldig samfunn?


Vi bør snakke om felles verdirammeverk heller enn felles verdier, mener Christian Lomsdalen. HEF-lederen var blant bidragsyterne under et seminar om hvordan vi framover skal leve sammen på tvers av livssyn.

Human-Etisk Forbund (HEF), Den norske kirke (Dnk), og Areopagos samarbeidet om seminaret på Litteraturhuset i Oslo. Deltagere med ulike livssyn var invitert til å drøfte og dele tanker om hvorvidt det er behov for å finne felles verdier, i en tid hvor kristendommen mister tilslutning og livssynsmangfoldet øker.

Thomas Raadin Iversen, leder i Den norske kirkes ungdomsutvalg, og Kristina Elizabete Timermane Williamson, leder i Humanistisk Ungdom, åpnet seminaret med en påminnelse om de felles verdiene som allerede eksisterer i samfunnet, som ytringsfrihet, dialog, og demokrati (Foto: Sina Vestøl / Areopagos).

Silje Kvamme Bjørndal, generalsekretær i Areopagos, kom med en oppfordring til å invitere og delta i hverandres feiringer, og aktivt lytte til hverandres fortellinger.

Bjørndal løftet også fram viktigheten av felles forståelse. Hun minnet om utfordringene knyttet til hvordan ord og begreper kan tolkes ulikt, selv når vi er enige i prinsippene, som i tilfellet med menneskerettighetserklæringen.

Silje Bjørndal Kvamme trakk fram fortellingen om at kjærligheten er større enn hatet – som var Norges felles respons på 22. juli – som et eksempel på en felles fortelling på tvers av livssynstilhørighet.

Biskop i Dnk, Halvor Nordhaug, fortalte blant annet om kontaktgruppen mellom HEF og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, hvor han erfarer at man allerede har mye til felles. Dette er blant annet nylig utkrystallisert i et felles innlegg i Vårt Land, som ble referert til flere ganger gjennom seminaret.

# Lomsdalen vil skape nye felles tradisjoner sammen

Leder i HEF, Christian Lomsdalen, fremhevet viktigheten av å fokusere på det vi gjør i stedet for hva vi mener. For i et livssynsmangfold vil man uansett være uenige om årsaksforklaringene og sånn skal det være, mente Lomsdalen.

– Felles tradisjoner er stikkordet her. Jeg har stor tro på tradisjoner og seremonier som samfunnslim, sa han.

Han pekte på skolen som den viktigste fellesskapsarenaen og understreket behovet for å tilpasse undervisningen og tradisjonene som markeres på skolen, til å inkludere flere.

Lomsdalen fremmet særlig ideen om å skape nye tradisjoner og feiringer for å imøtekomme det økende mangfoldet.

Etter at biskop Nordhaug tidligere hadde sendt et vennlig stikk knyttet til at HEF har bedt myndighetene om avklaring rundt Dnks trosopplærling i SFO, benyttet Lomsdalen anledningen til å påpeke det samfunnsmessige problemet med å favorisere ett trossamfunn basert på ressurstilgang, på en så viktig fellesskapsarena.

# Tror på uenighetsfellesskapet

Lomsdalen konkluderte med at vi heller bør snakke om felles verdirammeverk, framfor felles verdier.

– Jeg har stor tro på uenighetsfellesskapet. Gjennom dialog og forståelse blir vi i stedet enige om hvordan vi forholder oss til hverandre . Det gir et verdirammeverk vi kan leve sammen om, på tvers av livssyn og politiske ideologier.

Silje Kvamme Bjørndal illustrerer at de samme ordene kan forstås ulikt. Christian Lomsdalen mener et uenighetsfellesskap er det beste verktøyet for å tilrettelegge for forståelse og et felles verdirammeverk vi kan leve sammen om.

# Ønsker at mangfoldet gjenspeiles i skoleopplegget

Under siste bolk på programmet møttes unge representanter fra Humanistisk Ungdom, Den norske kirke, Arena for Unge Hinduer, og islam til panelsamtale om hvordan vi skal leve i et uenighetsfellesskap.

Det var enighet om at deltagelse i andres trospraksis kan være nyttig, men at skolen i så fall må tilrettelegge for flere trosretninger.

Yuhashinee Shankkar, Thomas Raadin Iversen, Kristina Elizabete T. Williamson og Amina Selimovic i panelsamtale om uenighetsfellesskap, med Areopagosprest Ann Kristin van Zjip Nilsen som samtaleleder (Foto: Sina Vestøl / Areopagos).

– Jeg hadde ingen alternativer til skolegudstjenester så jeg endte med å skrape tyggis. Jeg har irritert meg over at det ikke har vært likestilt og jeg savner at det tilrettelegges for andre, sa Williamson fra Humanistisk Ungdom.

– Jeg har vært i mange skolegudstjenester og sunget kristne sanger. Alle i klassen var med, både muslimer og jøder. Det var veldig koselig, men jeg skulle ønske at vi ikke kun dro til kirken. Det har blitt bedre i nyere tid, men jeg ønsker at vi i større grad tilrettelegger for å øke forståelsen for andre religioner også, sa Yuhashinee Shankkar, leder for Arena For Unge Hinduer.

– Vi må starte tidligere med dialog på skolen, sa Yuhashinee Shankkar, som mener det er mye mangel på forståelse for de mindre religionene i Norge (Foto: Sina Vestøl).

Les mer om