Hopp til hovedinnhold

Hvilken historie er sann?

Kursleder forteller tre historier om seg selv, hvor en er løgn.

Detaljer

  • 📖
  • 🕙
    5-20 min
  • 5-25 deltakere
  • Ingen forberedelser
  • Lavt tempo
  • Ingen bevegelse
  • 📕
    Lett faglig tyngde

Mål

  • Konfirmantene skal reflektere rundt hvordan vi kan vite om noe er sant.
  • Formidle at kritisk tenking har noe hverdagslig over seg, det er ikke kun i møte med de store konspirasjonsteoriene at vi utøver kritisk tenkning

# Du trenger

  • Tavle og kritt el.
  • Tre historier om deg selv/med utgangspunkt i egne erfaringer.

Eksempelhistorier (utbroder gjerne når du forteller):

  • Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg så lyst på briller at jeg løy på synstesten
  • Da jeg var Humanistisk konfirmant (den gang borgerlig) så hadde vi lekser, og kurset ble avsluttet med en prøve om Humanisme og Human-Etisk Forbund.
  • Da jeg gikk på videregående skole var jeg med i en ungdomsbedrift som arrangerte en halfpipe snowboard konkurranse.

NB! En av historiene skal være usanne. Det er fint hvis det er litt vanskelig å avgjøre hvilken som er usann. Konfirmantene er nysgjerrige på kurslederen sin, det er følgelig stor sannsynlighet for at dette vekker deres oppmerksomhet. Det kan for øvrig være lurt å tenke litt igjennom hvilke historier du bruker, de kommer antakeligvis ikke til å glemmes.

# Slik gjør du

  1. FASE 1 - ANSLAG: Be konfirmantene følge godt med på historiene du skal fortelle. Fortell at du vil komme tilbake til historiene senere på kvelden.
  2. Fortell konfirmantene de tre historier du har forberedt. Fortell alle de tre historiene med like stor overbevisning, husk at konfirmantene ikke skal vite at en er usann før senere i opplegget.
  3. FASE 2 - KILDER: Spør konfirmantene: Hvilke kilder har vi til informasjon? - Noter forslagene på tavla.
    Antageligvis/forhåpentligvis kommer forslag som dette: tv, internett (blogg), aviser, venner, kursledere, lærere, foreldre etc.
  4. Fortell: Alle disse kildene forteller oss historier. Det kan være historier som de jeg fortalte, der det er jeg (kurslederen) som er fortelleren. Eller det kan være historier på tv, hvor for eksempel en nyhetsoppleser/programleder er fortelleren. Det kan også være historien en venn forteller om hva han/hun gjorde i helga.
    Noen historier er lettere å tro på enn andre, og noen ganger kommer det an på fortelleren. Er det noen av kildene/fortellerne (pek på de som er skrevet opp på tavla) dere stoler mer på enn andre? Hvem? Skriv ned alle forslagene til konfirmantene på tavla.
  5. FASE 3 - AVSLØRINGEN: Fortell konfirmantene at en av de historiene du fortalte innledningsvis er usann – hvilken?
  6. Spør konfirmantene om forslag til hvordan de kan finne ut hvilken historie som er sann?
    Eks. på svar du forhåpentligvis vil få: stille spørsmål, gå i detaljer, kreve bevis.
  7. Spør konfirmantene: Hadde dere visst at en av historiene var usanne hvis jeg ikke hadde sagt det?
  8. Snakk med konfirmantene: Sett bort ifra nå, har dere noen gang blitt lurt? Hvordan føltes det?
    Be konfirmantene snu seg mot sidemannen i et par minutter (to eller tre konfirmanter sammen) og se om de kommer på eksempler der de er blitt lurt, og snakke litt om hvordan det føltes.
  9. Spør om noen vil dele eksemplene de snakket om. Hvis ingen erindrer å ha blitt lurt, eller hvis det passer seg sånn, trekk frem 1. april, og hvor skeptiske vi er til all informasjon fra alle kilder på denne dagen. Bruk historiene som utgangspunkt for en samtale om hvordan man kan komme til bunns i om en historie er sann.
  10. FASE 4 - HVA ER KRITISK TENKNING:
    Gi konfirmantene en kort innføring i hva kritisk tenkning er ved å ta utgangspunkt i det å bli lurt.
    Å bli lurt vil ofte være et steg mot det vi kaller kritisk tenking. Vi vil ikke bli lurt igjen.
    Hva vil det si å tenke kritisk? NB! Ikke det samme som kritikk.
    Kritisk tenking utvikles ofte gjennom erfaring. Dere har kanskje lært dere å være litt mer skeptiske/spørrende til historiene jeg forteller? Øvelsen med de tre historiene var en øvelse i kritisk tenking.
    Kritisk tenking handler om å søke bevis for det som fortelles, å søke flere uavhengige forklaringer på samme fenomen/historie/tema/sak – er det flere som hevder det samme?