Hopp til hovedinnhold

Konspirasjonsteorier

# Hva er konspirasjonsteorier?

Konspirasjonsteorier er en måte å forklare verden på, der det som er galt i samfunnet (og kanskje i livet ditt) skyldes en konspirasjon av onde krefter.

Disse kreftene er gjerne enorme, nesten allmektige, og ingen av dem som er med på konspirasjonen sladrer.

Fellesnevneren er som regel at "noen andre styrer, det er noen andre som sørger for at jeg ikke lykkes med det jeg vil".

Eksempler på populære konspirasjonsteorier er forestillingene om at:

Det kanskje mest klassiske, og mest skjebnesvangre er forestillingen om at jødene kontrollerer bankvesenet, politikken og mediene bak kulissene.

# Hvorfor er konspirasjonsteorier viktig for oss?

Blant humanismens kjerneverdier er kritisk tenkning, demokrati og menneskeverd. Konspirasjonsteorier er som gift for alle tre.

Vi som humanister må derfor ta dem på alvor.

Konspirasjonsteorier om humanister (og oss) er dessverre også et voksende fenomen.

Konspirasjonsteoretikere liker å se på seg selv som kritiske tenkere, som har skjønt noe andre ikke har. Men konspirasjonsteorier, med sin bruk av tvilsomme kilder, mistankens hermeneutikk og ren fantasi er det motsatte av kritisk tenkning.

I ytterste konsekvens avvises god forskning mens tvilsomme YouTube-videoer ses som sannhetsvitner.

# Konspirasjonsteorier er en trussel mot demokratiet

Et demokrati krever at innbyggerne har tillit til hverandre, og at man på grunnlag av saklig uenighet kan finne løsninger sammen.

Dette blir litt vanskeligere dersom du på alvor tror at de du er politisk uenig med er djeveldyrkere som drikker barneblod for å holde seg unge.

Konspirasjonsteorier er ikke bare en trussel mot demokratiet, men også en direkte trussel mot menneskeverdet fordi de som regel innebærer en dehumanisering og demonisering av dem man snakker om.

# Konspirasjonsteorier er farlige

Konspirasjonsteorier er farlige. De er, blant annet, en direkte trussel mot folkehelsa siden feilaktige påstander om legemidler gjør at folk nekter å ta (eller gi barna sine) viktige vaksiner.

Konspirasjonsteorier er også farlige fordi de ofte utpeker utsatte minoriteter som fiender. Historisk har dette verst gått ut over jødene. Men også forestillinger om at muslimer konspirerer om å ta over Norge har gitt katastrofale konsekvenser. Denne konspirasjonsteorien var en viktig del av bakteppet for terrorangrepene på Regjeringskvartalet og Utøya i 2011.

I dag er det særlig LHTBT+, og spesielt transpersoner, som blir demonisert og utpekt som fiender basert på alvorlige konspirasjonsteorier.

# Konspirasjonsteorier som et politisk våpen

Mange ser for seg konspirasjonsteorier som noe som bare fremmes av mennesker i utkanten av samfunnet, men slik er det ikke.

Noen av verdens mektigste politikere har oppdaget at konspirasjonsteorier kan være mektige våpen.

Donald Trump ble president på en valgkampanje kantet av konspirasjonsteorier om at Barack Obama egentlig var født i Kenya (og dermed en illegitim president).

Mens Russlands statsmedier sprer ville påstander om norsk barnevern og vestlig seksualmoral for å stille Putin i et bedre lys.

# Slik jobber vi mot konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning

Vi var faktisk blant de første i Norge som tok konspirasjonsteorier på alvor.

Alt dette har gitt oss en sterk posisjon på dette temaet, og vi fortsetter å holde fokus gjennom å publisere, debattere og opplyse om denne trusselen.

# Fellesskap, mening og tilhørighet er vårt beste forsvar mot konspirasjonsteorier

Utenforskap, ensomhet eller en opplevelse av å mislykkes eller ikke strekke til, går ofte igjen hos mennesker som trekkes mot konspirasjonsteorier.

I tillegg til kritisk tenkning og vitenskapsbasert kunnskap, er det beste immunforsvaret å oppleve at vi hører til, at vårt bidrag er meningsfullt og at vi har en verdi. Et samfunn med gode fellesskap og fysiske møteplasser, reduserer sårbarheten for konspirasjonsteorier og radikalisering.

I Human-Etisk Forbund skaper vi slike møteplasser over hele landet. Vi tilbyr meningsfulle frivillige verv, blant annet for dem som vil bidra til å ramme inn livets store overganger. Vi arrangerer samtalekvelder, kurs, aktiviteter og markeringer som samler mennesker og styrker demokratisk dialog i praksis.

Vårt samtaletilbud gir rom for refleksjon og støtte, og styrker opplevelsen av å være sett og verdsatt.

Slik bygger vi et mer inkluderende, robust og demokratisk samfunn – motstandsdyktig mot konspirasjonsteorier og radikalisering.