Stat og kirke

Vi jobber for en sekulær stat og et inkluderende samfunn. Det betyr at staten, offentlige institusjoner og lovverk ikke skal favorisere en spesifikk religion.

Likebehandling kan i noen tilfeller bety at staten bør gi andre tros- og livssynssamfunn samme mulighet som kirken.

For eksempel bør andre religioner og livssyn få slippe til på lik linje med prester som samtaletilbud i sykehus, forsvaret og fengsler.  

En sekulær og upartisk stat er den beste garantisten for at alle har mulighet til å praktisere sin religion eller livssyn. 

Den norske kirke er fortsatt i særstilling

Norge har kommet langt når det gjelder å skille stat og religion og kirke.  Men fortsatt henger noen av Den norske kirkes privilegier og særfordeler igjen.   

Som for eksempel at:

• Kirken går med alle dødsbudskap på vegne av politiet når noen dør uventet. 

• Kirken drifter de offentlige gravplassene i nesten alle kommuner. 

• Kirken har en særstilling i skoler, barnehager og i NRK. 

• Kirken får mer penger fra myndighetene selv om de har stadig færre medlemmer. 

Dette ønsker vi å endre.

8 av Den norske kirkes privilegier

• 1. Grunnloven
  ↓

  I Grunnlovens §16 står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». 

  I Grunnlovens §2 heter det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». 

  Grunnlovens § 4 forplikter Kongen til å «alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion». 

  Grunnlovens §9 forplikter Kongen, når han tiltrer, til å avlegge en ed for Stortinget som skal avsluttes med «så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!». Det samme gjelder prinser og prinsesser som vikarierer for Kongen (§44).   
• 2. Finansiering
  ↓

  Den norske kirke mottar, som eneste tros- og livssynssamfunn, sin offentlige støtte som ordinære bevilgninger fra stat og kommuner uavhengig av antall medlemmer.

  Bevilgningene øker årlig til tross for at medlemstallet stadig faller. 
• 3. Kommunen
  ↓

  Kommunene har fortsatt en lovbestemt plikt til å finansiere Den norske kirke, mens alle andre tros- og livssynssamfunn finansieres av staten.

  Kommunene har blant annet ansvar for oppføring og vedlikehold av nye kirker og lønn til andre stillinger enn presten. Kommunestyrene velger fortsatt representanter i de kirkelige fellesrådene. 
• 4. Loven
  ↓

  Den norske kirke styres, som eneste tros- og livssynssamfunn, gjennom et eget kapittel i Trossamfunnsloven.

  Formålet med denne særlovgivingen er å legge til rette for at «Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke» (Trossamfunnsloven §10). 
• 5. Valg
  ↓

  Den norske kirke har, som eneste tros- og livssynssamfunn, en lovbestemt rett til å arrangere valgene sine samtidig, og i umiddelbar nærhet av lokalene der offentlige valg gjennomføres (Trossamfunnsloven §13). 
• 6. Gravplassordningen
  ↓

  Ordningen i de aller fleste kommuner er at Den norske kirke forvalter offentlige gravplasser, krematorier og seremonirom på vegne av alle innbyggere.

  Gravplasslovens §1 slår blant annet fast at «gravplassene er soknets eiendom». 
• 7. Helligdager
  ↓

  Lov om helligdagsfred fra 1995 har som formål «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet». §3 presiserer at helligdagsfreden ikke på noe sted må forstyrres med utilbørlig larm.

  Lovbrudd straffes med bøter. 
• 8. Skolekirken
  ↓

  Kristendommen gis forrang i fellesskolen, gjennom blant annet KRLE-faget og gudstjenester i skoletiden. 

Hvorfor er det å skille stat og kirke viktig for oss?

Vi mener skillet mellom stat og kirke bør fullføres fordi:

• Staten ikke skal ha noen mening om hvilken religion eller livssyn som er best eller mest riktig. 

• Full tros- og livssynsfrihet for innbyggerne forutsetter at staten likebehandler alle religioner og livssyn. 

Befolkningen i Norge blir stadig mer mangfoldig, og stadig færre er medlem i Den norske kirke.

Stadig flere er med i andre tros- og livssynssamfunn og flere enn noen gang er ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.

Å ha statskirke var feil også den gang de aller fleste i Norge var kirkemedlemmer. Samtidig blir det tydeligere og tydeligere i dagens samfunn at staten ikke kan fortsette med særbehandling av Den norske kirke. 

Hva gjør vi for å fullføre arbeidet med å skille stat og kirke?

Både alene og sammen med andre jobber vi blant annet med å endre Grunnloven – der Den norske kirke og evangelisk-luthersk kristendom har en særstilling.

Vi arbeider for et livssynsåpent samfunn hvor folk har like muligheter og rettigheter uansett hvilken religion eller livssyn de er tilknyttet. 

Dette gjør vi for å skille stat og kirke helt: 

• Vi deltar i samfunnsdebatten og opplyser om dagens situasjon. 

• Vi foreslå alternative løsninger på ordninger hvor kirken til nå har hatt en særstilling. 

• Vi utfordrer regjeringen og partiene på Stortinget til å endre på ordninger der kirken har privilegier. 

Framover er det særlig viktig å løsne på båndene mellom kommune og kirke.