Hopp til hovedinnhold

Inkluderende juleavslutninger

Hva er inkluderende juleavslutninger?

Rundt juletider pleier mange skoler å sende elever i gudstjenester som en slags "juleavslutning".

Vi ønsker at alle barn skal få være med på hyggelige aktiviteter i førjulstiden.

Vårt førjulsønske er at så mange skoler som mulig skaper inkluderende juleavslutninger, og at de som sender elevene til gudstjeneste også lager verdige alternativer for elevene som ikke deltar i kirken.

Her har vi samlet noen ideer til aktiviteter som passer for elever uavhengig av tro og livssyn som vi håper skoler og barnehager tar i bruk!

9 gode ideer for inkluderende juleavslutninger

1. Julemarkering på skolen

Skolen kan markere julehøytiden uten å feire den med forkynnende aktiviteter og religionsutøvelse.

Vi har en stor kulturarv av julesanger, dikt og fortellinger som de ulike klassene kan fremføre. Og kanskje noen av elevene selv ønsker å bidra med dikt om lys, jul eller fred?

Dette forslaget kan brukes både for hele skolen, eller som likeverdig opplegg for elever som ikke deltar på skolegudstjeneste.

Forslaget kan tilpasses til om skolen er barneskole, ungdomsskole eller begge deler, eller om andre enn rektor bidrar. Kanskje kan noen av elevene selv bidra med dikt om lys, jul eller fred?

Informasjonskatalog

  • "Så tenner vi tre lys i kveld,
    for lengsel, håp og glede
    De står og skinner for seg selv
    og oss som er tilstede
    Så tenner vi tre lys i kveld
    for lengsel, håp og glede."

    • Inger Hagerup

    1. Åpningsmusikk med juletoner

    2. Velkommen ved rektor

    3. Alle synger ”Bjelleklang”

    4. Elever fra 4. klasse tenner lys og leser dikt

    5. 5. klasse fremfører ”Vi tenner våre lykter”

    6. Elever fra 6. klasse leser ”Skinnvotten” (til norsk ved Alf Prøysen)

    7. Alle synger ”Musevisa”

    8. Elever fra 7./8. klasse leser ”Den vesle bygda som glemte at det var jul” av Alf Prøysen

    9. Elevrådsleder takker elever og lærere som har bidratt 1

    10. Avslutningsmusikk

2. Julebesøk

Hva med å bruke førjulstiden til å sette verdier som solidaritet og samhold på dagsorden?

Besøk et eldresenter, asylmottak eller barneavdelingen på et sykehus.

Sang og høytlesning er aktiviteter som passer fint. Kanskje elevene har bakt eller laget presanger som kan deles ut?

Eldresenteret

Hvis dere har god tid, kan man på forhånd bake pepperkaker, lussekatter eller lignende for å spise sammen. Kanskje har elevene også øvet inn noen sanger som kan være allsang eller fremføres av elevene selv.

Opplegget krever noe forarbeid - kontakt stedet som skal besøkes i god tid og planlegg gjerne felles aktiviteter så gjester og vertskap får anledning til å gjøre noe sammen og til å snakke sammen uten et altfor fastlagt program.

Til besøk på et eldresenter kan elevene ha forberedt spørsmål om hvordan de eldre feiret jul da de var barn, hva som var likt og forskjellig fra våre dagers julefeiring.

Barnehagen

Er det noen førjulsaktiviteter i barnehagen som elevene kan hjelpe til med?

Samvær og samhandling på tvers av aldersgruppene er viktig, og juletiden er fin å bruke til dette. Kanskje elevene har med selvbakte kaker og julebøker fra biblioteket og tar seg god tid til å lese for de mindre? Kanskje de vil lære noe av det de selv har funnet ut om juleskikkene våre på forhånd?

På sykehuset/asylmottaket

Ved institusjonsbesøk av denne typen er det greit om elevene har et relativt fast program å presentere.

Sanger, høytlesning og gjerne overrekkelse av en gave elevene har laget selv for anledningen.

Prøysen har mye fin julestemning å bidra med:

3. Lysfest – den nordiske varianten

Julen er fra gammelt av – en feiring av at sola snur og at det går mot lysere tider.

Det er et fint utgangspunkt for å snakke om overtro og gamle juleskikker, og feiringen av Lucia. Eller hva med å lære om hvordan ulike kulturer feirer sola og lyset?

Gruppediskusjon

Få elevene til å tenke tilbake før elektrisiteten, før matimporten - den totale avhengigheten av naturen og markens grøde. Sola som snur, dagen som igjen blir lengre og bringer håp om nytt liv.

Lysstøping

Vi vil gripe fatt i lyset - som symbol på sola som snur, varmen i fellesskapet mellom mennesker som bryr seg om hverandre og den naturen vi er en del av. Hva med å støpe eller dyppe våre egne lys til denne lysfesten? Eller å lage våre egne adventslys?

Informasjonskatalog

  • "Svart senker natten seg
    i stall og stue.
    Solen er gått sin vei skyggene truer.
    Inn i vårt mørke hus
    stiger med tente lys."

