Bioteknologi

# Hva er bioteknologi?

Bioteknologi handler om bruk av biologiske prosesser og materiale både til medisinske formål og til å utvikle ulike produkter. Det omfatter for eksempel gentester, stamcelleforskning, genterapi på mennesker og assistert befruktning. Bioteknologi kan også brukes til å produsere mat og energi i overgangen mellom en økonomi som er avhengig av fossil energi og en sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser..

# Hva er CRISPR?

Siden metoden CRISPR (Clustered Regularity Interspaced Short Palendromic Repeats) ble utviklet i 2012, kan man gjøre langt mer presise endringer enn tidligere. Fra å snakke om genmodifisering ved å sette inn gener fra en annen art, kan man nå i større grad redigere ganske nøyaktig i en plante, et dyr eller en mikroorganismes eget genmateriale ved å klippe ut, endre eller «slå av» et gen.

Det pågår en stor diskusjon internasjonalt om det er riktig å vurdere resultatene som GMO-er når det ikke er brukt fremmede gener. Også i Norge er et genteknologiutvalg i sving for å vurdere mulig framtidig regulering av genredigering. Norge er langt på vei underlagt EU/EØS og ulike internasjonale konvensjoner når det gjelder bruk av bio- og genteknologi. Vi har et eget unntak fra EØS-avtalen så vi kan vurdere samfunnsnytte, bærekraft og etikk ved GMO-er.

# Hvorfor engasjerer Human-Etisk Forbund seg i spørsmål om bioteknologi?

Vi engasjerer oss i etikken rundt anskaffelsen og anvendelsen av biologisk og medisinsk kunnskap, som oftest omtalt som bioteknologi.

Humanister er grunnleggende for fri forskning og ser det å utvikle og etablere ny, etterprøvbar kunnskap som et gode.

Medisinske framskritt som redder og bedrer menneskers liv, har historisk sett vært og er verdifulle resultater av forskning og klinisk utprøving av metoder som i sin tid ble ansett som eksperimentelle. Vi er tilhengere av vitenskapelige metoder og forskning som kilde til medisinske framskritt, samtidig som det er viktig å understreke at etisk debatt, åpenhet og innsyn er avgjørende innen et felt som bioteknologi hvor det er selve det menneskelige som er forskningsobjektet.

Utviklingen innenfor bioteknologi åpner opp for en rekke betenkelige og vanskelige sider som stiller krav til den etiske diskusjonen, dens rammeverk og innsyn. Det må svært tungtveiende argumenter til for å forby forskning. Desto viktigere er debatten i neste omgang om eventuell anvendelse av nyvunnet kunnskap.

# Hvilke muligheter gir bioteknologi oss?

Bio- og genteknologi er svært kraftfulle teknologier som kan brukes til samfunnsnyttige formål, men som også kan få ødeleggende konsekvenser gjennom uhell eller bioterror.

Genteknologi og forskning på genmodifiserte organismer har bidratt til å øke kunnskap om og forståelse av grunnleggende biologiske prinsipper. Gjennom å genmodifisere dyr og forske på disse, utvikler man viktig ny kunnskap om menneskets genetiske utvikling og årsak til ulike sykdommer. Dette kan gi oss nye behandlingsmåter og metoder for å forebygge alvorlige monogenetiske tilstander. Genterapi, gentester, stamcelleforskning, presisjonsmedisin og stadig bedre metoder for assistert befruktning, er noe av det gode som genteknologi kan bidra med.

Mennesker har alltid prøvd å utvikle planter og dyr som gir bedre avlinger og mer mat. Dette skjer gjennom tradisjonell avl, men på denne måten tar det lang tid å få til bedre matplanter og produksjonsdyr. Ved bruk av genteknologi kan man oppnå resultater mye raskere.

Framover vil det særlig være behov for å utvikle planer som er bedre i stand til å tilpasse seg klimaendringer – mer tørke og mer flom, krever mer robuste matplanter for å mette en voksende befolkning. Ved genredigering kan man også få større avlinger som er mindre utsatt for sykdom og tåler transport og lagring bedre.

