Zara Kay: – Mange av oss eks-muslimer blir brakt til taushet og isolasjon.
Hun er blitt trakassert, truet og arrestert. Hun mener seg forsøkt stilnet av venstresiden, og forsøkt utnyttet av høyreekstremister. Zara Kay fortsetter kampen for rettighetene til mennesker som er oppvokst uten frihet.
Lesetid: ca. 8 minutter
– Jeg er blitt brakt til taushet og følt meg ganske forlatt av deler av venstresiden. Jeg tror mange av oss humanister er ganske venstreorienterte, men vi har grupper innen venstresiden som prøver å bringe oss til taushet.
Selv om Zara Kay har kjent på konsekvensene både i hjemlandet Tanzania og her i Vesten, nekter menneskerettighetsaktivisten å legge lokk på sine meninger. De fleste som har møtt Kay vil nok beskrive henne som både frittalende og pratsom.
Det siste kvarteret har hun derimot tilbrakt i stillhet. Med et varmt blikk og en strykende hånd har hun omsorgsfullt trøstet en ung publikummer som akkurat har overvært hennes foredrag.
I anledning Tenk Kritisk-konferansen har Human-Etisk Forbund og Dømmekraft invitert den profilerte eks-muslimen til Oslo.
Etter foredraget går hun umiddelbart bort til en kvinne i tenårene som er tydelig følelsesmessig berørt. Kays gripende historie om å vokse opp som muslim, bli ateist og humanist, bli utstøtt av sitt fellesskap, møte motstand fra liberale i Vesten, og likevel insistere på hvor viktig det er å kjempe ustoppelig for liberale verdier, menneskerettigheter og friheten til å forlate en religion man ikke lenger identifiserer seg med, gjorde sterke inntrykk. Kanskje var eks-muslimens opplevelser også skremmende gjenkjennelig for enkelte.
Hun leverer noen oppløftende ord og utveksler kontaktinformasjon med den berørte publikummeren, før hun møter oss med et vennlig smil.
– Unnskyld for at jeg ble litt forsinket, sier hun.
# Liberal oppvekst, tilsynelatende
Zara Kay vokste opp som muslim i Tanzania, i en familie hun opplevde som liberal.
– Men under overflaten var det et veldig konservativt tankesett, forteller hun.
Opplevelsen av en liberal familie fikk Kay fordi hun bare hadde én bror, reflekterer hun videre. Med fire søstre ble det vanskelig for familien å gjøre unntak for den ene broren. Han fikk eksempelvis samme restriksjoner mot å gå ut på kveldene som søstrene fikk.
Som barn trodde dermed Kay på ideen hun ble fortalt: Hun var veldig heldig ettersom hun ble født inn i den rette religionen.
– Men så ble jeg nok litt opprørsk av natur, smiler hun lurt og forteller om tenårene.
Til tross for å være omfavnet av kjærlighet i det hun beskriver som en hjertevarm familie, merket hun etter hvert at hun måtte kjempe mot patriarkalske normer og forventninger.
# Møte med mangfold ble en øyeåpner
Som utforskende og nysgjerrig 16-åring insisterte hun på å dra til utlandet for å studere. Som kvinne var dette egentlig uhørt. Men Zara Kay er ikke en person som gir seg.
På universitetet møtte den unge opprøreren mennesker med andre livssyn, menneskesyn, legninger, kjønnsidentiteter og tankesett.
– Hjemme ble vi oppdratt til å holde folk med andre trosoppfatninger på minst en armlengdes avstand. Men da jeg startet på universitetet var det så fint å bli kjent med forskjellige mennesker. Her kunne jeg faktisk bli kjent med noen uten å tenke at denne personen vil havne i helvete.
# Truet og trakassert etter LHBTQ-støtte
Etter å ha fylt 18 år kastet hun hijaben. Men det var først da hun som 23-åring uttrykte støtte til LHBTQ-rettigheter på Facebook at det ble virkelig tøft.
– Da fikk jeg veldig mye hat fra mennesker jeg vokste opp med. Det var vanskelig, medgir hun om stormen av trusler og trakassering som fulgte.
Hun la spesielt merke til at hatet ikke kom fra personer hun som muslim var blitt rådet til å holde en viss distanse til.
I stedet kom hatet fra hennes eget miljø. Fra hennes eget religiøse fellesskap.
- Les også: HEF: – Skeives rettigheter er truet (VG)
# Fant ikke rom for tankefrihet i islam
Kay ble såret og følte seg ikke lenger velkommen i fellesskapet.
Opplevelsen ledet henne til å stille spørsmål ved flere tolkninger og praksiser innen islam. Hun studerte Koranen og de teologiske tekstene grundigere. Febrilsk lette hun etter en tekst eller et vers som åpnet for at man kan være uenige og likevel være venner. Noe som ga rom for tankefrihet innenfor det muslimske fellesskapet.
– Men jeg fant ingen slike vers, sukker hun.
Til slutt besluttet hun å forlate islam.
# Jakten på et fellesskap
Å bryte med sin religiøse tilhørighet beskriver hun som en smertefull prosess. Å bryte med troen blir av mange sett på som et av de største tabuene i islam. Zara Kay kaller seg likevel heldig som ikke ble utstøtt av sin nærmeste familie, selv om hun mistet kontakt med mange hun trodde stod henne nær.
Hun oppsøkte mer liberale miljøer på leting etter støtte og et fellesskap som delte hennes verdier. Men da hun delte sine opplevelser og kritiske perspektiver på de religiøse dogmene som hadde drevet henne vekk fra sitt tidligere miljø, ble hun i stedet beskyldt for å være islamofob.
