Hopp til hovedinnhold

Hvordan håndtere ulike grupper

# Gruppedynamikk

Alle bør ha fått med seg at ulike ungdommer er like forskjellige som andre mennesker. Det som kanskje er litt mer pussig er at ulike grupper av ungdommer i sin helhet kan være minst like forskjellige. En skulle kanskje tru at i ei gruppe på 15 ungdommer skulle en statistisk sett ofte finne to nerder, en moroklump, en håndfull bråkebøtter, noen flinkiser, osv., og så blei alle grupper gjennomsnittlig nokså like.

Slik er det ikke. Som kursleder vil du fort merke at ulike grupper vil ha svært ulik gruppedynamikk. Dette påvirkes av mange forhold. I ulike deler av landet er det store forskjeller i hvilke verdier og kulturelle markører som gjelder, hva som gir høy status, og hvordan du skal oppføre deg for å være kul. Dette kan også variere fra skole til skole, og fra årskull til årskull.

Det vil si at du plutselig og tilfeldigvis, kan stå ovafor ei gruppe konfirmanter fra et sted eller en skole hvor merkeklær er veldig viktig, og hvor det er stor forskjell på de «kule» med høy status og «de andre». Neste gang møter du plutselig gruppa hvor de kule er de skoleflinke nerdene, og hvor det gir høy status å kaste seg over temaene du har forberedt. Deretter kan du møte gruppa hvor gutta har en konkurranse i å forstyrre opplegget ditt mest mulig.

Det er ofte en fordel å kjenne litt til «dagens ungdom», og enda mer spesifikt hvordan ungdommen er akkurat der du skal ha kurs. En skal selvfølgelig være forsiktig med å sette mennesker i bås, men når du etter hvert har møtt noen sosiokulturelt arketypiske konfirmanter (ingen nevnt, ingen glemt), veit du etter hvert litt mer hvordan du kan opptre i møte med disse.

Når det er sagt, kan også kursledere som «kulturelt kræsjer» med konfirmantgruppa røske litt opp i etablerte mønstre. Den utadvendte kurslederen med innvandrerbakgrunn i møte med den stille vestlandsgruppa, eller kurslederen fra Odalen med brei dialekt i møte med bærumskonfirmantene, kan utvide alles horisonter, og være akkurat det disse konfirmantene trenger.

Som i alle grupper mennesker vil det være konfirmanter med høyere og lavere sosial status innad i gruppa. Dette er selvfølgelig urettferdig, men dessverre umulig å rette opp i 100%. Dersom noen konfirmanter hever seg sjøl på en ufin måte på bekostning av andre, er det din oppgave som kursleder å slå ned på dette. Det er også din jobb å forsøke å trygge og løfte fram de konfirmantene som av ulike grunner er litt usynlige eller usikre.

I andre situasjoner har bare konfirmanter naturlig høyere eller lavere sjøltillit, sosiale antenner eller annet som gjør at de tørr å ta plass i gruppa mer naturlig, og ikke nødvendigvis på en «slem» måte. Poenget i denne sammenhengen er at du fort vil merke at enkelte konfirmanter er mer toneangivende enn andre, og har dermed en større påvirkning på de sosiale mønstrene i gruppa.

Det er vanlig å si at disse toneangivende «drar med seg» de andre. En toneangivende tullebukk, kan ofte føre til at flere konfirmanter tuller og tøyser mer enn de ellers ville gjort, en toneangivende bråkmaker kan gjøre at flere konfirmanter bråker mer, osv. Dette kan selvfølgelig også fungere positivt. En toneangivende konfirmant, som responderer positivt på opplegget ditt, vil kanskje føre til at mange i gruppa gjør det samme.

Det kan være lurt å prøve å skjønne hvem i gruppa di som er toneangivende. De kan være en snarvei til å endre på ting som ikke funker, eller til å spille videre på en styrke som allerede finnes i gruppa. Men pass på at disse toneangivende konfirmantene ikke får all oppmerksomheta di. Du skal også løfte fram de andre.

Det er ikke bare hvilke konfirmanter som kommer inn i gruppa som avgjør hvordan gruppa blir. Gruppedynamikken blir også til i møte mellom konfirmantene og deg, og formes av dere alle i løpet av kurset. Her har du mulighet til å påvirke mye, særlig i starten. Vær tydelig på hvordan du vil ha det, og etterlev dine egne idealer. Er du for eksempel uforberedt til første kurskveld, uklar i beskjedene dine, for streng eller for lite streng i starten, vil det også bidra (på negativt vis) til å sette tonen for resten av kurset. Klarer du tidlig å signalisere at du er forberedt, tydelig, strukturert, snill og samtidig myndig, vil det være ditt beste bidrag til å påvirke melodien videre.

