Samtaletilbud i offentlige institusjoner
# Hva er samtaletjenesten i offentlige institusjoner?
Samtaletjenesten er en livssynstjeneste som støtter mennesker som opplever viktige og ofte utfordrende perioder i livet. På offentlige institusjoner som sykehus, Forsvaret, fengsel og i høyere utdanning står mange overfor store endringer der eksistensielle spørsmål blir mer påtrengende og relevante.
Samtaletjenesten er spesialister på å håndtere slike spørsmål og ivareta eksistensielle behov.
Hvorfor trenger vi samtaletjenesten når det finnes psykologer?
Tros- og livssynssamfunn har en særskilt kompetanse og beredskap for å jobbe med livets grunnleggende spørsmål og eksistensielle behov. Samtaletjenesten tilbyr ikke psykisk helsehjelp og må ikke forveksles med samtaleterapi.
Våre eksistensielle behov kan blant annet handle om livstolkning, relasjoner, identitet, livsmening og verdier.
Gjennom gode samtaler og refleksjoner hjelper livssyns- og samtaletjenesten med å takle spørsmål og utfordringer ved å være menneske.
# Hvorfor får jeg bare tilbud om prestetjeneste?
Kirken har i lang tid tilbudt samtale og veiledning til mennesker. Dette kalles sjelesorg, der presten skal gi omsorg for sjelen ut fra et kristent perspektiv.
Kristen sjelesorg har også i lang tid vært eneste livssyns- og samtaletilbud på offentlige institusjoner. Dette henger sammen med at staten og kirken tidligere var koblet sammen og at store deler av befolkningen tidligere var kristne.
Kirken har fortsatt monopol
Nå opplever vi imidlertid et økende mangfold i befolkningens tros- og livssynstilhørighet.
Er det lettere å være menneske og håndtere eksistensielle livsutfordringer dersom du ikke er kristen eller har en annen tro? Nei, mener vi.
Det er ikke alle som er komfortable med presten som samtalepartner. Dessuten har alle mennesker rett til å utøve sitt eget livssyn, også når man befinner seg på offentlige institusjoner.
Til tross for dette er samtaletjenestene i offentlige institusjoner fortsatt dominert av og ledes av prester fra Den norske kirke. Ifølge Kirkerådet er det over 200 årsverk for prester og diakoner i sykehus, sykehjem, fengsler, studiesteder og i Forsvaret i 2023.
Til sammenlikning er det ca. ti livsveiledere fra andre tros- og livssynssamfunn til sammen i hele Norge. Nye stillinger lyses konsekvent ut som prestestillinger.
Vi mener derfor at de offentlige tjenestene ikke lenger speiler befolkningens reelle behov.
# Vi jobber for mer mangfold i samtaletjenestene
For oss er det særlig to grunner til at vi mener det er viktig å sørge for et mangfoldig samtaletilbud på institusjoner som er ment å ivare ta alle innbyggere, uansett livssyn:
- Tros- og livssynsfrihet: Alle som bruker offentlige tjenester har rett til å utøve sitt livssyn. Derfor er det viktig med et mangfoldig samtaletilbud som speiler befolkningen.
- Likebehandling av livssyn: Offentlige tjenester bør ikke gi noen tros- og livssynssamfunn særskilte privilegier. Derfor bør det finnes et bredere samtaletilbud.
Organiseringen og finansieringen av disse tjenestene er løst på ulike måter. Forsvaret og sykehus ansetter selv, mens fengsler og studiesteder disponerer ansatte i tros- og livssynssamfunn, hovedsakelig prester som er ansatt i Den norske kirke.
Vi mener det må være befolkningens behov og tros- og livssynstilhørighet som former tilbudet. Derfor må statlige stillinger i livssyns- og samtaletjenestene lyses ut uten å låses til ett trossamfunn.
# Å utfordre et monopol
Den norske kirkes monopol på sjelesorg i offentlige institusjoner har dype historiske røtter. Å utfordre et slikt monopol medfører naturlig nok motstand, først og fremst fra kirken selv. Men også de offentlige institusjonene kan fremstå motvillige til å endre på ordninger som er godt innarbeidet og som man er vant til å forholde seg til.
Det er vanlig at institusjonenes livssynstjenester omtaler seg som livssynsnøytrale, til tross for at de hovedsakelig består av prester fra Den norske kirke.
På den andre siden er også kirken klar over utviklingen i samfunnet som utfordrer deres legitimitet til å opprettholde et monopol, og ser seg derfor tjent med å bidra til utvikling av mangfoldige tjenester. Dette vil sikre også kirken en plass i framtidens mangfoldige samtale- og livssynstjenester i de offentlige institusjonene.
# Hva er humanistisk samtaletilbud?
Å etablere et åpent humanistisk samtaletilbud ble vedtatt som en viktig satsning av vårt medlemsdemokrati.
Vi opprettet flere pilotprosjekter som dannet grunnlaget for å utvikle humanistisk livsveiledning som en ny livssynstjeneste. Dette er samtidig et virkemiddel for å jobbe frem et større livssynsmangfold i offentlige institusjoner.
Per nå har vi fått på plass:
- 3 studenthumanister
- 2 felthumanister i Forsvaret
- 1 sykehushumanist
- 1 livsveileder i Agder
- 1 livsveileder i Tønsberg
... og vi jobber for å spre tilbudet til hele landet.
# Den politiske situasjonen
Da Støre-regjeringen la frem sin politiske plattform Hurdalsplattformen jublet vi.
Regjeringsplattformen stiller “krav om at offentlege institusjonar som sjukehus, sjukeheimar og fengsel legger til rette for at pasientar og innsette får høve til å utøve trua si og livssynet sitt.“
Dette kravet vil innebære at samtaletjenestene blir bredere og mer mangfoldig de nærmeste årene.
Nå jobber vi for at regjeringen skal følge opp dette i praksis, og for at flere partier skal se behovet.