Demokrati
# Hva er demokrati?
Demokrati er en styreform basert på folkesuverenitet, der alle voksne borgere har rett til å delta i beslutninger som påvirker samfunnet. Representativt eller indirekte demokrati er den vanligste formen. Det innebærer at man gjennom frie og rettferdige valg velger hvem som skal styre landet.
Målet med demokrati er at viktige politiske avgjørelser gjøres gjennom en fri og åpen samtale, der alle har mulighet til å si sin mening.
Et fungerende demokrati er det motsatte av autokrati og diktatur, hvor folkets rett til innflytelse og deltakelse er begrenset eller fraværende.
# Demokrati er maktfordeling
Demokratiet begrenser hva flertallet og styresmakten kan gjøre mot mindretallet. Ved å fordele makten på mange hender beskyttes alles rettigheter, uavhengig om man er majoritet eller minoritet.
Maktfordelingsprinsippet i Norge deler statens makt mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjering) og dømmende (domstol) myndigheter.
# Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter
Et liberalt demokrati henger uløselig sammen med rettstaten og menneskerettigheter.
Rettsstatens prinsipper sikrer at alle behandles likt for loven. Menneskerettigheter, som ytringsfrihet og religionsfrihet, er grunnleggende for å opprettholde et demokratisk samfunn der folk kan uttrykke sine meninger og leve fritt.
Uten disse rettighetene blir demokratiet illiberalt som åpner for at flertallet kan undertrykke mennesker som er forskjellige fra flertallet.
# Demokrati er et uenighetsfellesskap
Et demokrati innebærer en evne og vilje til å leve sammen med mennesker som har andre meninger.
Det betyr at man noen ganger må møtes på halvveien i saker man brenner for, ved å inngå kompromisser.
Vi må møtes, snakke sammen om vanskelige temaer og lytte til hverandre, på tvers av uenigheter.
Når vi gjør det, utvikles vi som mennesker og borgere. Ikke nødvendigvis fordi vi endrer standpunkt, men fordi vi utvider forståelsen for hvorfor andre mener eller ønsker noe annet enn oss selv.
# Hvorfor er demokratiet så tregt?
I Norge lever vi i et liberalt demokrati. Det betyr ikke alltid raske beslutninger, men innebærer ofte byråkrati, lange prosesser og mange debatter.
I et liberalt demokrati må saker behandles grundig og kvalitetssikres før beslutninger tas. Det kan virke frustrerende. Spesielt i møte med kriser eller når vi sammenligner oss med land hvor ledere bare "får ting gjort".
Men den samme makten som autoritære ledere kan bruke til å handle raskt, kan også brukes til å kneble meningsmotstandere og innskrenke rettigheter og friheter, som ytringsfriheten og rettsikkerheten.
Et liberalt demokrati må ha institusjoner, organisasjoner og prosesser som kontrollerer at makten ikke misbrukes på bekostning av menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper.
# Hva truer demokratiet?
Det finnes bevegelser som ønsker mer makt til seg selv, og frata andre den friheten som demokratiet sikrer.
Ideologier som fascisme, nazisme og andre antidemokratiske bevegelser på ytre høyre, er eksempler på ideologier som strider mot demokratiske verdier. Det samme er autoritære retninger på ytre venstre, som leninisme.
Også ideologier som vil bygge samfunnet på religiøs fundamentalisme, som islamismen, er antidemokratiske eksempler.
Selv om demokratiet er en robust styreform, finnes det flere eksempler på at autoritære krefter lykkes med å bryte det ned.
# Hvordan kan demokratiet trues?
Militærkupp pleide å være den vanligste måten å bryte ned et demokrati på. I dag ser vi mer gradvis nedbygging innenfra gjennom valgte politikere og ledere.
Autoritære og antidemokratiske ledere som lykkes med å bli valgt, vil forsøke å undergrave demokratiet for å øke egen makt og beholde den.
Dette gjøres ved å angripe institusjoner som har som oppgave å kontrollere at det ikke forekommer maktmisbruk, for eksempel domstolen, mediene, akademia, byråkratiet og organisasjoner i sivilsamfunnet.
Det er også en velkjent strategi å samle flertallet ved å skape fiendebilder av minoritetsgrupper som er forskjellig fra flertallet.
Uavhengige domstoler, fri presse og beskyttelse av minoritetsrettigheter er viktige indikatorer på et fungerende demokrati.
# Demokrati og humanisme
Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter legger grunnlaget for alle menneskers frihet. Engasjementet for dette har alltid vært kjernen i vårt humanistiske livssyn.
Da den internasjonale humanistbevegelsen, som vi i Human-Etisk Forbund er en del av, ble stiftet etter at nazismen ble beseiret under andre verdenskrig, var det med et klart fokus på å motarbeide framvekst av nye totalitære politiske bevegelser.
Humanismen er ikke knyttet til noen spesifikk partipolitikk. Humanister finnes på tvers av hele det politiske spekteret i Norge, men deler et felles engasjement for å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
Humanistbevegelsen er derfor forpliktet til å stå opp mot bevegelser og ideologier som motarbeider demokratiet og undergraver menneskerettighetene.
Human-Etisk Forbund er en demokratisk medlemsorganisasjon. Selv om vi er partipolitisk uavhengig, har vi politiske oppfatninger om hvordan vi best kan sikre et samfunn basert på humanistiske verdier. Våre standpunkter og prioriteringer er demokratisk vedtatt av våre medlemmer.
# Hvordan jobber Human-Etisk Forbund for et velfungerende demokrati?
Å utøve demokratiske holdninger – og ikke minst å forsvare dem når de er truet – er avgjørende for å sikre grunnleggende humanistiske verdier som livssynsfrihet og ytringsfrihet, rettsstat og likhet for loven, likestilling og menneskerettigheter.
I Human-Etisk Forbund jobber vi aktivt for å styrke den demokratiske kulturen og den demokratiske kraften i befolkningen i Norge. Dette gjør vi gjennom mye dialogarbeid, meningsutveksling, og ved å delta i politiske høringer og utvalg.
Ledere og beslutningstakere har ikke all kunnskapen som trengs for å styre samfunnet godt. Vi bidrar med erfaring, kunnskap og kompetanse som det offentlige og næringslivet ikke alltid har. Særlig i saker som er viktige for humanister, som likestilling, rettssikkerhet og andre demokratiske verdier.
Over hele landet har vi engasjerte frivillige som skaper lokale møteplasser som bygger fellesskap og tillit, og arenaer for samtaler om samfunnets utfordringer. Å delta i demokratiet og ytre seg i samfunnsspørsmål kan oppleves både krevende og skummelt. Med en organisasjon i ryggen blir det enklere å finne stemmen sin og lavere terskel for å bruke den. I Human-Etisk Forbund gir vi støtte, trygghet og en plattform til meningsdanning og deltagelse.
I tillegg demokrati og kritisk tenkning et viktig tema i våre konfirmasjonskurs for ungdom.