I artikkelen «Å planlegge ditt kurs; innhold, metode og variasjon», kan du lese mer om hvordan du skaper variasjon i ditt kursinnhold, og hvordan du tilpasser blant annet det faglige nivået og typen aktiviteter slik at det passer best til din kursgruppe. I det følgende fokuserer vi heller på hvordan du får til god gruppeledelse med grupper som har ulik sosial dynamikk.

# Urolige grupper

Den kanskje mest «klassiske» utfordrende kursgruppa er den urolige/bråkete gruppa. I denne gruppa kan det være vanskelig å komme til orde eller gi beskjeder. Aktiviteter du forsøker å sette i gang og lede blir stadig avbrutt av forstyrrelser av ulik art. Kursledere vil ofte, i varierende grad, kjenne at de blir slitne av slike grupper, og at det krever mer av deg å gjennomføre det du har planlagt. Holder du på som kursleder noen år, vil du før eller sida komme borti denne gruppa.

Det første du må finne ut av er om bråket i gruppa de er innafor det man bør forvente av ei gruppe med 14-15-åringer, og det man som kursleder bør tåle. Konfirmantene er midt i pubertetens mest intense fase. Hjernene deres endrer seg i 100 km/t. Det er veldig vanlig at mange 14-15-åringer har mye uro i kroppen, eller «mark i ræva» om du vil. Dette er ikke bare veldig normalt, det er noe vi må forvente. Du må altså klare å identifisere det vi kan kalle «normalt støy». Dersom du nettopp har starta som kursleder, og ikke har mye erfaring med ungdom fra før kan dette være vanskelig, men det lærer du etter hvert.

Du må også finne ut hvor mye støy du tåler. Her er folk veldig forskjellige. Noen klarer å uforstyrra fortsette med det de driver med til tross for at det skjer mye annet, andre klarer det ikke (men husk at andre konfirmanter også kan bli forstyrra). Noen ønsker å holde kurset sitt i ro og orden, andre tåler at det bobler litt. Men uansett hvor grensa di går, går det ei grense et sted for hvor mye bråk som er greit. Hvis bråket gjør det krevende å holde kurset, er det for mye bråk.

Det er ingen fasitsvar eller garanterte løsninger på hvordan du ordner opp i problemene knytta til ei bråkete gruppe. Det følgende må derfor i større grad leses som tips eller forslag. Du må bedømme om du trur disse grepa vil funke på din gruppe. Lytt til magefølelsen, og ikke gjør noe du ikke har tru på eller som ikke passer med din personlighet.

Det mest generelle tipset vi kan gi til kursledere i møte med bråkete grupper er at de bør sette foten tydelig ned, på en hyggelig måte. Si klart ifra, vær til og med streng og bruk myndig stemme, om det er nødvendig. Så lenge du ikke blir rasende og roper, tåler konfirmantene at du sier fra på en tydelig måte. Faktisk vil mange føle at det er trygt at du setter tydelige grenser. De er jo faktisk fortsatt barn, som ofte gjerne vil teste hvor grensa går.

Husk at alt kan sies på en hyggelig måte. Ikke drit ut eller kjeft på konfirmanter, men gi dem heller en tydelig beskjed.  Du kan si «hysj», «vær stille» og til og med «hold kjeft!», så lenge du klarer å bevare et tydelig glimt i øyet. Men pass på mengden her. Det virker dumt om kursleder går og hysjer hele tida.

En vanlig situasjon er at du prøver å gi en beskjed, men at du ikke kommer til orde. Du hever stemmen, konfirmantene svarer ved å bråke mer. Du hever stemmen igjen, osv. Til slutt ender du opp med å stå å rope. Det er lite hensiktsmessig med en kursleder som står over lengre tid og roper til ei gruppe som fortsetter å bråke. For det første ser det dumt ut, for det andre vil du i praksis miste autoritet i en slik situasjon, og for det tredje er dette utrulig slitsomt for alle i lengden og for det fjerde har du kanskje bidratt til å eskalere situasjonen. I stedet for å stå og rope, kan det faktisk være lurt å ta en pause i beskjedene dine i en slik situasjon. (Det er greit å bruke høy stemme av og til, dersom det har effekt. Men pass på omfanget av dette. Det bør ikke være en vedvarende normalsituasjon. Du ønsker ikke å bli huska som den «ropete kurslederen»).

