Hopp til hovedinnhold

Usynlig og selvlysende

Hvordan føles det når alle bare ser én side av deg?

Detaljer

  • 📖
  • 🕙
    20-40 min
  • 5-25 deltakere
  • Litt forberedelser
  • Lavt tempo
  • Ingen bevegelse
  • 📕
    Tung faglig tyngde

Mål

Konfirmantene får tenke gjennom hvordan vi som mennesker er sammensatte, og hvordan det kan føles å bare bli sett for en side av seg selv.

# Du trenger

  • Ark
  • Penner
  • Tavle
  • Tenk på det!

# Slik gjør du

1. Konfirmantene skal hver for seg lage en liste på 7 (eller et annet passende antall) punkter med identitetsmarkører, altså 7 punkter som de synes sier noe om hvem de er. Det kan være kjønn, alder, nasjonalitet, bosted, interesser osv. Du kan si på forhånd at de ikke skal lese opp lista si foran alle etterpå. De kan få litt hjelp underveis, for eksempel kan du be dem tenke på en setning som begynner med «Jeg er…» eller «Jeg liker …». Det må være mer grunnleggende enn «Jeg liker pizza», men det kan gjerne være «Jeg liker å lage mat» eller «Jeg har lyst til å bli kokk».  

2. Snakk litt rundt listene etterpå, uten at noen må lese opp hele lista si. Spør om de forskjellige punktene på listen har noe å si for hvem de er? I så fall på hvilken måte? Her kan man gjerne diskutere de punktene som mange har litt mer. Hva har det å si for hvordan vi ser verden og hvordan andre ser på oss at vi er norske? Eller hvor gamle vi er? 

3. Nå skal de stryke det punktet de synes er minst viktig for hvem de er, det de synes minst beskriver dem. Når alle har gjort det, får de beskjed om å stryke et til. Dette skal de gjenta til de står igjen med bare et punkt. (Ikke be dem velge det viktigste og stryke alle andre, men la dem stryke ett og ett.) 

4. De som vil kan dele det punktet de står igjen med. Så skal de i par/små grupper eller i plenum svare på eller diskutere noen spørsmål:  

  • Er dette ene punktet dekkende for hvem du er? 
  • Hvis dette er alt noen får vite om deg, vet de da hvem du er? Hva får de ikke vite? 
  • Hvordan ville det føles hvis andre så bare denne ene delen av dem og antok ting om dem ut fra dette? «Åja, du er 14 år, da liker du sikkert…» eller «Hvis du er gutt, da synes du sikkert at...»  

Her kan man også komme inn på det med rykter: Hvis man for eksempel sprer rykter om noen på skolen, noen man ikke kjenner, så blir det kanskje sånn at det ryktet er den eneste tingen andre vet om den personen. Hvordan blir det for den personen å bli kjent med nye mennesker? Er det lett for folk å se flere sider av personen? Her kan man også starte en mer generell diskusjon om fordommer. 

5. Les så sitatet fra boka om å være usynlig og selvlysende (s. 132). Til kursleder: Sitatet er fra en forskningsrapport om seksuelle minoriteter med funksjonshemming. Det sikter til at man kan føle seg usynlig fordi man ikke har noen å speile seg i. Det finnes ingen politikere, ingen på tv, på film, i bøker, i offentligheten som man kan kjenne seg igjen i. Samtidig følte intervjuobjektet seg selvlysende, fordi å være en synlig minoritet gjør at man skiller seg ut, man kan ikke være en i mengden selv om man vil. 

6. Spør hva de tror det betyr. Hvordan føler man seg hvis man er selvlysende? Hva kan gjøre at man føler seg selvlysende? Kanskje de har opplevd å skille seg ut på en måte som føltes ubehagelig? Hvordan tror de det er hvis det som gjør at man skiller seg ut er noe man ikke kan velge? For eksempel å være den eneste med mørk hud i en klasse der alle er hvite. Eller å være den eneste på skolen som bruker hijab? Eller å sitte i rullestol, sånn at det er det første alle ser. Prøv å trekke linjer til den øvelsen dere har gjort: Er mennesker bare én egenskap? 

Hva kan menes med å føle seg usynlig? Her vil de mest sannsynlig si noe om å føle seg oversett. Du kan bruke som eksempel at fordi man er 14 år, og det er det første voksne ser, så blir man ikke hørt på.  

Her kan man komme inn på det med representasjon: At det er viktig å se folk man kan kjenne seg igjen i eller se opp til. For eksempel at noen kjærlighetshistorier på film er mellom to av samme kjønn, at en folkevalgt politiker også kan være ung, at man sender paralympics på tv, at en programleder på 17.mai-sendingen ikke har hvit hud.  

Det kan være fint å runde av med å snakke litt om at selv om vi alle tilhører grupper, og har noe til felles med andre i den samme gruppa, så er alle medlemmer av en gruppe også individer og forskjellige. Alle mennesker er sammensatte og har flere sider.

# Tips!

Konfirmantene kan komme til å dele ting om seg selv som kan være sensitive, eller at det er ting de ikke vil dele. De bør ikke presses til å dele noe de ikke vil om seg selv. Hvis de deler noe som er litt mer privat, så behøver ikke du som kursleder å starte en samtale om det eller problematisere.