Konspirasjonsteorier
# Hva er konspirasjonsteorier?
Konspirasjonsteorier er en måte å forklare verden på, der det som er galt i samfunnet (og kanskje i livet ditt) skyldes en konspirasjon av onde krefter.
Disse kreftene er gjerne enorme, nesten allmektige, og ingen av dem som er med på konspirasjonen sladrer.
Eksempler på populære konspirasjonsteorier er forestillingene om at:
- Verden styres av en hemmelig elite
- Amerikanske myndigheter sto bak terrorangrepet 11. september 2001
- Vaksiner fører til autisme
- Paul McCartney – av The Beatles – er død
- Tidligere president Barack Obama egentlig er muslim og ikke født i USA
Det kanskje mest klassiske, og mest skjebnesvangre er forestillingen om at jødene kontrollerer bankvesenet, politikken og mediene bak kulissene.
# Hvorfor er konspirasjonsteorier viktig for oss?
Blant humanismens kjerneverdier er kritisk tenkning, demokrati og menneskeverd. Konspirasjonsteorier er som gift for alle tre.
Vi som humanister må derfor ta dem på alvor.
Konspirasjonsteorier om humanister (og oss) er dessverre også et voksende fenomen.
Konspirasjonsteoretikere liker å se på seg selv som kritiske tenkere, som har skjønt noe andre ikke har. Men konspirasjonsteorier, med sin bruk av tvilsomme kilder, mistankens hermeneutikk og ren fantasi er det motsatte av kritisk tenkning.
I ytterste konsekvens avvises god forskning mens tvilsomme YouTube-videoer ses som sannhetsvitner.
# Konspirasjonsteorier er en trussel mot demokratiet
Et demokrati krever at innbyggerne har tillit til hverandre, og at man på grunnlag av saklig uenighet kan finne løsninger sammen.
Dette blir litt vanskeligere dersom du på alvor tror at de du er politisk uenig med er djeveldyrkere som drikker barneblod for å holde seg unge.
Konspirasjonsteorier er ikke bare en trussel mot demokratiet, men også en direkte trussel mot menneskeverdet fordi de som regel innebærer en dehumanisering og demonisering av dem man snakker om.
# Konspirasjonsteorier er farlige
Konspirasjonsteorier er farlige. De er, blant annet, en direkte trussel mot folkehelsa siden feilaktige påstander om legemidler gjør at folk nekter å ta (eller gi barna sine) viktige vaksiner.
Konspirasjonsteorier er også farlige fordi de ofte utpeker utsatte minoriteter som fiender. Verst går det kanskje ut over jødene, men forestillinger om at muslimer konspirerer om å ta over Norge (visstnok i samarbeid med Arbeiderpartiet) var en viktig del av bakteppet for terrorangrepene på Regjeringskvartalet og Utøya i 2011.
# Konspirasjonsteorier som et politisk våpen
Mange ser for seg konspirasjonsteorier som noe som bare fremmes av mennesker i utkanten av samfunnet, men slik er det ikke.
Noen av verdens mektigste politikere har oppdaget at konspirasjonsteorier kan være mektige våpen.
Donald Trump ble president på en valgkampanje kantet av konspirasjonsteorier om at Barack Obama egentlig var født i Kenya (og dermed en illegitim president).
Mens Russlands statsmedier sprer ville påstander om norsk barnevern og vestlig seksualmoral for å stille Putin i et bedre lys.
# Slik jobber vi mot konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning
Vi var faktisk blant de første i Norge som tok konspirasjonsteorier på alvor.
- Våre publikasjoner Humanist og Fri Tanke dekket fenomenet på et tidspunkt da den jevne nordmann knapt hadde hørt om det.
- Humanist forlag har gitt ut bøker som antologien Konspiranoia (2003) og John Færseths Konspiranorge (2014).
- Vår kampanje "Ingen liker å bli lurt" i 2011 hadde konspirasjonstenkning som et av sine fokus.
- Vårt kampanje "Er du sikker på det?" i 2021 hadde kritisk tenkning – konspirasjonstenknings motgift – som hovedfokus.
Alt dette har gitt oss en sterk posisjon på dette temaet, og vi fortsetter å holde fokus gjennom å publisere, debattere og opplyse om denne trusselen.