Hopp til hovedinnhold

Opplysningsvesenets fond

Hva er Opplysningsvesenets fond?

Opplysningsvesenets fond er et statlig fond som eier finanskapital og eiendommer – som prestegårder, bolig og skogsarealer.

Fondet er tidligere blitt verdsatt til fire milliarder kroner.

Historien om Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond er et statlig fond som har sin opprinnelse fra middelalderen.

På den tiden bygde den katolske kirken opp store eiendommer i Norge. Gjerne på to måter:

Ved reformasjonen i 1537 tok kongen (staten) over eiendommene.  

Da Grunnloven ble skrevet i 1814 ble det laget en egen paragraf for disse eiendommene. Sju år senere, i 1821, ble eiendommene organisert i loven som Opplysningsvesenets fond.

Paragrafen i Grunnloven står fortsatt og sier at verdiene i fondet bare skal brukes til:

Fram til 1963, i 142 år, fikk begge disse formålene penger.

Overskudd fra Opplysningsvesenets fond ble betalt ut til Den norske kirke og Universitetet i Oslo.    

I 1963 ble det slutt på utbetalingene til universitetet, og siden den gang har bare Den norske kirke fått penger fra fondet.  

I 1996 be dette formalisert i «Lov om Opplysningsvesenets fond». Der het det at fondet skal komme Den norske kirke til gode, uten at Grunnlovens formulering om «opplysningens fremme» ble nevnt. 

Hvorfor er dette viktig?

Skille mellom stat og kirke i 2012

I 2012 ble båndene mellom staten og Den norske kirke løsnet.

Etter dette oppstod det en diskusjon om hva som skulle skje med Opplysningsvesenets fond, som på den tiden ble verdsatt til rundt fire milliarder kroner.

Det framstod som uklart hvem som egentlig eide fondet. Var det staten eller var det Den norske kirke?  

Deling av fondet mellom kirken og staten

Sommeren 2019 foreslo staten at fondet skulle deles mellom staten og kirken.  Den norske kirke skulle få eiendommene som hadde en «særskilt verdi for Den norske kirke», mens staten skulle eie resten.

I april 2020 vedtok Stortinget at staten og kirken skulle være «likeverdige partnere» i disse forhandlingene.  

Hvor vi er i dag

To år etter, sommeren 2021, kom det første resultatet fra forhandlingene. Staten og kirken hadde blitt enige om at kirken skulle få 193 tomter, 145 presteboliger og en lang rekke bispeboliger, mens staten skulle beholde resten. 

Fra 1. januar 2022 trådte det også i kraft en ny lov om Opplysningsvesenets fond. Der står det at kirken ikke skal tjene økonomisk på eiendomsoverføringene. I tillegg står det at fondet må leie ut boliger til prester under markedsleie. Hvis fondet ikke eier en passende prestebolig selv, sier loven at fondet, som nå også i lovs form er et statlig fond, skal hjelpe kirken med å finne bolig til presten. 

Hva mener vi?

Vi mener Opplysningsvesenets fond tilhører det norske folk.

Vi er uenige i påstanden om at Den norske kirke «egentlig» eier disse verdiene. Dette er folkets eiendom. 

Vi har bred juridisk støtte for et slikt syn, blant annet fra Lovavdelingen i Justisdepartementet som har utredet saken flere ganger og kommet til samme konklusjon; Staten eier fondet.  

Vi er også kritiske til at Grunnlovens formulering om at deler av avkastningen skal gå til «opplysningens fremme» ser ut til å være glemt. Siden 1963 er det bare «geistlighetens beste» som har fått penger.  

Hva mener vi om den nye loven som trådde i kraft 1. januar 2022?

Vi er fornøyde med at den nye loven om Opplysningsvesenets fond sier at eiendomsoverføringene ikke skal gi Den norske kirke noen økonomisk gevinst (§5).

Samtidig er det ingenting som hindrer kirken fra å selge eiendommene og ta ut en gevinst senere. Vi mener loven burde ha hatt et slikt hinder.  

Det er også i strid med intensjonen om at Den norske kirke ikke skal tjene økonomisk på overføringene, at fondet fortsatt skal ha ansvar for å skaffe boliger til kirkens ansatte (§6). Eventuelle bostøtteordninger for ansatte i Den norske kirke bør utelukkende være kirkens ansvar. Ikke statens.   

Vi mener Den norske kirke kan få de eiendommene de har direkte bruk for som trossamfunn, så lenge vi kan være sikre på at overføringene ikke vil gi dem en økonomisk gevinst. Ut over dette bør alle verdiene i fondet beholdes av det norske folk.