Opplysningsvesenets fond
# Hva er Opplysningsvesenets fond?
Opplysningsvesenets fond er et statlig fond som eier finanskapital og eiendommer – som prestegårder, bolig og skogsarealer.
Fondet er tidligere blitt verdsatt til fire milliarder kroner.
# Historien om Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond er et statlig fond som har sin opprinnelse fra middelalderen.
På den tiden bygde den katolske kirken opp store eiendommer i Norge. Gjerne på to måter:
- Vanlige folk, som bønder og fiskere, bygget lokale kirker på dugnad.
- Storfolk ga eiendommer og gårdsbruk i gave til kirken som avlat – altså for å forkorte tiden i skjærsilden etter man døde.
Ved reformasjonen i 1537 tok kongen (staten) over eiendommene.
Da Grunnloven ble skrevet i 1814 ble det laget en egen paragraf for disse eiendommene. Sju år senere, i 1821, ble eiendommene organisert i loven som Opplysningsvesenets fond.
Fram til 27. januar 2023 stod det i Grunnloven at verdiene i fondet bare skulle brukes til:
- Geistlighetens beste (kirkelige formål)
- Opplysningens fremme
Fram til 1963, i 142 år, fikk begge disse formålene penger.
Overskudd fra Opplysningsvesenets fond ble betalt ut til Den norske kirke og Universitetet i Oslo.
I 1963 ble det slutt på utbetalingene til universitetet, og siden den gang har bare Den norske kirke fått penger fra fondet.
I 1996 be dette formalisert i «Lov om Opplysningsvesenets fond». Der het det at fondet skal komme Den norske kirke til gode, uten at Grunnlovens formulering om «opplysningens fremme» ble nevnt.
Fra 1.1.2022 ble denne formuleringen fjernet fra loven, men fondet forskjellsbehandler fortsatt. Fondet er fortsatt forpliktet til å hjelpe Den norske kirke med å skaffe presteboliger. Loven om Opplysningsvesenets fond sier også at fondet kan gi bort eiendommer til Den norske kirke, men ikke til noen andre.
Vi mener det er klar forskjellsbehandling å ha slike bestemmelser i et statlig fond.
I 2021 og 2022 overførte fondet store verdier helt gratis til Den norske kirke, uten at de andre tros- og livssynssamfunnene fikk tilsvarende. Også dette er klar forskjellsbehandling.
# Hvorfor er dette viktig?
# Skille mellom stat og kirke i 2012
I 2012 ble båndene mellom staten og Den norske kirke løsnet.
Etter dette oppstod det en diskusjon om hva som skulle skje med Opplysningsvesenets fond, som på den tiden ble verdsatt til rundt fire milliarder kroner.
Det framstod som uklart hvem som egentlig eide fondet. Var det staten eller var det Den norske kirke?
# Deling av fondet mellom kirken og staten
Sommeren 2019 foreslo staten at fondet skulle deles mellom staten og kirken. Den norske kirke skulle få eiendommene som hadde en «særskilt verdi for Den norske kirke», mens staten skulle eie resten.
I april 2020 vedtok Stortinget at staten og kirken skulle være «likeverdige partnere» i disse forhandlingene, noe vi problematiserte den gangen fordi vedtaket gir kirken like stor makt som staten når det gjelder hvordan eiendommene skulle fordeles, og at staten med dette ble fratatt beslutningsmyndighet.
# Hvor vi er i dag
To år etter, sommeren 2021, kom det første resultatet fra forhandlingene. Staten og kirken hadde blitt enige om at kirken skulle få 193 tomter, 145 presteboliger og en lang rekke bispeboliger, mens staten skulle beholde resten.
Fra 1. januar 2022 trådte det også i kraft en ny lov om Opplysningsvesenets fond. Der står det at kirken ikke skal tjene økonomisk på eiendomsoverføringene. I tillegg står det at fondet må leie ut boliger til prester under markedsleie. Hvis fondet ikke eier en passende prestebolig selv, sier loven at fondet, som etter 1.1.23 også i lovs form er et statlig fond, skal hjelpe kirken med å finne bolig til presten.
# Hva mener vi?
Vi er uenige i påstanden om at Den norske kirke «egentlig» eier fondet, som det ofte har blitt sagt. Dette er folkets eiendom.
Vi har bred juridisk støtte for et slikt syn, blant annet fra Lovavdelingen i Justisdepartementet som har utredet saken flere ganger og kommet til samme konklusjon; Staten eier fondet.
I hele perioden fra Eidsvollsforsamlingen i 1814 g fram til 27. januar 2023 stod det i Grunnloven at Opplysningsvesenets fond bare kunne brukes til «geistlighetens beste» og «opplysningens fremme». Vi er kritiske til at formålet «opplysningens fremme» ble glemt gjennom hele delingsprosessen av Opplysningsvesenets fond. Fra 1963 og fram til 2023 var det bare «geistlighetens beste» som fikk penger fra fondet.
# Hva mener vi om den nye loven om Opplysningsvesenets fond som trådde i kraft 1. januar 2022?
Vi er fornøyde med at den nye loven om Opplysningsvesenets fond sier at eiendomsoverføringene ikke skal gi Den norske kirke noen økonomisk gevinst (§5).
Vi mener denne lovparagrafen innebærer at Den norske kirke ikke kan selge, leie ut eller på annen måte bruke eiendommene slik at de tjener penger på dem
Det er også i strid med intensjonen om at Den norske kirke ikke skal tjene økonomisk på overføringene, at fondet fortsatt skal ha ansvar for å skaffe boliger til kirkens ansatte (§6). Eventuelle bostøtteordninger for ansatte i Den norske kirke bør utelukkende være kirkens ansvar. Ikke statens.
Vi mener Den norske kirke kan få de eiendommene de har direkte bruk for som trossamfunn, så lenge vi kan være sikre på at overføringene ikke vil gi dem noen økonomisk gevinst. Ut over dette bør alle verdiene i fondet beholdes av det norske folk ved staten.