Et konkret triks kan faktisk være å bare fortsette å snakke med normal, ja kanskje til og med litt ekstra lav stemme, mens du later som at bråket ikke er der. Det syns noen ganger konfirmantene virker så pussig at de roer seg, og du får oppmerksomheta deres. Dette funker noen ganger, særlig hvis du har noen konfirmanter «på laget».

Du kan også bare stille deg opp med fingeren på nesa, handa på hodet, eller en annen pussig posisjon. Da vil kanskje flere og flere i gruppa lure på hva som skjer, og rette oppmerksomheten mot deg, og kanskje gjøre det samme. Når ca. alle sitter med fingeren på nesa, begynner du å gi beskjeder.

Et annet konkret triks som kan brukes dersom du ikke får bukt med bråket er følgende; Si til dem at «Nå setter jeg meg ned og er stille til dere er stille». Så setter du deg ned og stirrer på dem, til det er helt knyst stille. Når det er helt stille, fortsetter du som planlagt. Men ved det minste tegn til lyd, setter du deg bare rolig ned igjen og ser på dem. Dette gjentar du så mange ganger det er nødvendig. Dette tar litt form som en mental stirrekonkurranse. Etter hvert vil mange konfirmanter synes at dette er såpass rart, ubehagelig og/eller kjedelig, at de blir stille eller hysjer på hverandre. Dette er en slags måte å lure konfirmantene til å sjøl ønske at det skal være stille.

Tenk deg godt om før du benytter deg av dette virkemidlet. Det er jo litt «dramatisk», og det bør ha vært en del bråk før du går til dette skrittet. Ikke gjør dette på første kurskveld. Du bør først ha klart å vise dem at du er en trygg og god voksen😊 Har du først satt i gang dette, MÅ du stå i det. Trekker du deg og går videre mens du aksepterer at konfirmantene bråker, er alt håp om endring ute.

Som i mye annet du gjør, er det viktig at konfirmantene oppfatter deg som rettferdig og konsekvent når du slår ned på bråk. Har du sagt at alle skal være stille, må du si like tydelig fra etterpå til alle som bryter med dette, også om det er favorittgullungen din, som glømmer seg. Konfirmantene vil fort, og ofte med rette, plukke opp at du driver med forskjellsbehandling. Kursledere er også mennesker, og vil ikke klare å la vær å få seg favoritter og konfirmanter de liker mindre godt på gruppa si. I stedet for å ljuge for oss sjøl, bør vi heller være bevisste på dette, slik at vi kan motvirke forskjellsbehandling.

En annen viktig grunn til å være konsekvent er at konfirmantene i større grad vil respekterer regler som faktisk håndheves. Du kan ikke trylle bort bråk, men det beste du kan gjøre er å vise dem tydelig og konsekvent at bråk (utover normal tålegrense) vil bli slått ned på.

Noen ganger vil «hele gruppa» være bråkete. I andre tilfeller er det et mindretall av konfirmantene som bråker, eller som drar med seg andre på den bråkete oppførselen. Dersom dette er tilfellet, kan du gjerne ta disse til side, for eksempel i en pause, og snakke hyggelig til dem. Dersom oppførselen ikke bedrer seg, kan du lufte muligheten for å koble inn foreldre. Det er sjelden populært, og mange vil endre adferd når du spiller det kortet (NB: Aldri kontakt foreldre uten å ha drøfta dette med administrasjonen først).

Dersom den bråkete adferden dreier seg om enkeltkonfirmanter som bevist og systematisk saboterer kursopplegget er vi over i det vi må kalle uakseptabel adferd, og du må sette foten tydelig ned. Les mer her (kommer)

# Stille grupper

I den andre enden av skalaen finner vi de stille gruppene. Kurslederen forsøker å stimulere til aktiviteter og diskusjoner, men får lite eller ingenting ut av konfirmantene. De gjør kanskje akkurat det de må, men ikke noe mer. Kursleder klarer ikke å vekke engasjement ( i hvert fall ikke synlig engasjement), og klarer ikke å aktivisere gruppa i særlig grad. Blant erfarne kursledere er det en evig tilbakevendende diskusjon om de syns den bråkete eller stille gruppa er verst å være kursleder for.

Noe vil kanskje tenke at det egentlig er helt ålreit og lettvint med ei stille gruppe. Da kan jeg jo bare uforstyrra gjennomføre det jeg har planlagt… Dette er feil, og bryter med målsettinga om at konfirmantene skal være aktive deltakere på våre kurs.

