Hopp til hovedinnhold

Menneske­rettigheter

# Hva er menneskerettigheter?

FNs Menneskerettighetserklæring ble vedtatt den 10. desember 1948. Erklæringen ble til i erkjennelsen av hvilke grusomheter som kan finne sted når ikke menneskeverdet blir respektert. De ulike rettighetene er senere nedfelt i forpliktende avtaler (konvensjoner) som mange stater har sluttet seg til.

Menneskerettighetene bygger på likeverd som grunnleggende verdi:

Menneskerettighetene er en formell og internasjonal enighet om hvilke forpliktelser en stat har overfor sine borgere. De enkelte landene har ansvar for å sørge for at intern lov er i overenstemmelse med konvensjoner de har undertegnet. . I Norge er de grunnleggende menneskerettighetene tatt inn i Grunnloven og de sentrale konvensjonene er en del av Menneskerettsloven.

# Eksempler på menneskerettigheter er:

# Hva betyr det i praksis at vi har menneskerettigheter?

Menneskerettighetene danner et komplekst system av internasjonale lover og mekanismer som gjør at enkeltpersoner og grupper kan holde stater ansvarlig for brudd på de ulike rettighetene.

I Europa har man med den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og en egen menneskerettsdomstol (EMD) et bedre vern av menneskerettighetene enn noe annet sted i verden.   

Statene må rapportere om hvordan de følger opp sine forpliktelser, og i disse prosessene slipper også aktører i sivilsamfunnet til med sine kommentarer og kritikk.

# Hvorfor er menneskerettighetene viktig for oss?

Menneskerettighetene står helt sentralt i det humanistiske livssynet. . All erfaring viser at vi selv må ta ansvar for å sikre og utvikle hardt tilkjempede rettigheter, både her hjemme og internasjonalt.

I humanismen deler vi menneskesynet som kommer til uttrykk i Menneskerettserklæringen.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter var et globalt gjennombrudd for universelle verdier som rådende prinsipp for menneskelig og internasjonal samhandling og er i dag grunnlaget for vårt rettighetsarbeid.

De internasjonale menneskerettighetene er det beste vern mot ekstremisme og totalitære ideologier, enten de er religiøse eller politiske.

I dag ser vi at menneskerettighetene er under press i store deler av verden, også i land nær oss som Russland, Polen og Ungarn. Flere rettigheter begrenses nå av autoritære krefter:

I mange land er det fortsatt forbundet med stor fare å stå fram som ikke-troende.

Selv om menneskerettighetene i første rekke handler om hvilke forpliktelser stater har overfor sine borgere, er det opp til alle mennesker å fremme verdiene som Menneskerettighetserklæringen bygger på.