Ytringsfrihet: Behov for opprydding og tydeliggjøring i norsk lov
For å sikre en åpen og opplyst offentlig samtale, må god opplæring, universell utforming og håndtering av uenighet inn i lovverket. Det peker Human-Etisk Forbund på i et høringssvar til Kultur- og likestillingsdepartementet.
Human-Etisk Forbund (HEF) mener det er behov for noe opprydding og tydeliggjøring i eksisterende lover for å presisere ytringsfrihetens status og dens avgrensninger mot andre hensyn.
Forbundet understreker også hvor viktig det er å involvere frivillige organisasjoner som menneskerettighetsaktører og tros- og livssynssamfunn i det videre arbeidet med ytringsfriheten og å sikre best mulig ytringsklima.
Ytringsfrihetskommisjonen fastslår i en utredning (NOU 2022: 9) at ytringsfriheten står sterkt i Norge, og at det i første omgang er ytringsklimaet og -kulturen det må jobbes med. Kommisjonen foreslår også å utvide begrunnelsen for ytringsfrihet til å inkludere toleranse og mangfold.
# HEF er klar til å ta sitt ansvar
Arbeid med ytringsfrihet er blant Human-Etisk Forbunds viktigste saker. Forbundet er i hovedsak enig i ytringsfrihetskommisjonens virkelighetsbeskrivelse og støtter de fleste konkrete lovendringene kommisjonen foreslår. Samtidig er forbundet selv opptatt av å ta sitt ansvar.
– En bred, åpen og opplyst offentlig samtale forutsetter en felles og tilgjengelig offentlighet. Staten kan legge gode rammer og sikre en god infrastruktur, men i tillegg må alle vi sivilsamfunnsaktører som holder ytringsfriheten høyt, ta vårt ansvar og bidra med det vi kan. Dette må vi gjøre både innad i egne rekker og som samfunnsaktører, forklarer Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
I tillegg understreker han betydningen av å sikre ny kunnskap framover.
– Det er viktig å forske på ytringsfrihetens kår, både i den offentlige debatt og i ulike samfunnssektorer, om straffebud treffer og at vi fortsetter å tilegne oss kunnskap om utviklingen av ytringsklimaet. Sikker kunnskap er viktig, ikke minst på et felt det er sterke meninger om, sier Enger.
Dette mener HEF er blant de viktigste punktene i videre arbeid med ytringsfrihet og ytringsklima:
- For å sikre tydelige forpliktelser til universell utforming av samfunnet og inkludere flere i en åpen, opplyst offentlig samtale, mener HEF at konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inkorporeres i Menneskerettsloven.
- For å legge til rette for en bredere deltakelse må vi hindre at grupper utsettes for hets og sjikane når de bruker sin ytringsfrihet. HEF støtter derfor krav om grundig utredning av hvordan nye tiltak påvirker ytringsfriheten.
- HEF er svært opptatt av opplæring i kritisk tenkning, digital kildekritikk og motstandskraft mot falsk informasjon i sine konfirmasjonskurs, men mener det er avgjørende at også skolen og lærerutdanningen vektlegger dette sterkere.
- For å håndtere uenighet og gi bedre kår til ytringsfriheten mener HEF at organisasjoner i større grad må tilrettelegge for trening i å benytte seg av sin ytringsfrihet, håndtere uenighet og tilby hjelp til å håndtere et røft ytringsklima. I tillegg må vi ha oppmerksomhet rundt særlig utsatte grupper.
- For tilliten mellom innbyggere og offentlig forvaltning er det avgjørende med transparens og mulighet til å etterprøve vedtak, beslutninger og dommer. HEF støtter derfor forslag som gjør det enklere å få innsyn etter offentlighetsloven.
- For å sikre reell ytringsfrihet i arbeidslivet støtter HEF kommisjonens forslag om å innarbeide et nytt krav i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima.
Les hele høringsuttalelsen fra Human-Etisk Forbund.
