Human-Etisk Forbunds hederspris 2025 til Lorentz Stavrum

Stavrum engasjerte seg i forbundets styre i 1972 som 19-åring. Han var aktiv i Aksjon ut av statskirken, en aksjon som på den tiden møtte noe motstand fra den eldre garden i forbundet.

Stavrum ledet også senere arbeid mot kristendomsfaget i skolen, og han stilte som prosessfullmektig i flere rettssaker mot staten, som til slutt endte i Strasbourg og ble en stor seier for Human-Etisk Forbund og menneskerettighetene.

Han spilte en nøkkelrolle i etableringen av «Aksjon livssynsfrihet i skolen» (ALIS), som samlet ulike tros- og livssynssamfunnet for å motarbeide KRL-faget. om samlet ulike tros- og livssynssamfunn – blant annet Islamsk Råd Norge, Det mosaiske Trossamfunn og Buddhistforbundet – i et tverrreligiøst samarbeid for å motarbeide det nye KRL-faget. Dette samarbeidet førte også til opprettelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som fortsatt er en sentral aktør for dialog og samarbeid mellom ulike livssyn i Norge.

(Bilder: Pavel Storozhuk, Human-Etisk Forbund)

Tale til Lorentz Stavrum på Human-Etisk Forbunds landsmøte 2025 i anledning Hedersprisen 2025. Holdt av styreleder Christian Lomsdalen:

Kjære landsmøte

I dag skal vi hedre en av Human-Etisk Forbund største profiler gjennom veldig mange år.

1972, det er ganske mange år siden. Da startet en 19 år gammel mann, eller skal vi si gutt, engasjementet sitt i forbundet vårt.

Dette er veldig lenge før min tid, så derfor er jeg tvunget til å ty til Paul Knutsens utmerkede historiebok «Livet før døden» som kom i forbindelse med Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum, i 2006.

Her finner vi mye informasjon om dagens hedersprisvinner. I det er ikke uten grunn!

19 år var han altså, da han første gang ble valgt inn i HEFs styre. Her måtte han sitte og høre den nær 70 år gamle, tungt honorerte motstandsmannen og tidligere stortingsrepresentanten Theodor Broch diktere styrereferater til sekretær Solveig Bonde-Ormestad.

Human-Etisk Forbund tidlig på 70-tallet var dominert av en gjeng eldre mannlige tungvektere; professorer, forfattere, politikere og motstandsfolk, noe som selvsagt også inkluderer vår forbundsstifter Kristian Horn.

Men dagens hedersprisvinner holdt ut. Kanskje hjalp det på at han var en av de nye, unge som Kristian Horn trakk fram som spesielt tjenestevillig, pålitelig og skikkelig.

Han engasjerte seg ikke bare i HEF. Han var også aktiv i Aksjon ut av statskirken. Her var målet å få folk til å melde seg ut av Den norske kirke, noe de aktivt gikk inn for å få til. Det går jo fram av navnet.

Senere på 70-tallet, i 1977, hadde dagens prisvinner blitt leder for denne aksjonen. Historiker Paul Knutsen beskriver vår mann som del av en «troika» rundt denne utmeldingsaksjonen, i allianse med Levi Fragell og Haftor Viestad.

Aksjon ut av statskirken var ikke noe den eldre garde i HEF var udelt begeistret for. Solveig Bonde Ormestad og Ester Horn, som begge i dag har møterom oppkalt etter seg på vårt hovedkontor, la nærmest ned veto overfor de unge radikalerne, og sørget for at utmeldingsaksjonen ikke fikk holde møtene sine i HEFs lokaler.

Det førte selvsagt til høye bølger en liten stund, men reduserte heldigvis ikke engasjementet til dagens prisvinner.

Det skulle forbundet få høste frukter av i rikt monn senere!

Etter en god del år, der han blant annet tjenestegjorde som HEFs lokallagsleder i Vesterålen, var vår mann tilbake for fullt i 1995. Da tok han over som styreleder.

