Når identitet blir politisk (Temakurs: samfunn og politikk)
Konfirmantene jobber med korte, realistiske samfunnssituasjoner der identitet står i sentrum for politiske diskusjoner. Øvelsen viser hvordan identitet ikke bare er personlig, men også noe samfunnet diskuterer, regulerer og tar stilling til gjennom politikk, lover og offentlige debatter.
Detaljer
-
📖
-
🕙20-40 min
-
1-25 deltakere
-
✄Litt forberedelser
-
⏳Lavt tempo
-
✋Ingen bevegelse
-
📕Middels faglig tyngde
Mål
- Forstå hvordan identitet kan bli et politisk spørsmål
- Utforske spenningen mellom personlig frihet og samfunnets regler
- Reflektere over hvordan politiske beslutninger påvirker hverdagen til unge
- Trene på å uttrykke egne meninger og lytte til andres perspektiver
# Du trenger
- Situasjonskort (én per gruppe)
- Ark og penner til notater
- Eventuelt tavle/flipover
# Slik gjør du
- Del konfirmantene inn i grupper på 3–5.
- Hver gruppe får ett situasjonskort.
- Gruppen diskuterer:
- Hva handler situasjonen egentlig om?
- Hvilken del av identiteten står på spill?
- Hvem har makt i situasjonen?
- Er dette først og fremst personlig – eller politisk?
- Gruppene presenterer kort sine tanker i plenum.
- Kursleder samler trådene og viser hvordan identitet ofte blir en del av samfunnsdebatten.
# Situasjonskort (forslag)
- En skole vil forby bestemte klesplagg for å “skape ro og orden”.
- En ungdom ønsker å bytte navn i offentlige systemer.
- En kommune vil fjerne et pride-flagg fra rådhuset.
- En elev vil bruke religiøse symboler på skolen.
- En ungdom vil bruke dialekt i en formell sammenheng.
- En offentlig debatt handler om hvilke pronomen som skal brukes.
- En skoleklasse diskuterer om nasjonalsang skal synges på arrangementer.
- Skolen vurderer å innføre felles kleskode for alle elever.
- En ungdom vil bruke et annet navn enn det som står i folkeregisteret på skolelister.
- En skoledebatt handler om det skal være tillatt å bruke cap eller hette i timene.
- En elev blir bedt om å “tone ned” dialekten sin i muntlige presentasjoner.
- Kommunen diskuterer om ungdomshuset skal henge opp Pride-flagg hele året.
- En ungdom vil ikke stå under kjønnsinndelte aktiviteter i gym.
- En elev vil bruke religiøse symboler synlig på skolen.
- Skolen ønsker å feire nasjonaldagen på én bestemt måte og alle forventes å delta.
- En ungdom vil bruke kjønnsnøytrale pronomen, men lærere er usikre på hvordan de skal forholde seg til det.
- En klasse diskuterer om det er greit å bruke politiske symboler på klær eller sekker.
- En ungdom føler press til å være “norsk nok” i språk og oppførsel.
- Et elevråd foreslår å fjerne kjønnsdeling i garderober, men møter motstand.
- En ungdom vil uttrykke identiteten sin gjennom sminke eller klær som bryter med kjønnsnormer.
- En offentlig debatt handler om hvilke flagg som skal få vaie på offentlige bygg.
- En ungdom opplever at lærere uttaler navnet deres feil, selv etter å ha blitt korrigert.
- En elev ønsker å bruke morsmålet sitt i friminuttene, men blir møtt med negative kommentarer.
- En skole vurderer å samle alle elever under én felles “kulturdag”.
- En ungdom føler at karakterene deres påvirkes av hvordan de ser ut eller uttrykker seg.
- En kommune vil fjerne kjønnsmarkering fra offentlige skjemaer.
# Tips til kursleder
- Hold fokus på refleksjon, ikke debatt om “riktig svar”.
- Hvis diskusjonen blir fastlåst, spør:
«Hvem blir påvirket av dette?»
«Hvem bestemmer?»
«Hva skjer hvis vi bytter perspektiv?» - Minne om at identitet kan være sammensatt og endres over tid.