Etikk

Hver dag tar du mange valg. Også helt uten at du tenker over det. Som hvilken side av sengen du står opp på, eller om du sier «ha det» til søsteren din når du går ut. Noen valg, som hva du skal ha til frokost eller hvilke klær du skal ha på deg, tenker du kanskje mer bevisst på.

Noen ganger tar du større valg, som å vurdere om du skal si unnskyld til noen eller ikke. Noen dyr, som delfiner og aper, kan også ta slike valg. Men de tenker ikke så mye over det som vi mennesker gjør.

Når det gjelder hva som er rett og galt, kan vi tenke på det på ulike måter. Noen følger faste regler, som «De ti bud». Andre tenker mer på hva som skjer som følge av handlingene sine. Og noen er opptatt av intensjonene bak handlingene, som om du mente å gjøre det rette.

Noen ganger følger vi bare følelsene våre, men det er ikke alltid det beste. Uten å reflektere over valgene våre, kan vi ende opp med å gjøre ting vi egentlig ikke burde. Å tenke over valgene og handlingene våre, får vi mulighet til å justere kursen vår hvis vi oppdager at vi gjør noe galt. Har du noen eksempler på småting du gjør som kanskje ikke er så smarte? Hvor tror du det kommer fra?

# Ulike etiske systemer

Noen ganger lurer vi på hva som er rett og galt i en bestemt situasjon, mens andre ganger lurer vi på hva som er rett og galt generelt. Dette kalles etisk refleksjon. Når vi snakker om hvordan vi bestemmer hva som er rett og galt, kommer vi inn på ulike etiske systemer. De fleste av disse systemene kan deles inn i tre hovedkategorier: pliktetikk, konsekvensetikk og sinnelagsetikk.

Pliktetikk handler om å følge faste regler eller prinsipper for hva som er rett og galt. Det betyr at du ikke tenker på hva som er riktig fra situasjon til situasjon, men prøver å følge de faste reglene som er satt opp. Du kjenner kanskje for eksempel til «De ti bud» eller «Den gylne regel»? Disse er eksempler på regler som folk vil at du skal følge.

Konsekvensetikk handler derimot om å tenke på hva som skjer som følge av handlingene dine. Hva kan du gjøre i en bestemt situasjon for å få det beste resultatet for alle? Hvis du for eksempel blir spurt om du synes en venninne synger bra, men du egentlig ikke synes det, kan du vurdere å komme med en liten løgn for å unngå å såre henne.

Sinnelagsetikk fokuserer på intensjonene bak en handling. Det betyr at det ikke alltid handler om hva som skjer, men om hvorfor du gjorde det du gjorde. Hvis du for eksempel hjelper til med å rydde av bordet, men ved et uhell knuser noen tallerkener, kan foreldrene dine likevel sette pris på din gode intensjon om å hjelpe.

Så, hva tror du? Er du i størst grad en pliktetiker, konsekvensetiker eller sinnelagsetiker? Det er ingen riktige eller gale svar, det er bare interessant å tenke på!

# Hvor kommer etikken fra?  – Etikk uten gud

Uansett hvilken type moral du foretrekker, er det viktig å tenke på hvor den kommer fra. Har noen bestemt hva som er rett og galt? For mange religiøse er svaret enkelt: Gud eller guder har gitt oss klare regler å følge, som for eksempel De ti bud i Bibelen. Noen religiøse mener også at uten en guddommelig autoritet vil moralen være tilfeldig og kanskje ikke så bra.

De religiøse argumenterer også for at uten Guds eksistens har vi ingen grunn til å gjøre det rette. I stabile samfunn er det fornuftig å følge lover og være snill mot andre fordi det er til alles beste. Men hva om samfunnet kollapser? Da kan det virke som om det ikke lønner seg å være snill. Hvorfor skulle du da følge moralen, med mindre det er en Gud som ser på?

På den andre siden, i det humanistiske synet, er det ingen guder som gir oss regler eller belønner/straffer oss for våre handlinger. Humanismen mener at alt om moral og etikk kommer fra menneskets eget hode.

De religiøse har rett i en ting: hvis menneskene selv må bestemme hva som er rett og galt, kan det virke tilfeldig og ikke så lurt. Historien vår er full av eksempler på rare og forferdelige tanker om moral.

Menneskehjernen er ikke perfekt, og den er ikke laget for å finne ut av hva som er rett og galt. Den har utviklet seg for å overleve og formere seg. Men til tross for dette, må vi bruke vår egen fornuft til å tenke og diskutere moralske spørsmål. Vi må være klar over at tankene våre kan ha feil, men vi har også evnen til å komme frem til gode svar.

Menneskerettighetene er et godt eksempel på dette, hvor mennesker har klart å utvikle gode etiske prinsipper på egen hånd.