Hopp til hovedinnhold

Samtaletilbud i offentlige institusjoner

Hva er et humanistisk samtaletilbud?

Et humanistisk samtaletilbud er en samtaletjeneste for deg som har behov for å snakke med noen.

Vi tilbyr samtalepartnere, som med klokhet og empati, vil lytte og reflektere sammen med deg – og som du kan dele funderinger, sorger og bekymringer med.

Mens det i mange år kun var presten som tilbød samtaler, ønsket vi å etablere et samtaletilbud til dem som kanskje ikke opplever at presten er den mest naturlige å snakke med i en sårbar tid.

Å etablere et åpent humanistisk samtaletilbud er et stort satsningsområde for oss.

Vi har begynt å få på plass et likeverdig samtaletilbud på institusjoner som skoler, sykehus, fengsler og Forsvaret.

Per nå har vi fått på plass:

Hvorfor har vi etablert et humanistisk samtaletilbud?

Sjelesorg i kirken

Kirken har en lang historie med å være til stede for mennesker for samtale, veiledning og rådgiving. Praksisen er kjent under begrepet sjelesorg, som har et kristent utgangspunkt om omsorg for sjelen.  

Sjelesorg har i utstrakt grad også funnet sted innen rammene av offentlige institusjoner, ikke bare innen kirkens egne rammer. Historisk sett, med statskirken og en i all hovedsak kristen befolkning, har dette vært en naturlig kobling.  

Kirken har fortsatt monopol

Kirkens monopol på eksistensiell samtale og omsorg har vedvart, til tross for en stadig mindre troende befolkning og et påbegynt skille av stat og kirke.

Dette har ført til en betydelig mengde prester ansatt i og for disse institusjonene. 

Over tid har det i noen av disse institusjonene (som fengsel, sykehus og universitet) vokst fram en bevissthet av at tilbudet om eksistensiell samtale og omsorg ikke har holdt følge med den demografiske utviklingen med en stadig mindre troende befolkning.   

For oss er det særlig to grunner til at vi mener at det er viktig å sørge for et mangfoldig samtaletilbud i institusjonene: 

Folk som bruker offentlige tjenester har rett til å utøve sitt livssyn, derfor mener vi at det er viktig at det er mangfold i samtaletjenesten.  

Det offentlige bør ikke gi noen tros- og livssynssamfunn særskilte privilegier. Derfor mener vi at det må åpnes for et bredere samtaletilbud.  

Organiseringen og finansieringen av disse tjenestene ved statlige institusjoner (som universitet, fengsel, sykehus) er løst på ulike måter, der noen er ansatt i institusjonene (sykehus og Forsvaret) og noen er ansatt i Den norske kirke (fengsels- og studentprester).  

Vår satsning

Humanistisk livsveiledning ble vedtatt som innsatsområde for landsmøteperioden 2019-2021.  

Vi valgte en strategi hvor det ble opprettet pilotprosjekter innenfor prosjektområdene  

Dette dannet grunnlaget for arbeidet med å utvikle livsveiledning som en ny livssynstjeneste, og skulle samtidig være et virkemiddel for å jobbe frem et større livssynsmangfold i offentlige institusjoner.  

Å utfordre et monopol 

Den norske kirkes monopol på sjelesorg i offentlige institusjoner i Norge har dype historiske røtter. Å utfordre et slikt monopol medfører naturlig nok motstand, først og fremst fra kirken selv. Men også de offentlige institusjonene kan fremstå motvillige til å endre på ordninger og avtaler som er godt innarbeidet og man er vant til å forholde seg til. Det er vanlig at institusjonenes livssynstjenester omtaler seg som livssynsnøytrale, til tross for at de hovedsakelig består av prester fra Den norske kirke.  

På den andre siden er også kirken klar over at den demografiske utviklingen på trosfeltet utfordrer deres legitimitet til å opprettholde et monopol, og ser seg derfor tjent med å bidra til utvikling av mangfoldige chaplaincy-tjenester, som vil sikre dem en plass også i nye livssynstjenester i de offentlige institusjonene.  

Politisk situasjon 

Da Støre-regjeringen la frem sin politiske plattform Hurdalsplattformen jublet vi.  

Regjeringsplattformen stiller “krav om at offentlege institusjonar som sjukehus, sjukeheimar og fengsel legger til rette for at pasientar og innsette får høve til å utøve trua si og livssynet sitt.“ Dette kravet vil innebære at samtaletjenestene som består av over 200 institusjonsprester i dag, kommer til å bestå av en mye høyere andel humanistiske livsveiledere de nærmeste årene.