Hopp til hovedinnhold

Demokrati

Hva er et demokrati?

Demokrati er ideen om at alle (voksne) skal kunne være med på å bestemme hvem som skal styre landet man lever i.

Målet med demokrati er at viktige politiske avgjørelser, gjøres gjennom en fri og åpen samtale, der alle har mulighet til å si sin mening.

Demokratiet beskytter minoriteten mot majoriteten

Demokratiet har en annen side som er like viktig: Det begrenser hva flertallet og de som sitter med makten kan gjøre - gjennom å fordele makten på mange hender og å verne om enkeltindividet.

Et fungerende demokrati er noe annet enn rent flertallsdiktatur. 

Demokratiet er et uenighetsfellesskap

Demokratiet er en holdning: evnen og viljen til å leve sammen med mennesker som har andre meninger om hvordan samfunnet skal se ut.

Det betyr at man noen ganger må møtes på halvveien i saker man brenner for, ved å inngå kompromisser. Demokratiet er et uenighetsfellesskap. 

Hvorfor har vi et demokrati?

Mennesker er sosiale og politiske dyr.

Gjennom evolusjonsprosessen er vi mennesker formet til et liv i samfunn med andre mennesker.  

For at en flokk skal fungere må man ha moral og normer, lover og regler. Hvordan flokken skal organiseres, hvilke regler som skal gjelde og hvordan de skal håndheves, handler om politikk. 

Demokrati er en måte å svare på disse spørsmålene på.

Hva sier humanismen om demokratiet?

Engasjementet for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter er livssynshumanismens kjerne. Det har det vært helt siden begynnelsen.  

Dette fokuset er på ingen måte noe nytt i humanistbevegelsen. Da den internasjonale humanistbevegelsen, International Humanist and Ethical Union (IHEU), i dag Humanists International (HI), ble stiftet i 1952, var annen verdenskrig tett på i bakspeilet. 

Det var ikke først og fremst religion man anså som humanismens motsetning, men totalitære politiske bevegelser og ideologier – bevegelser og ideologier som motarbeider demokratiet og undergraver menneskerettighetene. 

Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt», for å si det med Nordisk Humanistmanifest 2016.

Humanismen har ingen partipolitikk. Vi finner humanister over hele det politiske spekteret i Norge, fra Rødt til Frp. (Skjønt forbundets medlemsundersøkelser tilsier at det er ikke så mange som stemmer Krf.) 

Det betyr ikke at humanismen er upolitisk eller at den er uten føringer for hvordan samfunnet bør organiseres. Det betyr heller ikke at det ikke finnes politiske ståsteder som er i strid med humanismen. 

Fascisme, nazisme og beslektede ideologier på ytre høyre, er eksempler på slike ideologier. Det samme er leninisme og andre totalitære eller sterkt autoritære kommunistiske retninger, og ideologier som vil bygge samfunnet på religiøse åpenbaringer, som islamismen. 

Hvorfor er det å opprettholde et velfungerende demokrati viktig for oss?

Å utøve demokratiske holdninger – og ikke minst å forsvare dem når de er truet – er avgjørende for å sikre grunnleggende humanistiske verdier som livssynsfrihet og ytringsfrihet, rettsstat og likhet for loven, likestilling og menneskerettigheter. 

Selv om humanismen ikke har en partipolitikk, har Human-Etisk Forbund politiske oppfatninger, særlig om spørsmål som angår humanisters interesser, men også om hvordan samfunnet best bør skrus sammen for å sikre disse verdiene. 

Forbundet deltar i den demokratiske prosessen gjennom å levere høringssvar, sitte i utvalg og å delta i den offentlige samtalen. Vi jobber også for å styrke den demokratiske kulturen, gjennom dialogarbeid og meningsutveksling, gjennom forbundets egne interne demokratiske aktiviteter og ved å sette saker som er viktige for humanister på dagsordenen.