Utfordringer knyttet til satsing på fiskeoppdrett, er blant annet fisk som angripes av lakselus, eller som rømmer og truer med å ødelegge villaksstammen. Det forskes derfor på å bruke CRISPR til å produsere steril oppdrettslaks og fisk som er resistent mot lakselus. Tilsvarende kan man utvikle hønseraser som er motstandsdyktige mot fugleinfluensa og svin som er resistente mot svinepest og andre sykdommer. Dette vil både bedre dyrevelferd og gi mer matressurser.

Genteknologi er også en forutsetning for overgang fra fossil økonomi til bioøkonomi basert på fornybare ressurser. Det gjelder både som energi til å produsere og som råstoff - f eks biomasse fra planter. Ved å genredigere enzymer og mikroorganismer kan man utnytte ressuser langt mer effektivt og gjenbruke mye av det vi i dag kaster.

# Hva er noen av de etiske spørsmålene rundt bruken av genteknologi?

Vi kan begynne med det overordnede spørsmålet om det er riktig å gripe inn og overstyre evolusjonen?

Langt de fleste vi nok mene det er riktig for å forhindre sykdom og lidelse, om det kan skje på måter som er bærekraftige og etisk forsvarlige.

Men er det riktig hvis formålet er å forbedre mennesket?

I dag bruker vi NIPT (Non-invasiv-prenatal-test) for å finne arvelig alvorlig sykdom hos fostre der det er indikasjon for fosterdiagnostikk. I tillegg er det tillatt brukt for egenbetaling av andre gravide. Hva gjør vi når det blir mulig å kartlegge hele fosterets genom gjennom en slik enkel blodprøve av mor tidlig i svangerskapet? Er det kunnskap foreldre skal ha rett til å få om sine kommende barn? Og skal foreldre ha rett til å genteste sine barn? Genetisk informasjon er sensitiv, og det er ikke sikkert barnet ville valgt å teste seg når det ble gammelt nok.

Hittil har det vært internasjonal enighet om ikke å tillate genetiske endringer som går i arv, fordi vi vet for lite om risiko i kommende generasjoner. Ved å bruke CRISPR og forske på overtallige egg, kan det hende vi en dag rent teknisk kan «klippe ut» et defekt gen og på den måten fjerne genfeil som gir opphav til alvorlig sykdom. Denne endringen vil gå i arv. Er dette noe det er etisk forsvarlig å gjøre? Eller er spørsmålet kanskje noen ganger om det snarere er uetisk ikke å gjøre alt for å forhindre alvorlig sykdom? Uansett gjenstår spørsmålet hvilke sykdommer vi regner som alvorlige nok, og om hvor mye risiko vi skal ta på vegne av framtidige individer.

Stortinget har nylig vedtatt å åpne for mitokondriedonasjon når det blir vurdert som trygt nok. Det vil innebære at en kvinne med risiko for å få et barn med mitokondriesykdom, kan få cellekjernen i sitt eget egg overført til et egg fra en donor der den opprinnelige kjernen er fjernet. Mitokondriene kan enkelt forklares som cellens kraftverk, og de er nødvendige for en normal utvikling. Det finnes litt dna i mitokondriene, og dette arves fra mor. Denne metoden vil altså gi genetisk arvelige endringer i kommende generasjoner. Er det likevel riktig å benytte metoden? Er det eventuelt etisk akseptabelt bare å lage guttebarn ved hjelp av mitokondriedonasjon, for å hindre at endringer går i arv i neste omgang?

Tilsvarende vil mange synes det er riktig å bruke genteknologi hvis man bedrer dyrevelferd eller klimatilpasser planter som sikrer matforsyning uten at det forrykker den økologiske balansen. All bruk av teknologi gir etiske utfordringer.

Vil det for eksempel være etisk riktig å utrydde malariamyggen? Den bidrar til store lidelser ved at svært mange smittes og rundt 430.000 dør pr år. Det er teknologisk mulig ved å benytte seg av såkalte gendrivere for å gjøre kommende generasjoner hunnmygg sterile.

På samme måte forskes det på å utrydde mygg som sprer Zika-, Dengue- og gulfeber.

Spørsmålet er hva som skjer med den økologiske balansen om man setter gendriverne ut i naturen. Vil parasitten som forårsaker malaria finne seg et nytt vertsdyr, eller faktisk bli utryddet? Kanskje typisk nok har forskere i land berørt av malaria og lignende sykdommer ment det er riktig å bruke teknologien, mens forskere andre steder er skeptiske av hensyn til økosystemet.