Kan det bli riktig å ta menneskeliv?

I panelet var Berit Liland, leder i Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund, Morten Horn, overlege og samfunnsdebattant, og Martin Lerstang Mikkelsen, overlege, aktiv politiker og tidligere medlem av Human-Etisk Forbunds sentralstyre. Samtalen ble ledet av Marianne Løge, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Løge innledet med at i debatten om dødshjelp er det lett å havne i skyttergraven, og at det er et tema det ikke finnes enkle svar på.

- I vårt samfunn er det i noen situasjoner lov å ta liv, for eksempel i krig eller i selvforsvar. Dødsstraff er ikke lov. Politiet kan i ytterste konsekvens ta liv dersom det er nødvendig. Det prinsipielle spørsmålet er altså om det kan være lov å ta liv i et demokrati – og det kan det. Men i dødshjelpspørsmålet handler det om hvordan det eventuelt skal gjøres, og hvordan det skal avgrenses, sa Horn.

- I Norge er det ikke forbudt å ta sitt eget liv. Spørsmålet blir derfor om det er helsevesenets oppgave å bistå. Mitt konkrete svar er ja, uttalte Mikkelsen.

- Som intensivsykepleier har jeg vært med på å avslutte respiratorbehandling. Jeg har aldri opplevd at jeg dermed har tatt liv. Jeg har koblet fra utstyr som har holdt mennesker kunstig i live. Det er en krevende prosess som krever mye informasjon og at man skaper trygghet – både for pasienter og pårørende. Noen ganger er pasienten selv med og tar avgjørelsen, sa Liland.

Hvis hensikten er å lindre, er det lindrende behandling. Å avslutte aktiv behandling regnes heller ikke som dødshjelp. Derfor har man i stor grad gått bort fra begrepet «passiv dødshjelp». Det er belastende å bruke ordet «dødshjelp» om praksis som egentlig handler om å la sykdommen gå sin gang.

Stort tema det siste året

Det siste året har dødshjelp vært et gjennomgående tema i mediene og i den offentlige samtalen, ofte trigget av enkeltsaker, politiske utspill og internasjonale utviklingstrekk. Debatten har i stor grad dreid seg om hvorvidt dødshjelp bør legaliseres, hvilke rammer som i så fall er forsvarlige, og hvordan man kan ivareta både pasientautonomi og vern av sårbare grupper.

- Det som gjerne ikke kommer frem i media og i debatten, er hjelperens, helsepersonellets rolle, sa Morten Horn. - Det er en enorm makt man ved å åpne opp for dødshjelp legger i helsepersonellets hender.

Forståelig ønske

- Moralsk sett er det forståelig at man i noen situasjoner kan oppleve at det kan være riktig å ta liv. De sterke historiene vi har sett i media vekker medfølelse, og jeg har ingen problemer med å forstå at noen kan ønske at dødshjelp blir lovlig, sa Horn.

- Samtidig bør ikke enkelthistoriene styre debatten. Det avgjørende er hvilket samfunn vi vil ha, og hvilken eldreomsorg vi ønsker å bygge. Det er mye vi kan løse med bedre omsorg og lindring, uten å ta livet av folk. Hvis alt var krise og vi hadde en sprøyte som «løste det», er jeg ikke sikker på at jeg hadde engasjert meg så mye i diskusjonen. Men vi har en lov som sier at dette ikke er lov. Hvis vi skulle hatt en lov som tillot det, måtte vi definere når det skulle være tillatt – og når det skulle være forbudt og regnes som drap. Hvordan skulle helsevesenet og rettsvesenet ha håndtert det? Jeg er ikke sikker på om det blir lettere å være lege hvis pasienter, pårørende og alle vet at jeg har mulighet til å ta opp «den sprøyta». Jeg er heller ikke sikker på om det blir lettere for pasienter og pårørende. Medier viser noen eksempler på «lykkelig» dødshjelp, men jeg tror ikke det faktisk er slik.

- Ikke behov for utredning

Horn og Liland var samstemte om at man allerede sitter med så mye kunnskap, ikke minst fra andre land, at det ikke vil være et større behov for en utredning av temaet i Norge. Mikkelsen derimot ønsket en utredning velkommen.

- Det er en så polarisert debatt. Legeforeningen har fordømt de legene som er åpne for dødshjelp. Den norske legeforeningen fordømmer leger som er åpne for dødshjelp. Det er veldig krasst og ødelegger debatten. Da må noen andre tørre å ta debatten, for eksempel gjennom en utredning.

Mikkelsen pekte også på at en undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at sykepleiere har blitt mer positive til dødshjelp, men at forbundet uttaler seg mot dødshjelp.

- Jeg mener at vi har nok til å svare ja eller nei til dødshjelp, og mitt svar er nei, sa Liland.
- Dette er et moralsk spørsmål. Spørsmålet er også hva som skjer med samfunnet og verdiene våre. Selvbestemmelse er en viktig verdi, men ikke den eneste. Vi har også solidaritet, omsorg og ansvar for å ta vare på mennesker i sårbare situasjoner.