Ville «Life of Brian» blitt laget i dag?
Spørsmålet er vel heller: Kunne en tilsvarende film blitt laget om islam, svarer seniorrådgiver i HEF, Arnfinn Pettersen
Finnes det temaer man ikke bør tulle med? Hva skjer med samfunnsdebatten dersom ytringsrommet for komikere innskrenkes? Ville Monty Pythons «Life of Brian» blitt laget i dag?
Onsdag kveld var det duket for vårens Ytringsfrihetsforum, et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund, Civita og Dømmekraft.
Forumet er dedikert til spørsmål knyttet til ytringsfrihetens vilkår og trusler mot frie ytringer. Denne gangen handlet det om humoristers ytringsrom og humorens rolle i et fritt samfunn.
- Se fullt opptak av forumet nederst i saken.
Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, har jobbet mye med tematikken og står også bak boka «Ingen frihet uten ytringsfrihet». Som en av de kompetente paneldeltagerne tok han stilling til flere spørsmål om ytringsrommet til komikere.
Hva er humorens rolle i et fritt samfunn?
Det er å være morsom. Tidvis også å avdekke dobbeltmoral og hykleri, ikke minst blant maktpersoner.
Finnes det temaer som komikere ikke bør tulle med?
Nei. Hvordan de tuller med dem er derimot en annen sak.
Finnes det ord som fortjener å være tabu?
Ja. Eller det finnes hvert fall ord som du ikke kan bruke og mene det, uten å fremstå som er fælt menneske. Rasistiske kallenavn er det opplagte eksempelet.
Men om det finnes ord som komikere aldri bør bruke? Jeg er ikke sikker. Men det finnes i det minste ord du bør ha veldig, veldig gode grunner for å bruke. Og selv da må du nok ta høyde for å bli møtt med behørig kritikk.
Må humorister forholde seg til andre betingelser i dag enn tidligere, og unngå å krenke andres følelser?
Til det første: Ja. Humorister må alltid forholde seg til sin samtid. De betingelsene endrer seg over tid, så svaret på det vil alltid være ja.
Men om de bør unngå å krenke andres følelser? Nja.
Hvis målet primært er å krenke andres følelser, er du ikke et så veldig sympatisk menneske. Mens andre ganger er det å krenke mer en uheldig bivirkning, men som man allikevel mener er en pris verdt å betale for å få frem et budskap.
Ville Monty Pythons Life of Brian blitt laget i dag?
Vel, kunne en film som tuller med kristendommen på tilsvarende måte blitt laget i dag? Ja.
Men den hadde nok ikke fått like god PR-hjelp av konservative kristne slik som «Life of Brian» fikk.
Men det er vel ikke egentlig det det spørres om, er det vel? Spørsmålet er vel heller: Kunne en tilsvarende film blitt laget om islam?
Svaret på det er ja, hvis de involverte ikke er altfor opptatt av et langt og trygt liv. Ellers nei. Opplagt ikke.
En begredelig utvikling er at en tilsvarende film om hinduismen heller ikke vil kunne lages stort lenger. Som for eksempel den indiske poeten og filmskaperen Leena Manimekalai sin film om Kaali, som har skapt voldsomt oppstuss for sin fremstilling. I august skal Manimekalai snakke på en verdenskongress i København som vi i Human-Etisk Forbund er medarrangør for. Hun kommer dit fra Canada, der hun nå bor i eksil.
Indisk høyesterett har avvist anklagene mot henne. Men det hjelper ikke så mye hvis mobben tar saken i egne hender og myndighetene ikke har evnen eller viljen til å beskytte henne.
Hva skjer med samfunnsdebatten dersom ytringsrommet for komikere innskrenkes?
Det samme som skjer hvis ytringsrommet for andre innskrenkes. Det blir vanskeligere å være komiker. Eller kunstner. Eller karikaturtegner. Eller menneske.
Men det blir aller mest vanskelig å være minoritet. I et slikt samfunn blir det kanskje litt vanskeligere å hetse minoriteter, men det blir også veldig mye lettere å forfølge minoriteter.
Slik vi for eksempel ser i en rekke religiøse land der det å være ateist i praksis er forbudt. Eller i land der det å si at det er OK å være homofil, utlegges som et angrep på samfunnets familieverdier.
Å innskrenke ytringsfriheten, samme hvor gode intensjoner det gjøres ut fra, ender alltid med at det blir vanskeligere å være annerledes enn majoriteten.
Og det er en av mange gode grunner til å beskytte den.