Spå fremtiden
Konfirmantene spår fremtiden til personer og diskuterer forutbestemthet.
Detaljer
-
📖
-
🕙20-40 min
-
1-25+ deltakere
-
✄Litt forberedelser
-
⏳Lavt tempo
-
✋Ingen bevegelse
-
📕Lett faglig tyngde
Materiell og hjelpemidler
Mål
- Konfirmantene lærer om en viktig humanistisk tanke, at det ikke finnes en skjebne og at vi er frie til å forme våre egne liv.
- De får økt bevissthet om egne tanker knyttet til om det finnes en skjebne og om livene våre er forutbestemte.
# Slik gjør du
- Fortell konfirmantene at de nå skal få i oppgave å spå fremtiden.
- Del konfirmantene inn i par. Gi hvert par tre personkort. (Eventuelt flere hvis du ønsker å gjøre øvelsen litt lengre.) Det gjør ikke noe at flere par har de samme kortene. Sørg for at personkortene hvert par får er litt forskjellige.
- Oppgaven er å spå fremtiden til personene som er beskrevet på kortene. Hvor er de om fem til ti år? Hva skjer i livene deres? Hva forandrer seg i livene deres og hva forblir det samme?
- Ta en liten runde i plenum om hva de har funnet på. Du behøver ikke gå gjennom hva alle parene har funnet på om alle sine tre personer, for det kan ta mye tid.
- De kan fortsette å sitte i par for å tenke litt på noen spørsmål. Så kan man eventuelt ta en diskusjon i plenum etterpå.
- Du kan ta en oppsummering av dette i plenum, og også snakke litt om det som står i humanistmanifestet. Humanister er enige om at det ikke finnes noen skjebne, fordi det er ingen større kraft eller gud(er) som kan bestemme over hvordan livet til menneskene blir. Det er imidlertid opp til konfirmantene å finne ut av hva de selv tror.
# Tips: I par kan de diskutere følgende spørsmål:
- Tror de at det finnes noen skjebne, at noe er «meant to be», at det er forutbestemt hva som skal skje i livene våre? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvis de tror det, hvem er det i så tilfelle som bestemmer?
- Er det bare opp til oss selv hvordan livene våre blir? Kan noe annet påvirke hvordan livene våre blir? I så tilfelle hva, og hvor mye?
- Hva tenker de om at vi er frie til å finne mening i egne liv og fylle livene våre med det vi selv ønsker? Føler de seg frie, eller er denne friheten et press om å få perfekte liv?