Hva skjer med demokratiet? Dette bør du vite – og gjøre

Alle må argumentere for og begrunne sine påstander. Undersøk påstanden ved å stille kritiske spørsmål: "Hvordan kan du vite det?" Alle ledd i en argumentasjonsrekke må henge sammen, ikke bare de fleste.

Kan sukkerpiller kurere kreft? Er Jens Stoltenberg egentlig en øgle fra verdensrommet? Ble presidentvalget i USA i 2020 frastjålet Donald Trump av en elite av korrupte valgarbeidere, venstresidepolitikere og dypstaten? Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Og det er den som påstår noe oppsiktsvekkende som må fremme disse bevisene.

Å basere kunnskap, påstander eller oppfatninger på én kilde gir høy risiko for feilaktig gjengivelse. Undersøk om påstanden bekreftes av flere troverdige kilder, og bruk gjerne anerkjente faktasjekknettsteder.

Det hender at vitenskapen er unøyaktig eller tar feil. Men der et bredt antall forskere og studier går god for en allmenn teori, er det dissidenten som må bevise at resten tar feil.

Også personer med professortittel, doktorgrad eller andre vitenskapelige eller faglige meritter må argumentere for påstandene sine. Det holder ikke å begrunne en påstand med en tittel (f.eks ”Jeg er professor og mener at aprikoskjerner kurerer kreft”)

Vi mennesker stoler på det vi har sett eller opplevd og er tilbøyelige til å tro det andre forteller de har opplevd (f.eks. at noen ble kvitt ryggplager etter å ha besøkt en healer, eller en influenser hevder at et vidundermiddel funker.) Men dette er anekdoter, ikke bevis for dokumentert effekt. Om noen på TikTok sier de blir deprimert av å ta p-piller betyr ikke det automatisk at hormonell prevensjon ødelegger kvinners psykiske helse. Forskning og vitenskap innebærer å sette observasjoner i en systematisk sammenheng, og undersøke årsaken til utfallet i hvert enkelt tilfelle.

At to hendelser eller fenomener skjer etter hverandre eller samtidig, betyr ikke at det automatisk er en sammenheng mellom dem. Det er sannsynligvis ikke valg av genser som avgjør eksamensresultatet ditt, selv om du hadde på deg den samme forrige gang det gikk bra.

Nyansene får sjelden plass i debatter, sosiale medier eller i politiske budskap. At én ytterliggående forklaring er feil, betyr ikke at den motsatte ytterligheten er riktig. At påstanden om at innvandrere vil overta Norge ikke stemmer, betyr ikke at ønsket om en streng innvandringspolitikk skyldes rasistiske holdninger. Vær ekstra skeptisk når sammensatte temaer gis enkle svart-hvitt-forklaringer.

Autoritære og antidemokratiske krefter vinner på lav samfunns- og valgdeltakelse. Bruk de arenaene vi har for å engasjere oss; på skolen, jobben, i samfunnsdebatten, og gjennom valg.

Bruk stemmen din!

En fri redaktørstyrt presse er sentralt for vår demokratiske beredskap. I motsetning til sosiale medier, podkaster og alternative nyhetskilder, må redaktørstyrte medier faktasjekke, gi plass til motstemmer og stille maktpersoner til ansvar. De er underlagt etiske retningslinjer og sanksjoner når de gjør feil. Vi må venne oss til at dette arbeidet ikke er gratis.

Selv et støtteabonnement bidrar til en informert offentlighet og at maktpersoner blir stilt til ansvar. Se på det som en demokratisk investering, mer enn eksempelvis treningssentre og underholdningsstrømmetjenester du sjelden bruker.

Å unngå redaktørstyrte nyhetsmedier kan være fristende for psyken når krig, frykt og elendighet preger nyhetsbildet. Psykologer fraråder derimot full nyhetsvegring. Med litt bedre oversikt blir faktisk bekymringene mer håndterbare for oss.

Men finn en balanse. Hvis informasjonsstrømmen føles overveldende, kan papiraviser eller E-aviser uten konstante oppdateringer og clickbait være et godt alternativ.

Og husk at selv redaktørstyrte medier må leses kritisk. Still spørsmål ved prioriteringer, vinklinger, kilder og språk. 

Å få med seg nyheter bygger ikke demokratisk motstandskraft alene. Heller ikke å delta i diskusjoner bak en skjerm, lese bøker eller lytte til podkaster. Men alt dette kan være gode samtaleåpnere blant venner, familie og kolleger.

Snakk med andre om temaene som engasjerer deg, test egne oppfatninger, utfordre og bli utfordret i respektfulle samtaler ansikt til ansikt.

Slik får vi grunnlag til å forme veloverveide standpunkter og styrke vår demokratiske motstandskraft. 

Mange glemmer hvor avgjørende engasjementet i sivilsamfunnet er for å ivareta et sterkt demokrati.

Finn en organisasjon, forening, stiftelse eller flere som deler og kjemper for demokrati og de verdiene du tror på. Engasjer deg som frivillig, eller støtt med donasjoner eller medlemskap.

Demokratiet svekkes når vi slutter å ha tillit til hverandre. Derfor gjør autoritære krefter sitt ytterste for å skape mistillit mellom grupper som er uenige med hverandre.

Motgiften er enkel, men kraftfull: Møt mennesker du er uenig med, ansikt til ansikt. I respektfulle samtaler innser vi ofte at de ikke er "fiender", men medmennesker med andre erfaringer og perspektiver.

Vi må tåle uenighet, lytte med respekt og bygge fellesskap rundt samfunnet vi deler, selv når vi mener forskjellig.

Over hele landet er det engasjerte frivillige som, sammen med ansatte på biblioteker, kafeer, puber og ulike forsamlingshus, brenner for å skape arrangementer og arenaer for samtaler og dialog om samfunnet vårt.

Du trenger ikke å arrangere, stå på scenen eller være frivillig for å bidra. Bare det å møte opp betyr noe.

Ta del, still spørsmål, vær nysgjerrig og del dine egne perspektiver. Ved å ha disse samtalene på tvers av uenigheter, mens vi kan møtes med gjensidig respekt, holder vi demokratiet levende.