Familievernkontor
# Hva er familievern?
Familieverntjenesten er et offentlig familierådgivningstilbud. Alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien kan få gratis veiledning, mekling, rådgivning og kurs på familievernkontor over hele landet.
Alle foreldre som med felles barn under 16 år som gjennomgår et samlivsbrudd må gjennom obligatorisk mekling på et familievernkontor. Dette skal hjelpe foreldrene med samarbeidet og føre til en foreldresamarbeidsavtale etter bruddet.
Det er i overkant av 14 000 par årlig som er gjennom mekling på et familievernkontor.
Familievernkontorene arbeider på oppdrag fra Bufetat, den statlige Barne-, ungdoms- og familietaten. Det er de som har det faglige ansvaret og sikrer finansiering på vegne av staten.
Det er totalt 48 familievernkontor i Norge, hvor 17 av disse (ca. 35 prosent) drives av kirkelige stiftelser, fullfinansiert av det offentlige
# Hvorfor bør familievernet ta hensyn til mangfold?
De kirkelige familievernkontorene er eneste offentlige familierådgivingstilbud i rundt en tredel av landets kommuner. Kun noen få steder, eksempelvis i Oslo, har man et reelt valg mellom et statlig og et kirkelig familieverntilbud.
Stiftelsen Kirkens Familievern, som driver de fleste kirkelige familievernkontorene, fastholder en tydelig kristen forankring og understreker at denne identiteten «må ha et reelt innhold».
De kirkelige familievernkontorene er et eksempel på at det fortsatt er tette koblinger mellom stat og kirke i Norge.
Selv om vi lever i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig når det gjelder livssyn og kultur, kan man altså risikere et press til å gå gjennom kirkelig mekling midt i et samlivsbrudd eller annen familiær krisesituasjon.
# Familierådgivning må ha bred tillit
Kirkens konservative familiesyn, historisk sett, er kontroversielt for mange. Det samme kan sies om kirkens historie med fordømmende holdninger til seksualitets- og samlivsmangfold.
Human-Etisk Forbund har stor forståelse for at ikke alle har like stor tillit til kirkelig rådgivning når det gjelder alle familiære situasjoner.
Selv om man formelt kan velge hvilket familievernkontor man vil, kan det bli spesielt prekært dersom man eksempelvis er alene i et parforhold om å oppfatte den kirkelige tilknytningen som et problem. Om man da bor i en kommune med kun kirkelig tilbud vil det fort oppstå en tilnærmet tvangssituasjon.
For at vårt stadig mer mangfoldige samfunn skal henge sammen, er det viktig at våre felles velferdstjenester ikke tilbys av institusjoner som bare en del av befolkningen føler tilhørighet til.
Alle, uavhengig hvor man bor, hvilket livssyn man har eller hva slags samliv man lever i, bør ha nærhet til et familievernkontor man har tillit til.
# Hva må gjøres?
Human-Etisk Forbund anerkjenner at kirken har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av den norske familieverntjenesten. Samtidig må vi erkjenne at samfunnet har utviklet seg, at familiene i Norge er mer mangfoldige og at tiden er moden for at kirken trekker seg ut.
I et moderne, mangfoldig samfunn bør alle offentlige fellestjenester være livssynsnøytrale og upartiske når det gjelder religion. En sekulær stat er det som best legger til rette for tillit og fellesskap på tvers av livssyns- og kulturforskjeller.
Derfor bør samtlige kirkelige familievernkontor bli statlige.
Familieverntjenesten er ikke der for kirkens skyld. Den er der for befolkningen og landets familier. Da er tjenesten avhengig av troverdighet og tillit hos alle for å gi et best mulig tilbud.
Kirken har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av skoleverket. Der har de trukket seg ut av den daglige driften for lengst. Human-Etisk Forbund mener det er på høy tid at kirken trekker seg ut av familieverntjenesten også.