Livssyn og humanisme

# Hva er et livssyn?

Livssyn handler om hvordan vi svarer på de store spørsmålene om virkeligheten og universet. Disse spørsmålene dreier seg om ting som hvordan alt startet, hva som egentlig eksisterer, og hvorfor ting er som de er.

Vi mennesker lurer ofte på hvorfor ting er som de er, inkludert hvorfor vi eksisterer og hvilken rolle vi har i verden. Vi stiller spørsmål som handler om hva et menneske egentlig er, om vi er spesielle på noen måte, og om det er en grunn til at vi er her.

Store spørsmål kan også handle om hva som er rett og galt, hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre, og hvordan vi kan finne ut hva som egentlig er sant.

Svarene vi gir på disse store spørsmålene utgjør livssynet vårt. Det betyr at alle har sitt eget syn på disse tingene, enten vi er helt sikre på for eksempel hvordan universet ble til, eller om vi er usikre på svarene.

Gjennom historien har mennesker ofte forklart verden ved hjelp av overnaturlige fenomener som guder eller magi. Dette kalles et religiøst livssyn. Med vitenskapens framskritt har vi begynt å finne ut mer om verden uten å bruke slike overnaturlige forklaringer. Folk som svarer på de store spørsmålene uten å bruke religion, har et sekulært livssyn.

Noen kaller seg ateister, noe som betyr at de ikke tror på noen gud. Andre kaller seg agnostikere, noe som betyr at de ikke er sikre på om det finnes en gud eller ikke.

Så, livssyn handler om hvordan vi ser på de store spørsmålene i livet og hva slags svar vi har på dem.

# Det humanistiske livssynet

Humanisme er et livssyn som setter mennesket i sentrum av sine betraktninger om verden. Det handler om å utforske og forstå de store spørsmålene i livet, som hvordan universet startet, hva som er meningen med livet, og hvordan vi bør behandle hverandre, uten å ty til religiøse forklaringer. Dette gjør humanismen til et sekulært livssyn.

En av hovedtankene i humanismen er at mennesker har evnen til å tenke fornuftig og reflektere over egne valg. Dette innebærer også en tro på at vi er unike som art, fordi vi kan vurdere vår egen eksistens og moral. Humanister mener at vi alle har en iboende verdighet som gjør at vi fortjener respekt og likebehandling, uavhengig av våre individuelle egenskaper eller bakgrunn.

En annen viktig del av humanismen er troen på vitenskap og rasjonell tenkning som verktøy for å forstå verden. Humanister stoler på vitenskapelige metoder og kritisk tenkning for å oppnå kunnskap om virkeligheten rundt oss. De avviser ideen om at det er overnaturlige krefter som styrer verden, og mener at menneskene selv må søke etter meningen med livet og forståelse av verden.

Humanister tror ikke på en forutbestemt mening med livet eller en guddommelig plan bak virkeligheten. I stedet oppfordres mennesker til å utforske og finne sin egen mening i livet. Dette kan inkludere alt fra å søke lykke og selvrealisering, til å engasjere seg i sosiale eller politiske prosjekter som bidrar til å gjøre verden til et bedre sted.

Det er viktig å merke seg at humanisme ikke er en ensartet tro eller lære, men heller et mangfold av tanker og perspektiver som alle er knyttet sammen av en felles respekt for menneskelig verdighet, rasjonell tenkning og vitenskapelig metode.

# Human-Etisk Forbund

I Norge er Human-Etisk Forbund (HEF) den viktigste organisasjonen for humanister. HEF ble stiftet i 1956. På den tiden var Norge mye mer kristent enn nå. Kirken hadde mye makt og påvirkning, og det var vanskelig å være ikke-religiøs.

Men takket være HEF og andre som jobbet for likestilling mellom ulike livssyn og for at staten skal være nøytral i religiøse saker, har ting endret seg. Nå bor vi ikke lenger i et samfunn som er sterkt preget av kristendommen. Vi har en mangfoldig blanding av ulike livssyn, og det er akseptert at folk kan ha forskjellige religioner eller være ateister og humanister.

Human-Etisk Forbund gjør mye forskjellig. Blant annet jobber HEF for å spre de humanistiske verdiene, for menneskerettigheter og hjelpe humanister i andre land som opplever forfølgelse og diskriminering. Vi arrangerer også de humanistiske seremoniene; navnefest, bryllup, begravelse og, ikke minst, konfirmasjon.