Hopp til hovedinnhold

Fremtidsmaskinen

Vi bygger en levende fremtidsmaskin! I denne fysiske øvelsen erfarer vi hvordan negative identiteter saboterer fellesskapet, før vi rister dem av oss og skaper et maskineri drevet av samarbeid og optimisme.

Detaljer

Materiell og hjelpemidler

Mål

  • Vise i praksis hva humanisme er: At det er vi mennesker som sammen har ansvaret for å bygge et godt samfunn og en god fremtid.
  • Bevisstgjøre hvordan «merkelapper» og fastlåst identitet (f.eks. «jeg er for kul til å bry meg») hindrer oss i å ta gode valg.
  • Skape fremtidsoptimisme gjennom fysisk samarbeid og mestring.

# Du trenger:

  • Utskrift av identitetskortarket (med de røde og grønne kortene)
  • Saks
  • God gulvplass (skyv gjerne bord og stoler til side)

# Forberedelser:

  • Print ut identitetskortarket.
  • Klipp opp kortene før økten starter slik at du har én bunke med røde kort (negative identiteter/forsvarsmekanismer) og én bunke med grønne kort (humanisme/optimisme) klare til utdeling.

# Slik gjør du:

  1. Introduksjon (5 min): Introduser temaet kort. Humanisme handler om at vi mennesker har ansvaret for å forme verden. Fremtiden er ikke bestemt på forhånd – det er vi som bygger den! Men ofte lar vi vår egen «identitet» (hvem vi tror vi er, eller hva andre tenker om oss) stå i veien for å gjøre de gode tingene.
    1. Her kan man også vurdere å vise videoen How can I be happy? (Humanists UK)
      • Etter filmen kan du trekke frem hovedpoenget: Siden vi har dette ene livet, er det opp til oss mennesker å bygge et godt samfunn sammen – gjennom å være kreative og knytte bånd.
      • Dette gir en naturlig overgang til å si:
        "Akkurat dette skal vi teste i praksis nå. Vi skal bygge en maskin sammen..."
  2. Den dysfunksjonelle maskinen (15 min): Be alle stille seg i en stor sirkel på gulvet. Del ut ett "rødt kort" (begrensende identitet) fra bunken til hver person. De skal leve seg inn i denne rollen.
    • Forklar øvelsen: «Vi skal nå bygge Fremtidsmaskinen i midten av ringen! Én person starter med å ta ett skritt frem mot midten, samtidig som de lager en repeterende mekanisk bevegelse og en lyd. Nestemann tar også et skritt frem, og 'hekter' seg på med en ny bevegelse og lyd. Slik fortsetter det til alle har tatt et skritt inn og er koblet på den store maskinen i midten.»
    • Haken: De må bygge maskinen mens de lar seg styre av det røde kortet sitt. Den som "er for kul" tar kanskje bare et bittelite, slapt skritt frem og vrikker litt på hånda. Pessimisten sukker tungt i stedet for å lage en maskinlyd.
    • Fullfør: La maskinen bygge seg ferdig i midten. Den vil sannsynligvis bli hakkete, lavmælt og lite velfungerende. Rop "FRYS!".
  3. Kort refleksjon på gulvet (5 min): Spør maskinen mens de står der: Fungerer denne fremtidsmaskinen bra? Hvorfor ikke? Poengter at når alle tviholder på sine egne begrensende roller, får vi ikke bygget noe sterkt sammen.
  4. Vi prøver på nytt! (15 min): Be alle riste løs. Samle inn de røde kortene, og del ut de "grønne kortene" fra den andre bunken i stedet.
    • Nå skal Fremtidsmaskinen bygges i midten av sirkelen på nytt! Denne gangen skal de styres av det grønne kortet. Nå må de tørre å by på seg selv, samarbeide og ta ansvar for at maskinen blir storslått.
    • Bygg maskinen ved at én og én tar et skritt frem mot midten igjen. Oppmuntre dem til å bruke store bevegelser, koble seg visuelt eller fysisk sammen med maskineriet foran dem, og lage kule lyder. La maskinen gå for fullt i et minutt før du roper "FRYS!".

      Applaus!

# Plenum og felles refleksjon (10–15 min):

Sett dere i en sirkel og snakk om det dere nettopp gjorde.

Bruk gjerne disse spørsmålene for å få i gang praten:

  • Hva var den største forskjellen på runde 1 og runde 2?
  • Hvilke «røde kort» tror dere er vanligst at ungdom gjemmer seg bak i virkeligheten? Hvordan hindrer slike roller oss i å gjøre gode ting for samfunnet og klimaet?
  • Hvilken forskjell gjør det å ha en positiv tilnærming til det man gjør?
  • Hvordan kan vi i hverdagen bli flinkere til å kaste de "kjipe merkelappene" våre, og heller være fremtidsbyggere?

Andre litt større/dypere spørsmål som kan tas inn i diskusjonen:
Her kan det vurderes om plenumdiskusjon er best, eller om man vil snakke sammen i par/grupper

  • Hvis dere skal være helt ærlige: Hvilken av de "røde maskene" er det lettest å gjemme seg bak når dere kjenner dere utrygge i en ny gruppe? (Er det f.eks. å ta på seg "for kul til å bry seg"-maska, eller kanskje "den usynlige"?)
  • Hvorfor er det egentlig så skummelt å være den som engasjerer seg 100 % og byr på seg selv? Hva er det vi innerst inne er redde for skal skje?
  • Er det noen situasjoner i hverdagen hvor dere føler at dere må ha på en maske for å passe inn?
  • Tenk på de grønne kortene (Lytteren, Energibomben, Støttepilaren, Problemløseren osv.). Hvilken av disse føles mest som deg når du har en skikkelig god dag og er trygg på dem rundt deg?
  • Hvilken av de grønne egenskapene skulle du ønske at du turte å bruke litt oftere?
  • Har du noen gang opplevd at én person i et rom (i klassen eller på trening) plutselig tør å være skikkelig "grønn" og engasjert? Hva skjer med resten av gruppa da? (Svar man gjerne vil frem til: At mot og engasjement smitter).
  • Hvis hele vår generasjon bare spilte "for kul til å bry seg"-kortet eller "pessimisten", hvordan ville verden sett ut om 20 år?
  • Det krever mot å være en fremtidsoptimist og bygge samfunnet. Hva kan vi gjøre i akkurat denne gruppa for at alle skal føle seg trygge nok til å kaste de røde kortene og være seg selv?
  • Hvis du vil gjøre det enda mer personlig, men ufarlig, kan du be dem lukke øynene i ett minutt. Si: "Tenk inni deg på en gang du lot vær å gjøre noe bra fordi du var redd for hva andre skulle tenke. Tenk så på en gang du turte å kaste maska, og hvor bra det føltes. Pust inn, pust ut, åpne øynene." Det setter ofte en veldig fin, reflektert stemning i rommet!