Skal lede minne- og håpsseremoni
Geir Moe er pensjonert som økonom, men har på langt nær sluttet å arbeide.
Som seremonileder for humanistisk gravferd hjelper Geir pårørende gjennom den sårbare tiden etter et dødsfall. Torsdag 28. september skal han lede Human-Etisk Forbund sin første minne- og håpsseremoni i Humanismens hus i Tønsberg.
– Sorg tar tid. Vi kan alle trenge hjelp når ting blir vanskelig og har behov for å minnes våre kjære lenge etter at den mest akutte sorgfasen har lagt seg.
Hvorfor inviterer Human-Etisk Forbund til en minne- og håpsseremoni?
– Som livssynssamfunn ønsker vi å skape rom for å samles om sorgen og minnene, men også rom for fremtidshåpet. Minne- og håpsseremonien er en felles stund for følelser og tanker om sorg, for minner og for å se framover.
– Tilbudet er for de som har hatt en humanistisk gravferd, for de som er nysgjerrige på humanistisk gravferd, og for de som har opplevd tap og ikke har en humanistisk gravferd.
Her kan du lese mer om minne- og håpsseremonien
Hvordan ser sorg og død ut fra et humanistisk perspektiv?
– Ikke så annerledes enn sog og død oppleves for andre. Det er vondt å oppleve, men humanismen vektlegger det positive og gleden vi får i dette livet heller enn å håpe på en belønning i et neste liv.
Hva gjør en seremonileder for gravferd?
– Som seremonileder følger vi opp de pårørende gjennom noe av de tyngste øyeblikkene i livet. Vi har et første møte med etterlatte der vi sammen blir enige om innhold, musikk og rammer for selve gravferdsseremonien. Deretter skriver vi selve minnetalen, og leder seremonien på gravferdsdagen.
Hvorfor er du seremonileder i Human-Etisk Forbund?
– Menneskene jeg møter, som jeg får lov til å bistå med gravferden til, gir så mye tilbake til meg. Det er et stort privilegium å få være med i gode samtaler med mennesker som utrykker sin store sorg, samtidig som de forteller om sin kjærlighet og deler minner. Det å få kjenne at disse samtalene hjelper dem å stå i og komme videre i en vanskelig tid, er veldig meningsfylt.
– Jeg håper at de som kommer på minne- og håpsseremonien kan kjenne på at sorgen vi føler når noen er død er der fordi vi har fått oppleve noe godt og verdifullt ved å kjenne den som har gått bort. Og at dette positive vil leve lenger enn sorgen.