Å planlegge ditt kurs; innhold, metode og variasjon

# Er dette et opplegg du trur de fleste konfirmantene vil like?

 

Vi ønsker at konfirmantene skal ha det gøy og/eller være engasjerte mesteparten av tida på kurs. Det hjelper ikke at du mener lærdommen/poenget med en øvelse er veldig viktig, hvis konfirmantene tydelig kjeder seg. Her gjelder det å være ærlig med seg sjøl, og ha evnen til å være fleksibel. Ikke tvihold på opplegg du liker, når det er tydelig at det ikke treffer konfirmantene. Her hjelper det selvfølgelig å kjenne gruppa si. Et opplegg som slo an veldig på ei gruppe, gjør ikke nødvendigvis det på alle grupper.

Alle konfirmantene på gruppa kan selvfølgelig ikke treffes like godt av alle øvelsene. Det er ikke krise at 2-3 konfirmanter kjeder seg på en øvelse, så lenge ikke de samme konfirmantene kjeder seg hele tida. Derfor bør du stille deg spørsmålet om dette vil treffe «de fleste» på gruppa de når du velger ut opplegg og øvelser. Når du ser på ei økt, eller kurset ditt som en helhet, kan du i stedet spørre deg om «alle typer konfirmanter får noe de liker» i løpet av økta eller kurset. Nøkkelen til å oppnå dette er selvfølgelig variasjon.

# Er kurset mitt variert nok?

Det er mange grunner til at det er viktig å variere innholdet på konfirmasjonskurset. For det første er konfirmanter som mennesker flest, nemlig veldig ulike. Ulike konfirmanter liker/treffes best av ulikt opplegg. Har dere heftige politiske eller filosofiske diskusjoner «hele tida» på kurs, vil et lite mindretall like det veldig godt, kanskje mange vil syns det er helt ålreit, men falle av etter hvert, mens noen faller helt av og får ikke noe ut av det. Akkurat sånn vil det nok også være hvis alt opplegg tar form av en fysisk konkurranse.

For det andre er ensidig opplegg kjedeligere enn variert opplegg. Med noen få unntak, vil de aller fleste mennesker synes repetitivt og lite variert opplegg er kjedelig i lengden. Alle former for brudd og variasjon vil hjelpe deg som kursleder å holde på oppmerksomheten, øke konfirmantenes tålmodighet og ikke minst glede av kurset.

En tredje grunn til at variasjon er viktig er at både konfirmanter og kursledere har godt av å komme ut av komfortsona si. «Flinkis»-konfirmantene har godt av å leke og vise versa. Kurslederen som først og fremst elsker å lede diskusjoner, kan også ha godt av å sette i gang rollespill.

Les mer om hvordan du kan skape variasjon i kurset her.

 

# Hjelper opplegget meg å nå målsetninga for humanistisk konfirmasjon?

Målsetninga for humanistisk konfirmasjon lyder som følger:

Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling.

Vi kan arbeide med denne målsetningen ved å fremme:

• Evnen til å tenke kritisk
• Evnen til dialog og til å se ting fra andres perspektiv
• Evnen til å reflektere over egne opplevelser, valg, verdier, handlinger og eget livssyn
• Evnen til å ta ansvar – for seg selv, medmennesker og fellesskapet

Det er svært viktig at du kan svare ja på spørsmålet om ditt kurs har bidratt til å nå denne målsettinga. Så å si alt opplegg du velger å ha med i kurset bør også bidra til dette. Unntaket her kan være lek og moro, for eksempel i form av energizere.

 

# Kan opplegget knyttes til et av de fem kjernetemaene?

De fem kjernetemaene for humanistisk konfirmasjon er; humanisme og livssyn, menneskerettigheter, etikk, kritisk tenkning og identitet. Det er svært viktig at dere har behandla alle disse temaene i løpet av kurset. Med unntak av lek og moro, skal også alt opplegget du velger ut kunne knyttes til minst et av disse temaene.

Les mer om oppsett og disponering av temaer på ditt kurs her.

 

# Hvordan nå målsettinga for humanistisk konfirmasjon

Målsettinga for humanistisk konfirmasjon er kanskje den viktigste føringa for hvordan kurset skal legges opp, og hvordan du som kursleder gjennomfører opplegget. Her finner du noen tips som kan hjelpe deg til å sørge for at ditt kurs er i tråd med målsettingen for humanistisk konfirmasjon.

Kurset skal skille seg fra skolen i både form og innhold. Konfirmantene deltar på et kurs, og du er deres kursleder. Det betyr at du skal lede dem gjennom diskusjoner og øvelser, opplegg og aktiviteter. Det er konfirmantene selv som skal være aktive og deltakende. Du skal legge rammene, og de skal fylle aktivitetene og diskusjonene med innhold, med veiledning fra deg.

Kurset er ikke undervisning. Kurset har ikke et pensum man skal «gå gjennom». Målet med kurset er ikke først og fremst at konfirmantene skal tilegne seg kunnskap (selv om de forhåpentligvis lærer noe nytt), men at de skal få større innsikt i egne holdninger og en større bevissthet om eget livssyn. De skal trene sin evne til refleksjon og til å stille spørsmål.

