Påske
Hva har en hare med påsken å gjøre? Og hvor kommer påskefeiringen fra? Her får du noen svar.
For mange handler påsken først og fremst om Jesu lidelse, død og oppstandelse, men den er mer enn en kristen høytid. I dag forbinder de fleste nordmenn påsken med påskeegg, kyllinger, gule blomster, familiehygge og ferie.
For ikke å glemme påskekrim og påskenøtter!
På samme måte som med julen er påsketradisjonene våre hentet fra ulike tider og kulturer. Men hvor startet tradisjonen med å feire påske?
# Hvorfor fremhever vi egg i påsken?
Når det gjelder eggenes tilknytning til påsken, er det mye som tyder på at det har en naturhistorisk forklaring.
Det er jo nettopp rundt påske at det kommer mange egg i naturen. I førindustriell tid, da hønene fortsatt ikke var et resultat av genforskning og store eggleggingssaler, la hønene flere egg enn ellers rundt påsketider. Det samme ser man i naturen hos andre fugler.
Flere mener derfor at tidspunktet rundt påske tidligere var tiden for en forårsfest som feiret naturens fruktbarhet. Og etter hvert som hønsehold ble mer vanlig i Norge ble også egg en naturlig del av feiringen.
I eldre tider spiste de ikke så mye egg, derfor var det stor høytid å få "påskeeggene". Denne tradisjonen har senere blitt tatt opp i jødedommen og kristendommen.
# Hvor kommer ordet "påske" fra?
Ordet påske kommer fra det hebraiske ordet pesach, som betyr "å gå forbi". Det henviser til historien om Moses som førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. Pesach er jødenes største fest, og det er herfra den kristne påsken har sitt opphav.
De som feirer den jødiske påsken begynner allerede i februar-mars med hovedrengjøringen. Det mest sentrale i denne rengjøringen er at ethvert spor av noe syrlig må fjernes. Legenden vil ha det til at kvinnene som hadde laget brød til flukten fra Egypt ikke fikk tid til å la dem heve. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza (usyret og uhevet brød) for å minnes denne begivenheten.
# Hva har påskeharen med påsken å gjøre?
Vår moderne påsketradisjon bringer også med seg en del snodige påfunn.
Den merkeligste av disse er utvilsomt påskeharen. Hvem som fant på denne naturstridige eggleggende haren vet vi ikke, men tradisjonen kan spores tilbake til Tyskland på 1800-tallet (og er muligens enda eldre).
Den gang ble barn oppfordret av sine foreldre til å lage små reder av mose, slik at haren i løpet av natten kunne legge sine egg i dem. Eggene som så ble funnet på påskemorgenen var gjerne fargerike og søte, ikke som de alminnelige hønseeggene.
Påskeharen ble senere en del av motivene for dekorering av de tyske pappeggene, og det er antakelig gjennom eksporten av disse at påskeharen fant sin vei til Skandinavia.
# Hvorfor leser vi påskekrim i påsken?
Påskekrim er antakelig en særnorsk tradisjon av forholdsvis ny dato, og kan føres tilbake til et sjeldent vellykket PR-stunt i 1923.
Da forlaget Gyldendal skulle lansere kriminalromanen "Bergenstoget plyndret inat!" satte de inn en annonse på forsiden av Aftenposten dagen før palmesøndag.
Handlingen i boka foregår 1. april, og derfor var annonsen utformet som en aprilspøk.
Mange lesere trodde toget faktisk var plyndret. Etter dette ble "påskekrim" et begrep.
# Hvorfor faller påsken på ulike datoer?
I dag feirer vi de fleste høytider på fastlagte datoer, men det gjelder ikke for påsken. Første påskedag kan falle på hvilken som helst dato mellom 22. mars og 25. april.
Årsaken er at påsken tar utgangspunkt i den gamle jødiske kalenderen, hvor hver nye måned startet ved nymåne. På kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det bestemt at også den kristne påsken skulle følge månens faser.
Hvis du vil regne ut når påsken faller, kan du bruke denne regelen: Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
(Denne regelen stemmer imidlertid ikke hvert år, da påsken regnes ut etter den sykliske fullmånen i stedet for den reelle, astronomiske fullmånen.)
# Påskefeiring for alle
Det finnes ingen oppskrift på en humanistisk påskefeiring, så humanister feirer nok påske omtrent som folk flest i Norge.
I dag markerer de fleste nordmenn påsken som en tid med fri og familiehygge, gjerne på fjellet, ved sjøen eller hjemme, mens andre markerer den kristne høytiden med tilhørende tradisjoner. Det som ofte er felles er at det pyntes med gult, man spiser godterier, og at mange ser påsken som en velkomst til våren.
Så vi ønsker deg en riktig god påske, hvordan du enn velger å markere den!