Stat og kirke
Vi jobber for en sekulær stat og et inkluderende samfunn. Det betyr at staten, offentlige institusjoner og lovverk ikke skal favorisere en spesifikk religion.
Likebehandling kan i noen tilfeller bety at staten bør gi andre tros- og livssynssamfunn samme mulighet som kirken.
For eksempel bør andre religioner og livssyn få slippe til på lik linje med prester som samtaletilbud i sykehus, forsvaret og fengsler.
En sekulær og upartisk stat er den beste garantisten for at alle har mulighet til å praktisere sin religion eller livssyn.
Den norske kirke er fortsatt i særstilling
Norge har kommet langt når det gjelder å skille stat og religion og kirke. Men fortsatt henger noen av Den norske kirkes privilegier og særfordeler igjen.
Som for eksempel at:
Kirken går med alle dødsbudskap på vegne av politiet når noen dør uventet.
Kirken drifter de offentlige gravplassene i nesten alle kommuner.
Kirken har en særstilling i skoler, barnehager og i NRK.
Kirken får mer penger fra myndighetene selv om de har stadig færre medlemmer.
Dette ønsker vi å endre.
8 av Den norske kirkes privilegier
-
I Grunnlovens §16 står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
I Grunnlovens §2 heter det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv».
Grunnlovens § 4 forplikter Kongen til å «alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».
Grunnlovens §9 forplikter Kongen, når han tiltrer, til å avlegge en ed for Stortinget som skal avsluttes med «så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!». Det samme gjelder prinser og prinsesser som vikarierer for Kongen (§44).
-
Den norske kirke mottar, som eneste tros- og livssynssamfunn, sin offentlige støtte som ordinære bevilgninger fra stat og kommuner uavhengig av antall medlemmer.
Bevilgningene øker årlig til tross for at medlemstallet stadig faller.
-
Kommunene har fortsatt en lovbestemt plikt til å finansiere Den norske kirke, mens alle andre tros- og livssynssamfunn finansieres av staten.
Kommunene har blant annet ansvar for oppføring og vedlikehold av nye kirker og lønn til andre stillinger enn presten. Kommunestyrene velger fortsatt representanter i de kirkelige fellesrådene.
-
Den norske kirke styres, som eneste tros- og livssynssamfunn, gjennom et eget kapittel i Trossamfunnsloven.
Formålet med denne særlovgivingen er å legge til rette for at «Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke» (Trossamfunnsloven §10).
-
Den norske kirke har, som eneste tros- og livssynssamfunn, en lovbestemt rett til å arrangere valgene sine samtidig, og i umiddelbar nærhet av lokalene der offentlige valg gjennomføres (Trossamfunnsloven §13).
-
Ordningen i de aller fleste kommuner er at Den norske kirke forvalter offentlige gravplasser, krematorier og seremonirom på vegne av alle innbyggere.
Gravplasslovens §1 slår blant annet fast at «gravplassene er soknets eiendom».
-
Lov om helligdagsfred fra 1995 har som formål «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet». §3 presiserer at helligdagsfreden ikke på noe sted må forstyrres med utilbørlig larm.
Lovbrudd straffes med bøter.
-
Kristendommen gis forrang i fellesskolen, gjennom blant annet KRLE-faget og gudstjenester i skoletiden.
Hvorfor er det å skille stat og kirke viktig for oss?
Vi mener skillet mellom stat og kirke bør fullføres fordi:
Staten ikke skal ha noen mening om hvilken religion eller livssyn som er best eller mest riktig.
Full tros- og livssynsfrihet for innbyggerne forutsetter at staten likebehandler alle religioner og livssyn.
Befolkningen i Norge blir stadig mer mangfoldig, og stadig færre er medlem i Den norske kirke.
Stadig flere er med i andre tros- og livssynssamfunn og flere enn noen gang er ikke med i noe tros- eller livssynssamfunn.
Å ha statskirke var feil også den gang de aller fleste i Norge var kirkemedlemmer. Samtidig blir det tydeligere og tydeligere i dagens samfunn at staten ikke kan fortsette med særbehandling av Den norske kirke.
Hva gjør vi for å fullføre arbeidet med å skille stat og kirke?
Både alene og sammen med andre jobber vi blant annet med å endre Grunnloven – der Den norske kirke og evangelisk-luthersk kristendom har en særstilling.
Vi arbeider for et livssynsåpent samfunn hvor folk har like muligheter og rettigheter uansett hvilken religion eller livssyn de er tilknyttet.
Dette gjør vi for å skille stat og kirke helt:
Vi deltar i samfunnsdebatten og opplyser om dagens situasjon.
Vi foreslå alternative løsninger på ordninger hvor kirken til nå har hatt en særstilling.
Vi utfordrer regjeringen og partiene på Stortinget til å endre på ordninger der kirken har privilegier.
Framover er det særlig viktig å løsne på båndene mellom kommune og kirke.