# Her er noen generelle tips til hva du kan ha i bakhodet når du planlegger kursøktene

# Ikke gi fasit

Det er ofte fristende å forklare hvordan ting er først, for deretter å stille spørsmål eller la konfirmantene gjøre oppgaver. Målet med kurset er at ungdommene skal tenke selv, reflektere og undre seg. Det er vanskelig hvis de allerede har fått alle svara.

Det er ikke farlig at du, som er en kunnskapsrik og voksen kursleder, bruker litt tid på å forklare vanskelige ting på en enkel og grei måte, men unngå å holde foredrag. Det går stort sett veldig fint å gå rett på en øvelse uten masse forklaring og meta-snakk i forkant, så kan heller poenget komme fram underveis eller etterpå. Det er heller ikke sånn at alt opplegg må forklares nøye etterpå. Mange kan da oppleve at underfundighet og ettertanke «snakkes i hjel». Noen øvelser kan bare få lov å stå igjen, uten meta-diskusjon, for så å leve fritt videre i konfirmantenes hjerner.

Pass på at du ikke alltid stiller spørsmål til alle i plenum med en gang. Da vil du fort oppleve at det er de samme konfirmantene som responderer hver gang. Du kan for eksempel gi alle penn og papir eller og gi dem et minutt til å skrive et svar helt på egenhånd, eller de kan bare tenke det ut aleine i stillhet. Deretter kan du la dem diskutere i grupper på 2, så i litt større grupper og deretter i plenum. Da får alle tid til å tenke litt, og mange flere vil delta. Det går selvfølgelig an å bruke bare et eller to av disse trinna.

# Konfirmantene skal være aktive

Målet med kurset er at konfirmantene skal tenke selv. Det er lettere å få til hvis de er aktive deltakere enn hvis de er passive tilhørere.

Jo større grupper som gjør en oppgave eller svarer på et spørsmål, jo mindre aktivitet blir det per person. Derfor er oppgaver i mindre grupper ofte nøkkelen til å få flere på banen.

De fleste øvelsene du finner i konf-ressurs legger opp til at konfirmantene skal være aktive. Bruk dem! Det kan kreve litt mer av deg som kursleder å bruke øvelser som gjør at konfirmantene flytter seg fysisk, men du får igjen for det!  Konfirmantene liker variasjon og de liker ofte opplegg som ikke innebærer å sitte og diskutere.

Du kan gjerne komme med faktaopplysninger, legge til og bygge videre på det konfirmantene sier, men du skal ikke være den som snakker mesteparten av tiden. Still gjerne spørsmål, helst av typen som skaper mer diskusjon. Vær en tydelig voksen og leder. Bare husk at konfirmantene bør ha ordet mer enn deg. Deres samlede taletid skal være større enn din.

# Gå fra det konkrete til det abstrakte

Mye av det som diskuteres i kurset er abstrakt. Hvis man begynner med å introdusere et tungt tema, for så å forvente at konfirmantene skal gå rett til å diskutere på et abstrakt nivå, kan man miste mange. Derfor er det lurt å begynne med så håndfaste og konkrete spørsmål som mulig, og når man har fått konfirmantene engasjerte, så kan man forsøke å diskutere på et mer generelt og prinsipielt nivå.

Å begynne med noe konkret er overkommelig. Bruk øvelsene du finner i konf-ressurs. Start diskusjoner med konkrete spørsmål konfirmantene har lett for å forstå.

Et eksempel: Konfirmantene kan først diskutere i grupper det konkrete spørsmålet «Er det er galt å lyve til en venn om at de nye skoene hens er fine når man ikke egentlig synes det?». Dette kan engasjere mange. Så kan man gå videre til å spørre om løgn alltid er galt eller riktig, noe mange vil ha en mening om. Så kan du gjøre det siste spranget til om man i det hele tatt kan og bør ha noen absolutte moralske regler. Åpner du med spørsmålet om man «generelt bør ha noen absolutte moralske regler», vil det i bestefall engasjere to av konfirmantene dine.

Det er vanskelig å gi korte og enkle råd til hvordan hver enkelt diskusjon kan løftes, fordi det ikke følger noen enkel oppskrift. Det avhenger av kursleders erfaring med å lede en diskusjon og erfaring med å formulere spørsmål slik at de ikke blir for vanskelige å svare på, men samtidig ikke er for ledende.

Hvis du som kursleder får til en mer prinsipiell og abstrakt diskusjon, må du regne med at du ikke klarer å få med alle konfirmantene dit. Noen ganger vil du oppleve at du ikke klarer å få med gruppa på mer abstrakte tankesprang i det hele tatt. I begge tilfeller er det greit å huske at mange konfirmanter har glede av å diskutere det konkrete. Å ta stilling til rett og galt i hverdagslige situasjoner, for eksempel om det er greit å lyve for å ikke såre en venn, eller andre liknende spørsmål, er en nyttig øvelse som har verdi i seg selv. Derfor er rådet uansett å begynne med det konkrete.

Les mer om hvordan en kan få til gode diskusjoner her.