Hva har skjedd?
Da Islamsk Stat (IS) i 2014 gikk til angrep på jesidiene i Sinjar nord i Irak, fikk den lille religiøse minoriteten valget om å konvertere eller dø.
Menn ble skutt og kastet i massegraver, kvinner og jenter ble gjort til slaver for IS-krigere og deres familier.
Hundretusener ble drevet på flukt, mens nesten 6500 jesidier ble fraktet til IS-kontrollerte områder. Der ble de solgt som slaver, og kvinner og jenter ble seksuelt misbrukt og tvunget til å gifte seg med IS-krigere.
Hvorfor ble jesidiene angrepet?
Jesidismen er en religion fra Midtøsten, hovedsakelig utbredt blant etniske kurdere.
Jesidismen bærer i seg aspekter fra Zoroastrismen, Islam, Kristendommen og Jødedommen.
Guden Melek Taus – “påfuglengelen” – tilbes i form av en påfugl.
På grunn av denne unike miksen av religioner har jesidiene opp gjennom historien ofte blitt tatt for å være djeveldyrkere – og har gjentatte ganger vært ofre for forfølgelse.
Dette var også bakgrunnen for hvorfor IS forsøkte å utrydde den lille religiøse minoriteten i 2014.
Hvorfor engasjerer vi oss?
Jesidienes skjebne viser, i all sin grusomhet, hva den ytterste konsekvensen av religiøs ekstremisme kan innebære for annerledestroende.
En av våre hjertesaker er å jobbe for en verden fri for religiøs og kulturell undertrykking.
Men presset mot jesidiene kommer ikke bare utenfra.
Kamp mot religiøse tabuer og støtte til demokratisk organisering
Til nå har rundt 3000 jesidikvinner og -jenter kommet tilbake fra fangenskap. Traumene er omfattende, både for den enkelte, men også for jesidisamfunnet som helhet.
Men som dette ikke skulle være nok sliter mange jesidier med å bli akseptert tilbake i samfunnet etter de har sluppet fri.
Jesidismen er endogam, noe som betyr at det er forbudt å gifte seg utenfor gruppen. Dersom jesidier gifter seg utenfor jesidisamfunnet, anses de som å ha konvertert til sin ektefelles tro. Ingen kan dermed konvertere til å bli jesidi.
Disse strenge religiøse normene hindrer nå jesidikvinner i å bli akseptert, siden barna de har fått i IS’ fangenskap ikke regnes som fullverdige jesidier – men muslimer.
Hva gjør vi?
I etterkant av massedrapene søkte mange jesidier tilflukt i flyktningleirer i Kurdistan og behovet for krisehjelp har vært stort.
Norsk Folkehjelp og deres lokale partnere fikk i gang traumebehandling i utkant av leirene. Siden 2015 har vi støttet to lokale prosjekter i samarbeid med Norsk Folkehjelp.
Det første prosjektet jobber aktivt for å bryte tabuet rundt seksualisert vold og sikre at disse kvinnene og samfunnet de returnerer til frigjør seg fra skammen dette tradisjonelt innebærer.
Samtidig er det viktig at minoritetene selv bidrar i den demokratiske gjenoppbyggingen etter krigen.
Det andre prosjetet bidrar til demokratisk organisering for å fremme rettigheter, likestilling, dialog og reelt folkestyre i områder som har lidd under religiøs polarisering og undertrykking.
Hva kan du gjøre?
Vårt internasjonale arbeid mottar ikke offentlig støtte fra Norge.