Og for en tid å ta over på!

Den 16. mai 1994 la nemlig den frittstående stortingsrepresentanten Ellen Christine Christiansen fram et forslag i Stortinget om å erstatte det daværende kristendomsfaget i skolen med et «en religionsnøytral opplæring i kultur, verdier og livssyn». Den 7. mars 1995 ble forslaget stemt ned av et massivt flertall i Stortinget. Bare Christiansen og SV stemte for.

Dette kunne ha blitt en parentes i historien hvis det ikke var for at politiske krefter med en ganske annen agenda hadde plukket opp ballen, anført av Ap-statsråd Gudmund Hernes.

De ville også ha en reform av kristendomsfaget og et nytt fellesfag, men med motsatt fortegn – de ville ha et obligatorisk kristendomsfag for alle.

Noen måneder etter Christensens forslag ble lagt fram i Stortinget, satte Hernes ned et utvalg fullt av teologer og kristenfolk som fikk i oppgave å utrede et nytt religionsfag i skolen.

Det gikk som det måtte gå. Resultatet kjenner vel de fleste her i dag: KRL-faget.

Og det er her dagens mann kommer inn igjen, først som styreleder i Human-Etisk Forbund fra 1995 og som pådriver og aktør i vår langvarige og tydelige motstand mot dette faget og forkynnelse i skolen generelt.

For det var ingen tvil hos ham den gangen at dette måtte forfølges helt til topps. Selv stilte han som prosessfullmektig advokat i alle søksmålene mot staten som pågikk over 10 år, fra 1997 og fram til den til slutt endte opp i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007.

De fleste kjenner vel til hvordan det gikk.

Dette er den største juridiske triumfen for Human-Etisk Forbund noensinne!

Etter å ha tapt i alle de tre instansene i det norske rettssystemet, og ha blitt møtt med de sedvanlige majoritetsarrogante argumentene om kristendommen som kulturarv, samfunnslim og en forutsetning for moral, ble de norske domstolene, staten og kristennasjonalistene satt grundig på plass av internasjonal rett.

Først i FNs menneskerettighetskomite i 2004, deretter, i 2007, i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Tenk det: Den norske selvgode majoritetsblindheten, og selveste Høyesterett, ble satt grundig på plass av det internasjonale samfunnet – av menneskerettighetene!

KRL-faget ble deretter endret klart i vår retning, til RLE – Religion, livssyn og etikk. Så fikk Krf en liten revansj i 2014, da de greide å få gjeninnført K-en i navnet og det ble hetende KRLE.

Jeg skal ikke gå noe mer inn på det.  

Før jeg avslører hvem som får prisen (noen har kanskje allerede begynt å få en mistanke?), så har jeg lyst til å nevne at dagens mann også er en av opphavspersonene bak en annen nyvinning fra denne tiden, og som i dag spiller en svært viktig rolle i det norske livssynslandskapet.  

I oppstarten av kampen mot KRL-faget gikk vår mann, som HEF-styreleder, i front for å få etablert Aksjon livssynsfrihet i skolen (ALIS), sammen med Skolenes landsforbund. Dette var et nytt samarbeidsorgan på tvers av religion, livssyn og politiske ideologier. Den felles saken var selvsagt motstand mot det nye KRL-faget. I tillegg til Human-Etisk Forbund bestod ALIS av Islamsk Råd Norge, Det mosaiske Trossamfunn og Buddhistforbundet, blant annet.

I forlengelsen av dette nyetablerte samarbeidet, oppstod det en organisasjon som i dag er svært viktig for Human-Etisk Forbund, og som er en unik og hyllet norsk organisasjon for livssynsdialog, nemlig STL – Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn.

Oppsummert: Her har vi en person som virkelig har satt spor etter seg!

Kjære landsmøte, jeg skal ikke ta opp mer av deres tid:

Det er en ære for meg å utdele Human-Etisk Forbunds hederspris 2025 til Lorentz Stavrum!