Skolegudstjenester

# Hva er en skolegudstjeneste?

I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden, før høytider som jul og påske.

Den norske kirke beskriver sine skolegudstjenester som «utøvelse av religiøs praksis, der det kirkelige og kristne uttrykk, form og innhold kommer til uttrykk. (…) En skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende.»

# Er skolegudstjenester lov?

Opplæringsloven sier «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande».

Dette gjelder alle deler av opplæringen. Loven åpner ikke for å gi unntak fra forkynnelsesforbudet for en utvalgt trosretning. Lovverket står over Utdanningsdirektoratets veiledninger, og det er derfor forbud mot skolegudstjenester i undervisningstiden.

Vårt håp er at dette vil medføre at alle barn i Norge får oppleve en mer inkluderende førjulstid.

# Hvordan tilby skolegudstjeneste til elever?

Skoler som har tradisjon for å delta på skolegudstjeneste og ønsker å fortsette med det, kan legge til rette for kirkens tilbud etter undervisningstidens slutt. Elever som ønsker å delta kan melde seg på egen elevtilrettelagt gudstjeneste og delta etter skoletid.

Spørsmål og svar

• Hvorfor sier Utdanningsdirektoratets veileder at skoleeier avgjør deltakelse på skolegudstjester?
  ↓

  Utdanningsdirektoratet har ved en feiltakelse satt to merknader fra behandlingen av opplæringsloven i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, over loven. Det er feil. Lovens ordlyd veier alltid tyngre enn merknader fra stortingspolitikere.
• Vi ønsker å ivareta juletradisjoner, hvordan kan vi gjøre det?
  ↓

  Flere skoler har allerede begynt å lage seg egne inkluderende tradisjoner. Både håpsvandring med tekster fra en rekke tros- og livssynssamfunn, og julekonsert på kulturhuset er eksempler på det.

  At noe er en tradisjon, er ikke i seg selv et godt argument for å fortsette med det. Vi mener at skoler må sette inkludering fremfor tradisjon.

  Vi har samlet 8 gode ideer for inkluderende juleavslutninger i skolen, uten religiøs forkynnelse.

  Dersom elever og foreldre ønsker å delta på en skolegudtjeneste, så kan dette arrangeres av kirken og foreldrene etter skoledagens slutt.

# Hvorfor er vi imot skolegudstjenester?

Skolen skal skape gode fellesskap og arenaer for refleksjon og samhold.

Skolegudstjenestene er problematisk fordi det skaper en splittelse blant elevene basert på foreldrenes religion. Resten av året er en slik oppsplitting av elevene noe man jobber aktivt mot.

Vi kontaktes årlig av foreldre som er fortvilet over hvor dårlig skolene og skoleeierne håndterer tilbudet knyttet til skolegudstjenester og «likeverdige» opplegg for deres barn. Skolene legger opp til situasjoner hvor noen barn settes utenfor felleskapet, stikk i strid med arbeidet for inkludering og godt skolemiljø alle andre dager i året.

Vi er derfor glad for at opplæringsloven fra 1. august 2024 sier at religionsutøvelse og forkynnelse ikke er tillatt i den offentlige skolen.

# Ubehag for å være annerledes

I skolen finnes det finnes egne regler for fritak basert på religion eller livssyn. Fritaksordningen gjelder i hele skolens virksomhet, ikke kun i KRLE-faget.

Du som elev eller foresatt trenger ikke begrunne fritaksmeldingen, og skolen har ikke mulighet til å overprøve fritaksmeldingen.

• Les mer om fritaksretten her.

Så hva er egentlig problemet? Kan ikke bare elever og foreldre søke om fritak hvis de er ukomfortable med skolegudstjenester?

Foreldrenes ubehag

For noen familier oppleves det som ubehagelig å komme i opposisjon til skolen for å ivareta sin foreldrerett.

Flere opplever at deres meldinger om fritak blir møtt med motvilje hos lærere og rektorer. Det er uholdbart.

Barnets ubehag

Noen foreldre opplever å påføre egne barn ubehag dersom de benytter seg av fritaksretten.

Ingen vil være annerledes. Spesielt hvis man allerede ikke er en del av majoriteten.

I skolen arbeides det mye mot diskriminering, ekskludering og mobbing. Det er derfor et paradoks at skolene deler opp elevene etter religiøse skillelinjer.

Det burde være i skolens interesse å ivareta alle barna, og overlate religionsutøvelsen til en sak for foreldrene.

# Hva kan jeg gjøre hvis min skole bryter reglene?

Første steg kan være å ta kontakt med rektor og gjøre vedkommende kjent med loven.

Hvis rektor mener at skolen følger loven, kan du sende en klage direkte til kommunen.

Om du ikke får medhold kan du klage på vedtaket. Da vil kommunen sende din klage til Statsforvalteren for videre behandling.

# Hva gjør jeg om skolen bruker Utdanningsdirektoratets veileder som argument for skolegudstjenester?

Om skolen ikke forholder seg til loven, men til Utdanningsdirektoretets veileder, må man som et minimum forvente at skolen følger veilederen.

Da må informasjon om juleopplegg (omtalt som likeverdig alternativ i Udirs veileder) og gudstjeneste informeres om samtidig, og med god og likeverdig informasjon. Foreldrene må så melde elevene på det opplegget som de ønsker å delta på.

Informasjonen som gis om gudstjenesten og juleopplegget må være like god. De to oppleggene skal med andre ord likebehandles, og skolen skal ikke behandle det ene opplegget som et hovedopplegg og det andre som et sideopplegg.

Juleopplegget må, for å være likeverdig, tilby samme høytidsstemte opplevelse som gudstjenesten.

# Mange er mot skolegudstjenester

Vi er heller ikke alene om å mene at skoler børe prioritere aktiviteter som fremmer inkludering og fellesskap, uavhengig tros- og livssynstilhørighet.

Andre som er mot gudstjenester i skolen:

• Barneombudet
• Utdanningsforbundet
• Elevorganisasjonen

# Inkluderende juleavslutninger

Vi ønsker at alle barn skal få være med på hyggelige aktiviteter i førjulstiden.

Vi har samlet 8 gode ideer for inkluderende juleavslutninger i skolen, uten religiøs forkynnelse.

---