3.5 Lysfest – den flerkulturelle varianten

Helt fra de tidligste tider har det vært vanlig å feire ulike høytider med levende lys i forskjellige kulturer over hele verden.

Hinduenes lysfest

I India begynner hinduenes nye år med Diwali-lysfesten.

Den feires i overgangen mellom det gamle og det nye året. Feiringen er til ære for Lakshmi, gudinnen for velstand og fremgang.

Så lysfesten er spesielt viktig for folk som driver med handel og forretninger. De ber gudinnen om å velsigne deres arbeid i det nye året med hell.

Hjemmet er likevel det viktigste i feiringen, for gudinnen vil besøke de husene som er vel forberedt og har mange lys tent til hennes ære. Til dem bringer hun hell og framgang i det nye året.

Derfor er det viktig å gjøre huset rent og pyntet, alt må vaskes og pusses, og flest mulig oljelamper skal brenne. Til Diwali skal man også skaffe seg nye klær.

Kjenner elevene til noen andre høytider der det er skikken å gjøre rent og ta på seg nye klær?

På lysfestens andre dag holder folk seg hjemme for å skremme bort hekser og onde ånder. Dagen etter står de tidlig opp, tenner enda flere lys og ønsker venner og slektninger velkommen, mens barna morer seg med smellbonboner.

Sikhenes lysfest

Også sikhene feirer Diwali.

De har ti guruer som de ærer, og den sjette av dem blir spesielt minnet under Diwali. Da møtes sikhene i sitt guardwara, tempel. Og deres tempel er opplyst av en mengde levende lys og oljelamper.

Jødenes lysfest

En av jødedommenes store høytider er Hannukah, eller innvielsen.

Da feirer jødene minnet om den dagen i år 165 f.v.t. da de vant sitt tempel i Jerusalem tilbake fra de hedenske herskere.

Tempelet ble på nytt viet til guds ære i en gledesfylt markering. Lysene i den hellige syvarmede lysestaken ble tent, og brant gjennom alle de åtte dagene lysfesten varte. I dag tennes et nytt lys i staken for hver dag av festen både i jødenes hjem og deres templer, og lysfesten er spesiell for de jødiske barna med fester og gaver.

Muslimenes fest

Det arabiske ordet for fest er Id.

De som følger profeten Muhammeds lære feirer slutten av Ramadan, faste-måneden. Denne feiringen kommer på den første dagen i den tiende måneden i det muslimske året.

Det er en gledesfylt fest med fridager, besøk hos venner og familie, hilsningskort, nye klær og gaver til barna. Det er også vanlig å besøke gravstedene til familiens forfedre og å gi gaver til de fattige.

De kristnes lysfest

Kristne feirer sin lysfest til ære for Jesu fødsel.

Det pyntes med lys, og det synges julesalmer. For kristne, som ser på Jesus som verdens lys, er også lyset et viktig symbol.

Gamle lysfester

Skikken med å feire viktige høytider i året med lys går langt tilbake.

Det er ikke så rart når vi tenker på at f.eks. de gamle vikingenes viktigste feiring foregikk midt på svarte vinteren. Midtvintersblotet og vintersolverv - begge deler var nært knyttet til naturens gang. De levende lysene ga varme og håp om lysere tider.

4. Dikterens fest

Litteraturen og poesien er full av fortellinger om julen.

Om fattigdom og nød, om den "ordentlige", gammeldagse julen, om sløsing og forbrukssamfunnet – ja, kort sagt om det meste som har med jul å gjøre. Hva med å sette opp et lite juleskuespill?

En skjønnlitterær tekst kan også være et utgangspunkt for en diskusjon om hva vi vil med julen og hva den betyr for oss.

Tekstene kan brukes på ulike vis, enten til høytlesning eller dramatisering.

Litterære forslag

  • – Jeg fik en idé - af en arbejdløs som stod ved en juleudstilling og frøs. Ideén gik ud på dette: Julen bør være en fasteda´ og resten af året bør - som han sa- alle folk spise seg mette.

  • – Vi vil ha lysende juletrær og glade mennesker som står i julesnøen og steker okser på spidd på gater og torg. Vi vil ha fakler og kanefart i bilfrie gater.

    Vi vil ha julegløgg og møte våre medborgere og fryse på beina sammen mens barna kjører hest og slede. Vi vil kysse våre elskede på røde kinn og vi krever frosne appelsiner av nisser i gatene. Gi oss våre julebukker tilbake (...) Vi vil ha lirekassemenn og lirekassekvinner, og vi vil vandre omkring blant våre medborgere og ønske dem god jul. Vi vil ikke bare sitte og glane foran tv. Folket vil ut av rekkehuset, folket har bare ikke noe sted å gå!

    Men i julen skal vi møtes, for vi skal ha jul i gatene og på togene. «Dette skal dere sørge for,» skal alle landest ordførere si til kommunens kremmere. «Og vi kan tenke oss mengder av nisser og reinsdyr. For en gatxenisse med appelsiner er mer spennende for barn enn noen hjemme-nisser. Også kan barn tindre med øynene sammen. For det går mot lysere tider og snart skal livet våkne på ny!»

