Hopp til hovedinnhold
Skjermbilde fra video om den utrolige historien om kirkens medlemsregister som viser en illustrasjon av en kirke og folkeregisteret.

Den utrolige historien om kirkens medlemsregister

I 2019 kjørte vi en kampanje som satt fokus på hvorfor så mange nordmenn har opplevd å måtte melde seg ut av kirken flere ganger før de lyktes.

Hopp til innhold

Hva skjedde?

På slutten av 90-tallet fikk statskirken beskjed om at den skulle opprette et digitalt medlemsregister. 

For å gjøre arbeidet lettere, bestemte staten at Den norske kirke ganske enkelt skulle få lov til å ta en kopi av hele folkeregisteret. 

Deretter startet arbeidet med å fjerne innbyggere som antagelig ikke var kirkemedlemmer fra det nye registeret. 

Innvandrere og barn- og barnebarn av innvandrere ble strøket. Det kan faktisk ha gjort at Kong Harald, som den gang var kirkens overhode, også ble fjernet fra registeret. 

Hans far, Kong Olav, og bestefar, Kong Haakon, innvandret jo til Norge. 

Utmeldte ble innmeldte

Mange oppdaget at de plutselig hadde blitt kirkemedlemmer mot sin vilje, selv etter at denne opprydningen var gjort.

Mange opplevde også at utmeldinger frem til 2015 ikke ble registrert, slik at de fortsatte å stå oppført i kirkens medlemsregister.  

En viktig årsak var at de ulike delene av kirken ikke snakket sammen. Hvis du meldte deg ut på hjemstedet ditt (som du var nødt til fram til 2016), ble utmeldingen ofte liggende på det lokale datasystemet og ikke rapportert oppover til det sentrale medlemsregisteret.   
 
Utrolig nok førte dette til at det ikke var uvanlig at man måtte melde seg ut av Den norske kirke både en og to og tre ganger! 

I 2016 lanserte kirken en utmeldingsløsning på nett. Da ble alt mye bedre, men fortsatt var det mange som til sin store overraskelse oppdaget at de stod som kirkemedlemmer. 

Hvorfor var denne saken viktig for oss?

For oss er det likebehandlingsprinsippet som gjelder.

Vi har derfor i alle år argumentert for at Den norske kirke må ha samme krav til innmelding og utmelding som alle andre. Innmelding må være aktiv og dokumentert, og alle må sikkert og greit kunne melde seg ut.  

Slik har det dessverre ikke alltid vært når det gjelder Den norske kirke. 

Fram til 2021 var det for eksempel et lovkrav at alle nyfødte barn i Norge skulle føres opp i kirkeregisteret som «tilhørig» hvis minst en av foreldrene var medlem i kirken. Dette skjedde uten at foreldrene fikk beskjed.  

Hvis barna ble døpt, ble de ført opp som fullverdige medlemmer. Hvis de ikke ble døpt, ble barna stående i kirkeregisteret som «tilhørige» fram til de ble 18 år. Disse «tilhørige» (til enhver tid rundt 130.000 mindreårige) ble regnet som fullverdige kirkemedlemmer i all statistikk.  

Mange av dem som feilaktig stod oppført som kirkemedlemmer uten å vite det (på grunn av medlemsrotet) fikk dermed også oppført sine barn som «tilhørige» uten å være klar over det.

Hva gjorde vi?

I 2019 klaget vi dette inn for Datatilsynet som et brydd på EUs personverndirektiv, GDPR. 

Det samme året lanserte vi en stor markedsføringskampanje for å gjøre nordmenn opplyste om at denne saken og at de kanskje var medlemmer av kirken uten av de var klar over det.

I 2021 kom det en ny felles lov om tros- og livssynssamfunn. Den gamle Kirkeloven ble avviklet. Da ble det heldigvis slutt på alt dette. Nå skal ikke lenger barn føres opp som «tilhørige» på denne måten. Dette var et viktig gjennomslag for oss.  

Medlemsregisterert til Den norske kirke har vært gjennom en lang prosess, fra å bli ansett omtrent som et felles folkeregister, til å bli sett på som et ordinært medlemsregister i en organisasjon det er frivillig å være med i. Vi er ikke helt i mål ennå.  

Vi arbeider for at denne prosessen skal fullføres. At stat og kirke skal skille helt lag, og at Den norske kirke, størrelsen til tross, skal sees på som et vanlig tros- og livssynssamfunn på linje med alle oss andre.