Demokrati
# Hva er demokrati?
Demokrati er en styreform basert på folkesuverenitet, der alle voksne borgere har rett til å delta i beslutninger som påvirker samfunnet. Representativt eller indirekte demokrati er den vanligste formen, og innebærer at man gjennom frie og rettferdige valg velger hvem som skal styre landet.
Målet med demokrati er at viktige politiske avgjørelser gjøres gjennom en fri og åpen samtale, der alle har mulighet til å si sin mening.
Et fungerende demokrati er det motsatte av autokrati og diktatur, hvor folkets rett til innflytelse og deltakelse er begrenset eller fraværende.
# Demokrati er maktfordeling
Demokratiet begrenser hva flertallet og styresmakten kan gjøre mot mindretallet. Ved å fordele makten på mange hender beskyttes alles rettigheter, uavhengig om man er majoritet eller minoritet.
Maktfordelingsprinsippet i Norge deler statens makt mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjering) og dømmende (domstol) myndigheter.
# Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter
Demokrati henger uløselig sammen med rettsstaten og menneskerettigheter.
Rettsstatens prinsipper sikrer at alle behandles likt for loven. Menneskerettigheter, som ytringsfrihet og religionsfrihet, er grunnleggende for å opprettholde et demokratisk samfunn der folk kan uttrykke sine meninger og leve fritt.
Uten disse rettighetene blir demokratiet illiberalt og svekket.
# Demokrati og uenighetsfellesskap
Et demokrati innebærer en evne og vilje til å leve sammen med mennesker som har andre meninger.
Det betyr at man noen ganger må møtes på halvveien i saker man brenner for, ved å inngå kompromisser. Demokratiet er et uenighetsfellesskap.
# Trusler mot demokratiet
Selv om demokratiet er en robust styreform, står det overfor utfordringer. Polarisering, populisme og autoritære tendenser utgjør trusler mot demokratiets stabilitet.
Ideologier som fascisme, nazisme og andre antidemokratiske bevegelser på ytre høyre, er eksempler på ideologier som strider mot demokratiske verdier. Det samme er autoritære retninger på ytre venstre, som leninisme.
Også ideologier som vil bygge samfunnet på religiøs fundamentalisme, som islamismen, er eksempler på antidemokratiske trusler.
Slike bevegelser svekker viktige prinsipper som rettsstaten og menneskerettighetene.
# Demokrati og humanisme
Engasjementet for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter har alltid vært kjernen i livssynshumanismen.
Da den internasjonale humanistbevegelsen, som vi i Human-Etisk Forbund er en del av, ble stiftet etter andre verdenskrig i 1952, var det med et klart fokus på å motarbeide framvekst av nye totalitære politiske bevegelser, som nazismen.
Humanismen er ikke knyttet til noen spesifikk partipolitikk. Humanister finnes på tvers av hele det politiske spekteret i Norge, men deler et felles engasjement for å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
Humanistbevegelsen er derfor forpliktet til å stå opp mot bevegelser og ideologier som motarbeider demokratiet og undergraver menneskerettighetene.
Human-Etisk Forbund er en demokratisk medlemsorganisasjon. Selv om vi er partipolitisk uavhengig, har vi politiske oppfatninger om hvordan vi best kan sikre et samfunn basert på humanistiske verdier. Våre standpunkter og prioriteringer er demokratisk vedtatt av våre medlemmer.
# Hvordan jobber Human-Etisk Forbund for et velfungerende demokrati?
Å utøve demokratiske holdninger – og ikke minst å forsvare dem når de er truet – er avgjørende for å sikre grunnleggende humanistiske verdier som livssynsfrihet og ytringsfrihet, rettsstat og likhet for loven, likestilling og menneskerettigheter.
Vi i Human-Etisk Forbund jobber aktivt for å styrke den demokratiske kulturen og den demokratiske kraften i befolkningen i Norge. Dette gjør vi gjennom mye dialogarbeid, meningsutveksling, og ved å delta i politiske høringer og utvalg.
Vi arbeider også med saker som er viktige for humanister, for å fremme likestilling, rettssikkerhet og andre demokratiske verdier.
I tillegg er demokrati et viktig tema i våre konfirmasjonskurs for ungdom.