Kay sier at hun ble sjokkert og skuffet over at grupper som tilsynelatende delte hennes verdier, tok avstand fra henne. Akkurat slik hennes tidligere muslimske fellesskap gjorde.
Hun gir fra seg nok et sukk.
– Vi må huske på at kritikk av religion og religiøs praksis ikke er det samme som hat mot mennesker og religionens utøvere.
# Mener høyreekstremister utnytter eks-muslimer
Kay legger ikke skjul på at hun følte seg isolert og ensom.
Samtidig ble hun kontaktet av miljøer som ønsket henne velkommen. Ekstreme anti-muslimske grupper ville gjerne invitere den tidligere muslimen inn i et nytt fellesskap.
– Mange av oss eks-muslimer føler oss ganske isolerte. Da ser man at høyreekstreme grupper prøver å utnytte sårbare mennesker som nettopp har forlatt religionen sin. De ønsker å fremme seg selv og sin anti-muslimske agenda, forteller hun.
– Men det var de liberale verdiene som tillot meg å studere i utlandet, møte mangfold og få utdanning. Jeg ble derfor ikke fristet, verken av de ekstreme islamske verdiene eller av de høyreekstreme verdiene jeg møtte i Vesten.
# Arrestert for blasfemi
Etter å ha fullført studiene i Australia opprettet hun Faithless Hijabi og ble en kjent menneskerettighetsaktivist. Gjennom den ideelle organisasjonen tilbyr hun støtte og nettverk for eks-muslimer, ivaretar deres mentale helse gjennom profesjonell terapi og veiledning, fremmer humanistiske og sekulære verdier, og kjemper for menneskerettigheter. Spesielt alles rett til å tro eller ikke tro, uten frykt for sanksjoner eller forfølgelse.
Zara Kay ble australsk statsborger, mens et jobbtilbud etter hvert ledet henne til London i Storbritannia. Hennes aktivisme for humanistiske og sekulære verdier ble like fullt lagt merke til i Tanzania. Da hun i 2020 besøkte familien ble hun arrestert for blasfemi.
– Jeg tror det var mitt gamle religiøse miljø som trakk i de trådene. Uheldigvis for dem så var jeg blitt utlending, så det ble vanskelig for dem å gjøre noe rettslig. Men hele greia var nok bare for å true meg, sier hun i dag.
# Misforstått og stemplet som islamofob
De siste to årene har hun bodd i Sverige. Også her har hun møtt de samme islamofobi-beskyldningene.
Det er dette hun beskriver som vanskeligst. Hun hadde trodd at særlig de som delte hennes verdier på den politiske venstresiden i mer sekulære og liberale land, ville være åpne for å lytte til hennes kritikk og forstå hennes perspektiv som eks-muslim.
– Selv som mørkhudet kvinne er det veldig irriterende å få det stempelet. Jeg kan bare tenke meg hvor mye verre det må føles for hvite mennesker som ytrer legitim islamkritikk.
# Mener venstresiden og humanister har et ekstra ansvar
Kay, som selv identifiserer seg med venstresiden i politikken, uttrykker bekymring for at humanistiske religionskritiske stemmer undertrykkes av grupper med samme verdier og som egentlig mener det godt. Spesielt på universiteter og i akademiske miljøer der fri tanke og kritisk debatt skal ligge til grunn.
– De har ofte de beste intensjoner, men i praksis knebles viktige diskusjoner om menneskerettigheter. Jeg mener at høyresiden har en fordel. Ettersom de allerede er blitt kalt rasister kan høyresiden fortsatt ta diskusjonen. På venstresiden derimot, så fort noen kalles rasist, drepes diskusjonen.
– Jeg mener det er opp til oss som identifiserer oss med venstresiden eller som liberale humanister å utfordre dette.
# Åpen og kritisk dialog fremmer toleranse
Kay understreker at hun ikke forsvarer hatefulle ytringer mot muslimer. Men hun mener at det er viktig å skille mellom legitim kritikk av religion og hat mot mennesker.
I stedet for å bruke begrepet islamofobi, råder hun til heller å fokusere på å bekjempe anti-muslimske fordommer. Dette innebærer å beskytte muslimer mot diskriminering og vold, men også å respektere retten til å kritisere islam.
– Vi trenger å kunne ha en åpen og kritisk dialog om religion, også islam, for å fremme toleranse og forståelse. Men vi kan ikke gjøre det hvis islamofobi-begrepet brukes til å kneble samtalen.
# Nytt Norgesbesøk
31. august er Zara Kay blant over 50 fritenkere fra hele verden som samles i Oslo til Celebrating Dissent 2024. Konferansen arrangeres i år av Dømmekraft og Ex-Muslims of Britain, og er den største samlingen i verden for eks-muslimer og deres støttespillere.
– Det er nettopp det jeg synes er fint med å være utenfor den religiøse tenkningen. Å være sammen med mennesker man kanskje ikke er enig med, men ha gode samtaler med og finne en form for tilhørighet med.
– Jeg tror vi i humanistbevegelsen absolutt kan bli bedre på å skape og opprettholde slike arenaer for folk som savner det fellesskapet de hadde da de var religiøse, sier Kay.
Blant talerne finner vi også Arnfinn Pettersen, seniorrådgiver innen ytringsfrihet og blasfemi ved Human-Etisk Forbund, en av sponsorene for årets konferanse. Han understreker at trosfriheten – alles rett til å velge eget livssyn – er en kjerneverdi i humanismen.
– Det inkluderer retten til ikke å tro og til å skifte livssyn. Derfor er arbeidet for å styrke rettighetene til ikke-troende mennesker med muslimsk bakgrunn viktig for oss, sier Pettersen.
Les mer om Celebrating Dissent 2024