Skolegudstjenester
# Hva er en skolegudstjeneste?
Den norske kirke beskriver sine skolegudstjenester som «utøvelse av religiøs praksis, der det kirkelige og kristne uttrykk, form og innhold kommer til uttrykk. (…) En skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende.»
I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden, før høytider som jul og påske.
# Er skolegudstjenester lov?
Opplæringsloven sier «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande».
Loven åpner ikke for å gi unntak fra forkynnelsesforbudet for en utvalgt trosretning. I februar 2025 besluttet Stortinget at forbudet mot forkynnelse imidlertid ikke gjelder skolegudstjenester.
Vi oppfordrer skoler til å sette inkludering foran tradisjon og religiøs forkynnelse. Vi mener at alle barn i Norge bør få oppleve en mer inkluderende førjulstid gjennom fellesmarkeringer.
# Hvordan tilby skolegudstjeneste til elever?
Skoler som velger å delta på gudstjenester må følge Utdanningsdirektoratets veiledning. Det innebærer å tilby gudstjeneste som ett av to likeverdige opplegg som elevene kan velge mellom. I god tid må det gis like god informasjon om begge de ulike oppleggene samtidig (både skolegudstjenesten og det som i veilederen kalles likeverdig alternativ).
De to oppleggene skal med andre ord likebehandles. Skolen skal ikke ha et hovedopplegg og et annet sideopplegg.
I stedet for å splitte elevene i ulike julefeiringer i skoletiden, kan skoler også tilrettelegge for kirkens gudstjenestetilbud etter undervisningstidens slutt. Elever som ønsker å delta kan da melde seg på en egen elevtilrettelagt julegudstjeneste etter skoletid.
Spørsmål og svar
-
Flere skoler har allerede begynt å lage seg egne inkluderende tradisjoner. Både håpsvandring med tekster fra en rekke tros- og livssynssamfunn, og julekonsert på kulturhuset er eksempler på det.
At noe er en tradisjon, er ikke i seg selv et godt argument for å fortsette med det. Vi mener at skoler må sette inkludering fremfor tradisjon.
Vi har samlet 8 gode ideer for inkluderende juleavslutninger i skolen, uten religiøs forkynnelse.
Dersom elever og foreldre ønsker å delta på en skolegudtjeneste, så kan dette arrangeres av kirken og foreldrene etter skoledagens slutt.
# Hvorfor er vi imot skolegudstjenester?
Skolen skal skape gode fellesskap og arenaer for refleksjon og samhold.
Skolegudstjenestene er problematisk fordi det skaper en splittelse blant elevene basert på foreldrenes religion. Resten av året er en slik oppsplitting av elevene noe man jobber aktivt mot.
Vi kontaktes årlig av foreldre som er fortvilet over hvor dårlig skolene og skoleeierne håndterer tilbudet knyttet til skolegudstjenester og «likeverdige» opplegg for deres barn. Skolene legger opp til situasjoner hvor noen barn settes utenfor felleskapet, stikk i strid med arbeidet for inkludering og godt skolemiljø alle andre dager i året.
# Ubehag for å være annerledes
I skolen finnes det egne regler for fritak basert på religion eller livssyn. Fritaksordningen gjelder i hele skolens virksomhet, ikke kun i KRLE-faget.
Du som elev eller foresatt trenger ikke begrunne fritaksmeldingen, og skolen har ikke mulighet til å overprøve fritaksmeldingen.
Så hva er egentlig problemet? Kan ikke bare elever og foreldre søke om fritak hvis de er ukomfortable med skolegudstjenester?
Foreldrenes ubehag
For noen familier oppleves det som ubehagelig å komme i opposisjon til skolen for å ivareta sin foreldrerett.
Flere opplever at deres meldinger om fritak blir møtt med motvilje hos lærere og rektorer. Det er uholdbart.
Barnets ubehag
Noen foreldre opplever å påføre egne barn ubehag dersom de benytter seg av fritaksretten.
Ingen vil være annerledes. Spesielt hvis man allerede ikke er en del av majoriteten.
Lærerens ubehag
I skolen arbeides det mye mot diskriminering, ekskludering og mobbing. Det er derfor et paradoks for lærerne om skolen skal dele opp elevene etter religiøse skillelinjer.
Det bør være i skolens interesse å ivareta alle barna, og overlate religionsutøvelsen til en sak for foreldrene.
# Upartisk skole i et livssynsåpent samfunn
Religion og livssyn skal være synlig i samfunnet, men myndighetene må være upartiske.
Staten og skolen skal ikke legge føringer på hvilken religiøs praksis og årlige ritualer barn skal ha eller læres opp i.
Alle barn skal møtes med respekt og inkluderes i den offentlige skolen. Derfor kan ikke skolen tilby én religiøs tradisjon fra én retning innenfor kristendommen, til de samme elevene hvert eneste år. Slik blir elevene en fast deltaker i ett trossamfunns religionsutøvelse.
Hvis skolen har som tradisjon å delta på gudstjeneste så betyr dette at skolen favoriserer eller selv praktiserer religionsutøvelse.
Norge har ikke lenger en statsreligion, og staten skal representere og ivareta alle borgere, uavhengig av deres religiøse eller livssynsmessige tilhørighet.
# Hva kan jeg gjøre hvis min skole bryter reglene?
Første steg kan være å ta kontakt med rektor og gjøre vedkommende kjent med Utdanningsdirektoratets veileder.
Hvis rektor mener at skolen følger veilederen, kan du sende en klage direkte til kommunen.
Om du ikke får medhold kan du klage på vedtaket. Da vil kommunen sende din klage til Statsforvalteren for videre behandling.
# Mange er mot skolegudstjenester
Vi er heller ikke alene om å mene at skoler børe prioritere aktiviteter som fremmer inkludering og fellesskap, uavhengig tros- og livssynstilhørighet.
Andre som er mot gudstjenester i skolen:
# Inkluderende juleavslutninger
Vi ønsker at alle barn skal få være med på hyggelige aktiviteter i førjulstiden.
Vi har samlet 8 gode ideer for inkluderende juleavslutninger i skolen, uten religiøs forkynnelse.