Demokratiet under press

Her har du sammendraget!

Restad påpeker at USA ikke lenger kan klassifiseres som et fullt utviklet liberalt demokrati, noe som er en vanskelig, men nødvendig erkjennelse å ta inn over seg. Dette ble også kommentert i en artikkel i The New York Times fra mai i år. Det er trist for verden og spesielt for Norge, som er avhengig av et godt forhold til USA.

Historisk perspektiv

• USA ble ofte sett på som det første demokratiet. Men ifølge Restad var det egentlig borgerrettighetsbevegelsen og valgloven av 1965 som virkelig befestet USA som et liberalt demokrati og «lederen av den frie verden».
• I 2008 fikk USA for første gang en ikke-hvit president, Barack Obama, det var høy valgdeltakelse blant svarte, nær den samme som blant hvite. Etter dette har utviklingen begynt å endres negativt.

Endringer etter 2012

• Da Obama ble gjenvalgt i 2012, ble valgloven av 1965 igjen satt under lupen av høyesterett etter et søksmål fra et valgdistrikt i Alabama, og siden har USA operert med en svekket valglov.
• Dette er en del av en større trend, knyttet til frykt mot et mer mangfoldig land. Den største voksende minoriteten er latinamerikanere.

Politiske skifter

• Det republikanske partiet har gått fra å være konservativt til å bli mer radikalt.
• Sarah Palin ble frontfigur for Tea Party-opprøret, som kritiserte Obama og også eget parti, og anklaget Republikanerne for å være for konservativt og lite radikalt.
• Dette opprøret banet vei for Donald Trump i 2016, som bygde på misnøyen blant velgerne under Obamas to perioder. Trump brukte slagordet «Make America Great Again» og aktiverte emner som ikke hadde vært sentrale siden 1960-tallet, med særlig fokus på hvite menn, rase, religion og islamofobi.
• Studier viser at hvite i USA mister makt, noe som var en sentral faktor for Trumps velgerbase i 2016. Bevegelsen kan oppfattes som reaksjonær, med mål om å «make America great again» ved å vende tilbake til perioden før valgloven av 1965.

Dynamikk mellom partiene

• Demokratene har blitt mer mangfoldige, mens det republikanske partiet har rettet seg mot den «gamle eliten».
• Etter Trump tapte valget i 2020, økte symbolbruken av Sørstatsflagget, og det var man kunne se det under opprøret i kongressen den 6. januar 2021.
• Siden Trump kom på banen, har det vært en bred koalisjon mot ham. Demokratene har samlet seg i ulike valg, og i 2024 var det grunn til å tro at koalisjonen ville holde.

Valgkampen 2024 og Trumps rolle

• Trump er mer radikal enn noen gang, med harde budskap om massedeportasjon, innvandringsfiendtlige holdninger og høyreekstreme retorikk, blant annet med utsagn som «De spiser katter».
• Han appellerer til nostalgi fra «tiden da ting gikk bra», og fra da han var president i forrige periode.
• USA har opplevd økonomisk uro og dyrtid de siste årene. Dyrtid kan være en god grunn til at Trump ble valgt i 2024, men også at han vil innføre en motrevolusjon mot det Restad benevner som den «fjerde republikken» – perioden etter valgloven av 1965.

En demokratisk krise

• Selv om Trump nå måles til å være den mest upopulære presidenten de siste tiårene i USA, er det viktig å forstå at USA i praksis har et to-partisystem der bare ett parti (demokratene) følger liberale normer. Det legger et stort press på Demokratene.

Fremtidsutsikter og konklusjon

• Restad spår at situasjonen i USA vil forverres før den bedres. Høyresiden er bestemt på å motarbeide det som oppfattes som den fjerde republikken, og det er grunn til å tro at konfliktlinjene vil vedvare eller tilta.
• Den politiske utviklingen indikerer at demokratiske institusjoner og normer står overfor store utfordringer, og at USA nærmer seg en form for demokratisk krise.
• Dette har også betydning på internasjonalt nivå, spesielt for Norge og andre allierte, som må forholde seg til et USA i endring.

Her kan du kjøpe boken USA. En nekrolog? av Hilde Eliassen Restad på Humanist Forlag.

(Alle bilder: Pavel Storozhuk, Human-Etisk Forbund)