Det kan være mange grunner til at ei gruppe er stille. De kan være usikre på hverandre, litt avventende til situasjonen, sjenerte, slitne etter en lang dag, eller de har rett og slett ikke blitt engasjert av opplegget ditt ennå. (Noen er jo også litt stille typer. Sjøl om de ikke uttrykker det tydelig, kan det av og til foregå mye på innsida av slike konfirmanter. Mange kursledere har blitt overraska over gode evalueringer etter kurs hvor konfirmantene har sittet der med «steinansikt».)

Grupper som er litt usikre på hverandre og litt avventende ved starten av et kurs er veldig vanlig, og dette vil ofte løse seg med enkle grep. Bruk mye tid til å bli kjent med gruppa. Det anbefales jo uansett at du setter av første økta til dette. Du kan også gjerne sette av tid til bli kjent-opplegg på de neste øktene dine.

Mange konfirmanter vil kvie seg for å si noe i plenum. Det er lov å pushe sjenerte konfirmanter litt forsiktig ut av komfortsona, men det er sjelden vellykka å tvinge fram en plenumsdiskusjon. Bare se for deg sjøl; hvor gøy syns du det er å plutselig bli spurt om noe foran alle på et møte eller foran mange kollegaer? Hva er egentlig oddsen for at du har tenkt ut et glupt svar på noe en annen plutselig måtte finne på å spørre om? Sett konfirmantene i stedet sammen i par, eller mindre grupper, og få dem til å diskutere der. Så kan dere heller høre etterpå hva de diskuterte. Da vil mange synes det er lettere å si noe.

Dersom det passer med personligheta di, pøs på med masse humor. I motsetning til i den bråkete gruppa, er det jo kanskje et poeng å jazze opp ting litt her. Ikke ta det personlig hvis de ikke ler høyt av humoren din. Stå i det. Det kan fortsatt hende de koser seg med dine morsomheter, og du bidrar uansett til å avvæpne situasjonen. Dersom du tør å «drite deg litt ut», by på deg sjøl og gjøre litt flaue ting, vil det kanskje skape trygghet for andre.

Vær villig til å endre på opplegg og metode. Dersom du merker at det du har planlagt over tid ikke funker for å engasjere konfirmantene, må du endre på det du har planlagt. Spør gjerne veilederen din, en annen erfaren kursleder, eller administrasjonen om tips til annet opplegg, eller andre metoder og innfallsvinkler. Det er heller ikke noe i veien for å spørre konfirmantene: «Jeg ser at dere ikke syns dette er særlig spennende. Hva kunne vi gjort annerledes for at dere skulle fått mer ut av det? Er det noe av det vi snakker om dere syns er mer spennende enn noe annet?» Det er ikke flaut å stille konfirmantene slike spørsmål. Du taper ikke ansikt som kursleder. tvert i mot, er dette en fin måte å bidra til konfirmantenes medvirkning på kurset. Men gjennomfør for all del en slik samtale uten ei «Er det noe galt med meg?»-aktig holdning.

# Klikkete grupper

Det er ikke til å komme unna at grupper ofte preges av at noen konfirmanter kjenner hverandre fra før, mens andre ikke gjør det. Som regel er dette noe som løser seg, og du får et fint samspill på tvers av hele gruppa. Andre ganger blir dette et problem, hvor vennegrupper klumper seg sammen og bevisst eller ubevisst holder andre konfirmanter utafor. Slike sosiale strukturer er det din oppgave å bryte opp i.

For det første må du ha et øye for det sosiale som foregår i gruppa di. Dette burde du ha uansett, men det kan være lurt med en påminnelse her til de som kanskje tenker at dere bare kan konsentrere dere om det faglige opplegget på kurs. Få med dere hva som skjer, og vær ekstra oppmerksom på ikke-hyggelig samspill.

Dersom det er veldig klikkete på ditt kurs er det mange situasjoner du må planlegge på forhånd. For eksempel alle situasjoner hvor konfirmantene setter seg eller på andre måter tar plass i rommet. Eller situasjoner der du ber konfirmanter gå i par eller grupper. Dette må du nå styre, for at ikke klikkene havner sammen, mens andre syns det er ubehagelig (slike situasjoner er det uansett lurt at du styrer). Her kan du telle konfirmantene, tilsynelatende tilfeldig, og be enerne, toerne, osv. går sammen. Dette kan du også gjøre ved at du peker ut og setter sammen folk. Det er også helt innafor å være ærlig på at du setter sammen grupper med formål om at folk skal bli kjent med nye.

Dersom dere etablerer regler for kurset, snakker om forventninger til hverandre eller lignende, er det nå viktig at du også inkluderer viktigheten av å bli kjent med nye, inkludere alle, passe på at alle har det bra, osv.