Få 7 poeng

# Du trenger

• En mulighet til å på en tydelig måte vise antall poeng. Du kan skrive poengene på en tavle eller flip over, bruke projektor/skjerm, kuleramme eller liknende.
• Diverse utstyr som konfirmantene kan bruke i rommet, alt etter hva du har og hvor rotete du tåler at det blir, som f.eks. baller, racket/balltre/crocketkølle osv., bøtter, noe å helle oppi noe annet, som en vannkanne med vann og en bøtte eller en pakke mel og et desilitermål, ark og penner, post-it-lapper, kortstokk, brettspill ... Her er det fantasien og evnen til å rydde opp som setter grenser, men det går helt fint å gjøre dette med helt vanlige ting du har. Du kommer langt med penner, en kortstokk eller noen ark.

# Slik gjør du

Denne aktiviteten er først og fremst en lek, med et lite «faglig» poeng. Den kan for eksempel passe som første aktivitet på temaet kritisk tenkning (gjerne etter en kort energizer hvor alle har vært med).

Del 1, aktiviteten:

1. Sett opp rommet slik du ønsker på forhånd. Sett ut utstyret. Ta gjerne bort alt annet utstyr og konfirmantenes eiendeler hvis mulig. Aktiviteten passer særlig godt i starten av kurset, eventuelt rett etter en pause.
2. Spør om tre til fire av konfirmantene kan melde seg frivillig, eller plukk ut tre til fire konfirmanter. Disse skal være deltakere. Resten av gruppa er publikum.
3. Gjør klar en måte for å vise antall poeng. Skriv opp navnet på deltakerne. Sørg for at konfirmantene kan se dette tydelig. slik at de enkelt kan følge med på antall poeng. Du kan skrive på en tavle eller flipover eller liknende. Du kan også evt. ha en lydeffekt du spiller/lager hver gang de får poeng.
4. Forklar at de nå har én oppgave: Det er første konfirmant til å få syv poeng. Dette er den eneste forklaringen de får, der de står mellom for eksempel post-it-lapper, rulleskøyter eller gamle strømper.
5. Konfirmantene kommer garantert til å spørre hvordan de får poeng. Du må bare gjenta at de ikke får mer informasjon, de må prøve seg frem.
6. Hvis du har en gruppe du tror kan finne på å rasere hele rommet om de bare slippes løs, kan du si før de begynner at hvis de ødelegger noe eller søler, mister de poeng. Eventuelt kan du si at alt de roter må de selv rydde, og at de mister poeng hvis de ikke rydder etterpå.
7. Vær tydelig på når tiden starter: «Dere har fem minutter fra nå. Klar, ferdig, gå!»
8. Bestem på forhånd en handling som gir poeng. Det bør være noe som ikke inkluderer utstyret i rommet. Det kan f.eks. være hver gang en konfirmant sier et gitt ord eller sier navnet til en annen konfirmant, hver gang en konfirmant tar på sitt eget hår, hver gang en konfirmant tar på en annen konfirmant, hver gang en konfirmant bøyer seg ned, tar hendene over hodet, smiler/ler, sier «ehhh» eller lignende. Det funker best dersom dette er noe folk gjerne gjør ubevist og ofte. Konfirmantene skal altså ikke vite hva det er som gir poeng, men du må vite det.
9. Om de gjetter riktig handling, skal du ikke bekrefte dette.
10. Leken er over når en konfirmant har fått syv poeng, og vinneren kan utropes.
11. Om du har flere grupper, la de vente ute og rydd rommet mellom hver gruppe.
12. Dersom det er rotete, må dere nå rydde opp før del to.

NB: Det er dessverre bare en liten del av gruppa som får deltatt i dette. Du bør derfor oppfordre publikum til å være aktive. De kan blant annet observere, gjette seg fram til hva som gir poeng, gi tips til deltakerne, heie og så videre. Dette bør sies tydelig før du starter konkurransen.

Del 2, samtale og forklaring:

1. Det er naturlig at de har litt behov for å snakke om det de akkurat har gjort. Du kan spørre litt om hva de synes, hvordan det føltes, om de skjønte hva som ga poeng osv.
2. Denne øvelsen skal illustrere et poeng. Denne delen handler om at du får en mulighet til å forklare årsak og virkning ved hjelp av det de akkurat har gjort. Pass på at denne delen der du forklarer litt om årsak og virkning ikke blir for lang. Dette skal ikke være fem minutter med øvelse og så et 30 minutter foredrag. Du kan forklare det som står i de neste punktene på ca. fem minutter.
3. Forklar at når noe skjer, kan det være vanskelig å forstå hva som er årsaken til at det skjer. I dette tilfellet fikk de poeng, men det var vanskelig å vite hvorfor, hva som var årsaken til at de fikk poeng. I noen tilfeller er det ganske tydelig, for eksempel hvis man spiller bowling og kjeglene faller, så er det bowlingkula som velter kjeglene, eller for eksempel hvis man sparker tåa i stolbeinet, er det derfor man får vondt. Men andre ganger kan det være flere ting som skjer samtidig, som for eksempel i det de akkurat gjorde, og da er det vanskeligere å finne hva som er årsaken til hva.
4. Vi mennesker tror ofte at hvis en ting skjer først og en annen ting skjer etterpå, så er det den første tingen som er årsaken til at den andre skjer. Hvis vi sparker i stolbeinet og får vondt i tåa, så er sammenhengen klar, men hva hvis vi får vondt i tåa og så drikker en spesiell te, og så blir tåa bra igjen. Kan vi da vite at det var teen som gjorde tåa bra igjen? Eller ville den kanskje blitt bra igjen uansett om man drakk te eller ikke? Det kan vi ikke vite sikkert.
5. En av de vanligste feilene vi mennesker gjør er at vi tror at fordi en ting skjer før en annen, så er den første årsaken til den andre. Konfirmantene opplevde sikkert at de gjorde noe, fikk poeng og tenkte at de hadde funnet ut hvordan de fikk poeng, men så tok de feil. De hadde misforstått eller ikke fått med seg årsaken (handlingen) til at de fikk poeng (virkningen).
6. Hvis vi skal finne ut hva som er årsaken til at noe skjer, så må vi systematisk teste det. En av tingene som mest sannsynlig skjedde i rommet var at flere konfirmanter gjorde flere ting samtidig. Konfirmantene kunne funnet ut av det hvis de systematisk prøvde en ting om gangen. Hvis de fikk poeng kunne de fått alle til å stå helt stille og så testet en og en ting systematisk for å se om samme handling fikk samme resultat. Hvis man isolerer mulige forklaringer og tester flere ganger under samme forhold og får samme resultat hver gang, begynner man å nærme seg å finne riktig årsak.
7. I virkeligheten kan det være veldig vanskelig å finne ut av hva som er årsaken til hva, fordi det kan være vanskelig å isolere, vanskelig å teste kontrollert en ting om gangen. Virkeligheten er rotete, og derfor vanskeligere å undersøke.