Skolegudstjenester
Hva er en skolegudstjeneste?
I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden, før høytider som jul og påske.
En skolegudstjeneste er en fullverdig gudstjeneste med andakt, bønn og andre religiøse aktiviteter.
Regelverk
Dersom gudstjeneste skal avholdes i skoletiden må to betingelser være innfridd:
Elever og foresatte må få et valg mellom gudstjeneste og et likeverdig arrangement. Skolen må også tilby likeverdige opplegg ved øving eller andre forberedelser til gudstjeneste.
Man må få informasjon i god tid, og det må gis informasjon om det alternativet opplegget samtidig som informasjon om gudstjeneste.
Disse betingelsene er de viktigste Utdanningsdirektoratet stiller i sin nasjonale veileder om skolegudstjenester.
Vårt håp er at disse kravene vil medføre at alle barn i Norge får oppleve en mer inkluderende førjulstid.
Spørsmål og svar
-
Utdanningsdirektoratets klare anbefaling er at skolegudstjenesten ikke er semesteravslutning.
Utdanningsdirektoratet skriver i sin veileder at:
"Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv."
Et arrangement som ikke samler alle kan derfor ikke være det eneste eller det siste fellesarrangementet på skolen før ferien.
Skoler bør derfor unngå å ha skolegudstjeneste siste skoledag før jul eller påske.
-
Skolegudstjenesten bør ikke være en del av skolens fellesavslutning før jul.
Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta.
Hvorfor er vi imot skolegudstjenester?
Skolen skal skape gode fellesskap og arenaer for refleksjon og samhold.
Skolegudstjenestene er problematisk fordi det skaper en splittelse blant elevene basert på foreldrenes religion. Resten av året er en slik oppsplitting av elevene noe man jobber aktivt mot.
Vi mener at religionsutøvelse og forkynnelse ikke hører hjemme i den offentlige skolen.
Derfor mener vi at gudstjenester bør holdes utenfor skoletiden.
Ubehag for å være annerledes
I skolen finnes det finnes egne regler for fritak basert på religion eller livssyn. Fritaksordningen gjelder i hele skolens virksomhet, ikke kun i KRLE-faget.
Du som elev eller foresatt trenger ikke begrunne fritaksmeldingen, og skolen har ikke mulighet til å overprøve fritaksmeldingen.
Så hva er egentlig problemet? Kan ikke bare elever og foreldre søke om fritak hvis de er ukomfortable med skolegudstjenester?
Foreldrenes ubehag
For noen familier oppleves det som ubehagelig å komme i opposisjon til skolen for å ivareta sin foreldrerett.
Flere opplever at deres meldinger om fritak blir møtt med motvilje hos lærere og rektorer. Det er uholdbart.
Barnets ubehag
Noen foreldre opplever å påføre egne barn ubehag dersom de benytter seg av fritaksretten.
Ingen vil være annerledes. Spesielt hvis man allerede ikke er en del av majoriteten.
I skolen arbeides det mye mot diskriminering, ekskludering og mobbing. Det er derfor et paradoks at skolene deler opp elevene etter religiøse skillelinjer.
Det burde være i skolens interesse å ivareta alle barna, og overlate religionsutøvelsen til en sak for foreldrene.
Ikke alene om å være mot skolegudstjenester
Vi er heller ikke alene om å mislike skolegudstjenester.
Andre som er mot gudstjenester i skolen:
Inkluderende juleavslutninger
Vi ønsker at alle barn skal få være med på hyggelige aktiviteter i førjulstiden.
Vi har samlet 8 gode ideer for inkluderende juleavslutninger i skolen, uten religiøs forkynnelse.
Forutsetninger for skolegudstjenester
Skolegudstjenesten bør ikke være en del av skolens fellesavslutning før jul.
Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta.
Skolegudstjeneste skal skje i samarbeid og forståelse med foresatte.
Skolen bør derfor klarere skolegudstjeneste og det likeverdige tilbudet med samarbeidsutvalg, FAU eller foreldreråd i forkant.
Skolen skal gi informasjon i god tid.
Informasjon om skolegudstjeneste og alternativ skal gis i så god tid at foreldre eller elever som ønsker fritak, kan melde om det med rimelig frist.
Fritak må tilbys gjennom likeverdige arrangementer.
Skolen må på forhånd tilby fritaksordning gjennom planlagte, likeverdige opplegg. Et likeverdig arrangement må, for å være likeverdig, tilby samme høytidsstemte opplevelse som en gudstjeneste.
Informasjon om gudstjenesten og det likeverdige tilbudet må komme samtidig.
Dersom informasjon om aktivitetene ikke kommer til samme tid, og påmelding ikke skjer samtidig, er ikke aktivitetene likeverdige.
Foreldrene eller elevene skal ikke gi ut informasjon om egen tro.
Skolen kan ikke be om begrunnelse for fritak, eller spørre om livssyn (jf. opplæringsloven § 2-3a).
Rektor bør jevnlig gjennomgå fritaksreglene med lærerne.
Jevnlig gjennomgang skal sikre riktig praktisering av fritaksretten.
Skolegudstjenesten kan ikke være en del av skolens fellesavslutning før jul.
Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta.
Hva kan du gjøre hvis din skole bryter retningslinjene?
Første steg kan være å ta kontakt med rektor og gjøre vedkommende kjent med retningslinjene.
Hvis rektor mener at skolen følger retningslinjene, kan du kontakte FAU.
Du kan også sende en klage direkte til kommunen.
Dersom du ikke får medhold kan du klage på vedtaket. Da vil kommunen sende din klage til Fylkesmannen for videre behandling.