Valg 2023: Prioriterte politiske saker

# Hvorfor bør kommunene sikre livssynsåpne lokalsamfunn?

Det er bred politisk enighet om at Norge skal ha et livssynsåpent samfunn og at staten skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Human-Etisk Forbund mener at offentlige institusjoner og lovverk ikke skal favorisere noen religioner eller livssyn.

I 2012 vedtok Stortinget å løsne båndene mellom stat og kirke. Likevel har Den norske kirke fortsatt privilegier og står i en særstilling overfor stat og kommune.

Kommunene har ansvar for velferdstjenester for alle sine innbyggere, fra vugge til grav. Tros- og livssynssamfunnene følger også menneskene gjennom hele livet, og det er viktig at det er en god dialog mellom kommunene og de lokalt representerte tros- og livssynssamfunnene.

Det er et økende mangfold i befolkningens tros- og livssynstilhørighet. Hovedtrenden er likevel at befolkningen sekulariseres:

• I 2020 svarte kun 30 prosent av norges befolkning at de trodde på Gud, og andelen er lavest blant unge voksne.
• Samtidig med at medlemstallet i Den norske kirke går ned hvert år, så går det opp i andre tros- og livssynssamfunn.
• Tro påvirker handling, og i 2021 sa 40 prosent at de ønsket begravelse et annet sted enn i Den norske kirke.
• 1 av 5 innbyggere i Norge ikke er med i noe tros- eller livssynsamfunn. De kommer også til å trenge tjenester knyttet til livsfasene.

Kommunene må følge utviklingen og møte innbyggernes behov.

I likhet med staten bør kommunen være aktivt støttende overfor tros- og livssynssamfunn, og praktisere likebehandling. Det gjør kommunen best dersom den ikke har noen spesielle bindinger til Den norske kirke.

Når kommunen tilrettelegger for innbyggeres ulike behov kan den også tiltrekke seg nye innbyggere, som vil føle seg hjemme i det mangfoldige, livssynsåpne samfunnet kommunen har fasilitert.

For å få til dette bør kommunen utarbeide og vedta en helhetlig livssynspolitikk etter prinsippene presentert av Stålsett-utvalget.