Andre litterære ideer:

5. Pepperkakefest

Mat rommer mange tradisjoner. Det krever samarbeid å lage noe sammen - også pepperkaker!

Ved å gjøre noe praktisk sammen utvikles også viktige holdninger. Og så er det bare å invitere medelever til pepperkakefest!

Thorbjørn Egners fortelling om pepperkakebakingen i Hakkebakkeskogen kan være et bra utgangspunkt for de minste elevene. «Pepperkakebakesangen» er god å synge til arbeidet.

Informasjonskatalog

  • "Når en pepperkakebaker baker
    pepperkakekaker tar han først
    en stekegryte og en kilo margarin.
    Oppi gryta smelter smøret,
    og det neste han må gjøre er å røre sammen smøret og en kilo med farin."

    • Thorbjørn Egner

6. Gledesfest

Å glede seg til noe - og å glede seg over noe. Hva med å snakke om glede generelt og la elevene fortelle – når blir du glad?

Gruppediskusjon

La elevene snakke om glede generelt. Hva gleder du deg til? Og: Hva syns du er det beste ved jula?

Etter praten kan vi gå over til å skape et uttrykk for det ved jula vi setter mest pris på - enten i form av dikt, små fortellinger eller tegninger. Kanskje kan det gjøres slik at det hele kan settes sammen til et felles arbeid - nærmest en slags «gledeskalender» eller et bilde etterpå?

Julegrøt

Et måltid forberedt sammen og delt med andre er også en viktig kilde til glede. Å spise julegrøten sammen - med mandel i - er et forslag.

Avslutning

Avslutningen kan være en pensjonist som forteller om sin barndoms jul, eller høytlesning av f.eks Tante Poses jul.

Informasjonskatalog

  • "Der er en lykke i livet

    som ikke vendes til lede:

    Det, at du gleder en annen,

    det er den eneste glede. Det er en sorg i verden..."

    • Arnulf Øverland

7. Nissefesten

Nissen har to svært ulike røtter. Hva med å gripe fatt i den norske gårdsnissen eller den mer europeiske St. Nikolas-figuren?

Å lære om nissens opprinnelse kan kombineres med å lese nissefortellinger eller lage nissepynt. Eller hva med å la elevene ha utkledningsfest?

Nissefortellinger

Læreren kan fortelle eller lese om nissen(e), eller elevene kan fordype seg i kildene på egenhånd og presentere sine funn for gruppen etterpå.

«Snekker Andersen og julenissen» av Alf Prøysen kan leses eller dramatiseres hvis man ønsker nissestemning uten å gå noe dypere inn materien.

Nissepynt

Mange nissefortellinger er fine å illustrere.

Det er mange måter å lage nissepynt, f.eks til juletreet - se forslag i formingsbok. Som alle vet er nissen glad i grøt. Kanskje vi skulle kle oss ut som nisser og spise grøt sammen? Og selvfølgelig skal vi synge «På låven sitter nissen»!

8. Fredsfesten

Hva er fred? Utdelingen av fredsprisen 10. desember kan også være et godt utgangspunkt for diskusjon om kanskje det fremste juleønsket – en verden i fred som går inn i det nye året.

Fredsduen er et symbol som også passer inn i julefeiringen.

Elevene kan synge fredssangen, illustrere den eller skrive egne dikt med ønsker for det nye året. Markeringen kan avsluttes med et gruppebilde.

Informasjonskatalog

  • "Fred over alle på jorden
    Fred over arbeidet vårt
    Måtte det alltid ernære
    dem som arbeider hårdt
    Fred over alle i landet."

    • (Bertholt Brecht/Pablo Neruda/Georg Johannesen) Tekst med besifring finnes på nett, søk på «Bertholt Brecht fredssang».

9. Dra på utflukt

Et besøk til museum eller en besøksgård er en fin måte å få vite mer om norske juletradisjoner. Kanskje bonden kan fortelle hvordan gårdene forberedte seg til jula?

Gårdsbesøket

Å besøke en gård kan være en god ramme for å snakke om juletradisjoner og nissemyter. Bonden kan fortelle hvordan gårdene forberedte seg til jula. Her kan det også passe å lese juleeventyr. Kanskje eldre barn kan lese høyt for de yngre elevene?

Fakkeltoget

Fakkeltog ned til det lokale sykehjemmet eller asylmottaket. Der kan det deles ut julekaker og synges julesanger.

Museumsturen

Besøk et lokalt museum, kunstforening eller lignende. Mange vil ha temautstillinger om julen som kan være aktuelle å besøke.

Julesanger

Julesanger alle kan synge finnes bl.a i «Når nettene blir lange». Vi vil anbefale denne sangboka for alle som er glad i jula.

Den inneholder nye og gamle sanger fra nært og fjernt, samt noter og akkorder.