Hopp til hovedinnhold

Konfirmantenes innrømmelser

Konfirmantene tar stilling til personlige påstander, inspirert av «En innrømmelse».

Detaljer

  • 📖
  • 🕙
    5-20 min
  • 5-25 deltakere
  • Ingen forberedelser
  • Lavt tempo
  • 👋
    Litt bevegelse
  • 📕
    Lett faglig tyngde

Mål

Gi konfirmantene innsikt i egne opplevelser og adferd.

# Du trenger

  • Tenk på det!

# Slik gjør du

  1. Les først teksten «En innrømmelse» i Tenk på det! (s. 105) høyt for konfirmantene. Her får konfirmantene høre en kjent forfatter snakke åpent om sider av seg selv han ikke er så fornøyd med, og ting han synes er vanskelig. Det er et godt bakteppe for resten av øvelsen, hvor konfirmantene får ta stilling til elementer hentet fra teksten. 
  2. Be alle konfirmantene om å reise seg. Du som kursleder kommer med utsagn, og så skal konfirmantene plassere seg på en linje som utgjør en skala, ettersom hvor enige eller uenige de er i påstandene. For hver påstand hører du med noen av konfirmantene hvorfor de har plassert seg der de står. Pass på å vær litt varsom når du spør konfirmantene hva de tenker: de fleste har lyst til å begrunne sitt ståsted, men for noen kan det være litt vanskelig. I løpet av påstandene må du passe på at alle konfirmantene blir spurt, slik at alle får muligheten til å si noe. Prøv gjerne å få til en diskusjon mellom konfirmantene. Det er helt greit å være uenig om disse utsagnene, så lenge man respekterer hverandres ståsteder. 
  3. Etterpå kan du som kursleder snakke litt om sammenhengen mellom å innrømme feil eller skifte mening og kritisk tenking. Å tenke kritisk innebærer å la det man mener være informert av fakta, av den beste kunnskapen man har. Det er vanskelig hvis man alltid holder på de oppfatningene man har. Les gjerne intervjuet med Marit Simonsen i Tenk på det!,  der hun sier: "Hvis vi skal lære nye ting, må vi ta vare på det som stemmer og ta bort det som er feil. Hvis man tviholder på det som er feil, kommer man ikke videre. Da lærer man ikke noe nytt."

# Utsagn

  • Jeg kan iblant også være besserwisser og synes det er vanskelig å innrømme når jeg ikke vet noe.
  • Jeg synes det er vanskelig å si unnskyld.
  • Jeg synes det er vanskelig å si at jeg har tatt feil.
  • Jeg synes det er lettere å si unnskyld til en venn enn til en fremmed.
  • Jeg synes man aldri bør si unnskyld hvis man ikke mener det.
  • Det er viktigere for meg å lære av feilen jeg har gjort enn å si unnskyld.
  • Diskusjoner bør handle om å lære noe heller enn å ha rett.
  • Hvis jeg hører et godt motargument, er det lett for meg å skifte mening.