
Krigen i Gaza
Vi fordømmer de grusomme angrepene og drapene på barn og sivile på Gaza, Vestbredden og i Israel. Vi må stå sammen mot hatet og mot spredning av falsk informasjon.
# Hva har skjedd?
7. oktober 2023 utførte Hamas et terrorangrep mot Israel og tok flere uskyldige mennesker som gisler. Hamas har makten i Gaza, men det er Israel, sammen med Egypt, som kontrollerer hva og hvem som får krysse grensen.
Hamas sitt terrorangrep skal være motivert av Israels langvarige okkupasjon og undertrykkelse av palestinere.
Israel har svart på angrepet med en rekke bombeangrep i Gaza. De israelske myndighetene har uttalt at de vil utslette Hamas. Svært mange sivile er blitt ofre for angrepene og det er stor mangel på nødhjelp.
Verken Hamas eller Israel anerkjenner den andres rett til å eksistere.
I januar konkluderte Den internasjonale FN-domstolen (ICJ) tilnærmet enstemmig med at det er fare for folkemord i Gaza. Mens domstolen behandler saken og fram til endelig dom foreligger har ICJ gitt Israel ordre om å innføre alle nødvendige tiltak for å hindre folkemord, beskytte sivile under krigen og sikre humanitær hjelp. Domstolen har også beordret Hamas til å frigjøre gislene.
Jøder i Norge føler seg utrygge
Konflikten fører til en økning i antisemittisme og muslimfiendtlighet både i verden og her hjemme. Flere jøder i Norge har opplevd hærverk og trusler som følge av sitasjonen i Midtøsten.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anser trusselen mot jødiske og israelske mål i Norge som skjerpet på grunn av krigen.
Jøder i Norge har ikke ansvar for handlinger begått av den israelske staten, slik muslimer i Norge ikke kan klandres for Hamas’ terrorhandlinger.
# HEF mener: Krigen i Gaza må ta slutt
Human-Etisk Forbund stiller seg bak FN-domstolens krav, og mener en umiddelbar våpenhvile er det viktigste tiltaket for å forhindre en videre humanitær krise.
Vårt medlemsdemokrati har vedtatt en uttalelse som slår fast at:
- Israel må forhindre handlinger som øker faren for folkemord og forbedre den humanitære situasjonen i Gaza.
- Sivilbefolkningen må sikres trygge evakueringsmuligheter.
- Hamas og andre militser må frigi gislene og bidra til å få slutt på krigen.
- En umiddelbar våpenhvile må til for å sikre retten til liv, frihet og sikkerhet for befolkningen i Gaza.
- Vi vil arbeide videre for å fremme dialog, bygge broer og forebygge hat mot minoriteter.
# Hvorfor er dette viktig for oss?
Det er sentralt i det humanistiske livssyn at alle mennesker har grunnleggende rettigheter og et ukrenkelig menneskeverd.
Vi mener at alle mennesker har rett til å fylle sine liv med mening. Dette krever at vi har frihet til å velge og bestemme i vårt eget liv.
Å frata, eller å ønske å frata, andre denne friheten er i strid med vårt livssyn.
Vi er opptatt av at vi må stå sammen mot hat og vi må holde samtalen faktabasert. Som i alle kriger er dette en stor utfordring i møte med sterke følelser og en blanding av ufullstendig informasjon, konspirasjonsteorier og propaganda.
Vi frykter at situasjonen vil bidra til økt spenning, polarisering og avle mer vold, hat og ekstremisme.
Derfor bør vi være på vakt mot splittelse og voksende hat mot minoriteter, også i vårt eget samfunn.
# Slik jobber vi for dialog
Vi er en viktig aktør i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Dette er det eneste forumet i Norge der trossamfunn representert på begge sider av krigen møtes til dialog og samarbeid.
Etter betydelig innsats ble tros- og livssynssamfunnene enige om en samlet fordømmelse av volden og drapene på barn og sivile.
Videre har de samlet seg om en oppfordring til alle religions- og livssynsledere om å følge opp eventuell spredning av falsk informasjon eller hatefulle ytringer i egne rekker.
Måneden etter møttes Politidirektoratet, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (pluss Islamsk Råd Norge), om situasjonen i Midtøsten og konsekvenser for sikkerhet og trygghet for minoriteter i Norge. PST orienterte om trusselbildet i Norge, og politidirektøren orienterte om politiets håndtering av situasjonen.
Høsten 2024 samlet de fremste tros- og livssynslederne seg om en ny uttalelse der de forplikter seg til ord og handlinger som bygger broer, og en åpen, lyttende og respektfull dialog for vår felles fremtid.
Vi jobber for å bruke våre ressurser der vi kan gjøre en betydelig forskjell, og vi vil jobbe videre for å fremme dialog, bygge broer og forebygge hat mot minoriteter. Vi er en av få aktører i Norge som bruker tid og ressurser på å holde dette dialogarbeidet i gang.

Den norske dialogen gjorde inntrykk på statsministeren, som ønsket å få innblikk i det viktige arbeidet for god dialog mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.