Samtaletilbud i omsorg- og beredskapstjenester
I beredskap og helse- og omsorgstjenester har tilknytningen til kirken og presten tradisjonelt stått sterkt. Med en mer mangfoldig og sekulær befolkning må kommunen sikre at alle innbyggere blir møtt av en samtaletjeneste som dekker deres behov. Det kan gjøres på flere måter, men det avgjørende er at kommunen tar på alvor innbyggernes livssynsståsted.
Human-Etisk Forbund er opptatt av at alle kommunens innbyggere må bli ivaretatt og møtt av en tjeneste de kjenner seg igjen i. Det er derfor viktig at det finnes alternativ til presten, og at den sekulære befolkningen blir møtt av et sekulært alternativ, det være seg fra en humanistisk livsveileder, kommunal helsetjeneste, en bruker- og/eller pårørendeorganisasjon, støttegruppenettverk eller annet.
Samtale- og livssynsutøvelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Alle som er avhengige av kommunale helse- og omsorgstjenester skal få tilrettelegging og bistand for å kunne utøve sin tro eller sitt livssyn. Kommunale tjenester og tros- og livssynssamfunn må samarbeide for å sikre den enkeltes rett til tros- og livssynsutøvelse, men også den enkeltes rett til å ikke delta på tros- og livssynsutøvelse.
I en studie om livssynsutøvelse i helse- og omsorgstjenesten forteller 2 av 3 respondenter at brukerbehovet i stor eller noen grad er knyttet til individuelle samtaler, sjelesorg, støtte i eksistensielle spørsmål og anledningen til å ta del i sosiale tros- og livssynsfellesskap. Det er ingen kommuner i studien som har egne ansatte til dette, men oppgaven løses i stor grad som en integrert del av det daglige og faglige arbeidet, og i samarbeid med tros- og livssynssamfunn.
Alle kommuner må ha et bevisst forhold til at brukere av helse- og omsorgstjenesten må få utøve sin tro eller sitt livssyn, enten det er gjennom en samtaletjeneste eller deltakelse på fellesaktiviteter. Samtidig må kommunen sikre at brukerne ikke presses til å delta på religiøse aktiviteter, slik som andakt i fellesværelset.