Hopp til hovedinnhold

Religiøse plagg

Hva er religiøse plagg og symboler?

Religiøse plagg og symboler kan være:

Fellesnevneren for disse er at de signaliserer noe til omverdenen om ditt livssyn gjennom et klesplagg eller et symbol.

Hvorfor er dette noe som diskuteres?

Symboler kan være verdiladde. Ved å ha et kors rundt halsen signaliserer man til omverdenen noe om sin kulturelle bakgrunn, livssyn og livsfilosofi.

Som privatperson er dette uproblematisk, men hva med en person som skal oppfattes som nøytral – for eksempel en dommer. Er det uproblematisk at denne dommeren signaliserer noe så grunnleggende om seg selv?

For eksempel er det forbud i Danmark for fagdommere å signalisere sin religiøse eller kulturelle tilhørighet på jobb.

Debatten blusset opp i Norge i 2009, da et forslag om å tillate hijab som en del av politiuniformen fra Politidirektoratet ble publisert. Etter flere reaksjoner ble forslaget trukket tilbake.

Hva mener vi om religiøse plagg og symboler i offentligheten?

I spørsmålet om vårt syn på bruk av religiøse plagg og symboler, er det viktig å skille på privat bruk, og bruk av religiøse plagg og symboler som en del av jobben.  

Vi støtter i utgangspunktet alles rett til å bære religiøse plagg både i det offentlige rom, i arbeid og under studier, men dette må kunne begrenses ved behov av hensyn til offentlig helse, sikkerhet og orden. Ansiktsdekkende plagg som niqab kan være problematisk i en rekke situasjoner, og vi vil støtte regulering av dette plagget i arbeidsforhold, skole- og studiesituasjoner og generelt ved behov for identifisering. 

Religiøse plagg i privat bruk

I 2004 vedtok Frankrike en lov som forbyr bruk av tydelige religiøse symboler i offentlige skoler – som bruk av hijab. Dette utløste en stor debatt om retten til bruk av hijab i skolen, også i andre europeiske land, blant annet i Norge.

Vi er opptatt av at samfunnet skal speile mangfoldet som finnes. Det vil si at alle skal få mulighet til å uttrykke seg som de vil, enten gjennom å elske den de ønsker, jobbe med de vil eller kle seg som de selv synes er best – med mindre disse valgene innebærer saklig begrunnede ulemper eller risiko for andre. 

Dette er i tråd med humanistiske prinsipper.

Religiøse plagg som del av jobben

Et av våre viktigste mål er at staten skal være sekulær.

Det vil si at staten skal være nøytral og upartisk til religion og livssyn. Vi mener at det er en forutsetning for at alle borgere, uansett hva de tror eller ikke tror på, skal bli behandlet likt i møte med det offentlige.  

Samtidig er vi opptatt av at det vi kaller det sivile samfunnet skal speile mangfoldet som finnes.

Politiet

Noen mener at hijab ikke bør aksepteres som del av politiuniformen, mens andre mener at det bør bli mulig å benytte hijab i tjeneste. 

I debatten om hijab og andre religiøse hodeplagg i politiet, tar vi utgangspunkt i:

Begge sikrer adgangen til religionsfrihet, inkludert frihet til alene eller sammen med andre, privat så vel som offentlig å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning gjennom blant annet praksis og etterlevelse.  

I akkurat dette spørsmålet kan man komme frem til ulike standpunkt ut fra humanismen som livssyn.  

Argumentet mot: Politiet er en del av statens maktapparat. Staten skal være sekulær og nøytral til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde politiuniformen fri for religiøse symboler. Det må også gjelde dagens kors på uniformsknappene.  

Argumentet for: På den annen side kan man komme til at en slik begrensning av hvilke plagg som er tillatt ikke er nødvendig, fordi det vil diskriminere de muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet.

Også hensynet til integrering og et mangfoldig samfunn kunne tale for å tillate for eksempel hijab i politiet.

I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det vises til at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati – rettsstat. Respekten for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab som en del av politiuniformen.  

Dommere

Vi mener at kravet til sekularitet og nøytralitet til religion skal ha forrang når det gjelder fagdommere. 

Som fagdommer representerer man staten og har akseptert at man har begrenset adgang til ytring og manifestasjoner av tro og annen tilhørighet i utøvelse av sin stilling. Det er viktig at det ikke sås tvil om fagdommernes uavhengighet. 

Det er i dag ikke noe forbud mot at fagdommere bruker religiøse hodeplagg eller symboler. 

Lekdommere eller meddommere er privatpersoner (ikke-jurister) som deltar på vegne av allmenheten, bruker sine vanlige klær i retten. 

Nei til nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg

Vi ser behovet for å regulere bruken av ansiktsdekkende plagg som niqab og burka i utdanningsinstitusjoner. Ansiktsdekkende plagg på elever, studenter eller lærere er ugreit. 

Spørsmålet er hvilke virkemidler som best tjener formålet: Dagens lokale regulering eller et nytt nasjonalt forbud?  

Den saklige begrunnelsen – hensyn til læringsmiljø, kommunikasjon og sosialisering – ivaretas godt slik dette reguleres lokalt i dag, og det er vanskelig å se hva et nasjonalt forbud skal bidra mer og bedre til utover en signaleffekt. 

Vi finner det ikke begrunnet at det er nødvendig eller saklig godt nok begrunnet å innføre et nasjonalt forbud. Til det er utfordringen for marginal, konsekvensene for dårlig utredet og for inngripende for de få det måtte gjelde. 

Å si nei til et nasjonalt forbud innebærer ikke at det er fritt fram for burkaer og niqaber på elever og lærere. Men vi mener et nasjonalt forbud ikke er veien å gå når andre virkemidler fungerer. 

Les hele vår høringsuttalelse om ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner