Derfor valgte de humanistisk bryllup

# – Det fineste de hadde vært med på

En kveld kom Morten til Kjell og viste frem tilbudet om humanistisk vigsel. Det tikket alle boksene for Kjell.

Både verdiene kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt som er det man sier ja til i en humanistisk vielse, og at seremonien tar hensyn til personene som det faktisk handler om.

– Dessuten er vi to menn som gifter oss. Jeg følte at en humanistisk vielse inkluderte oss veldig. Vi tenkte bare: selvfølgelig! Dette er riktig for oss.

Vakker seremoni

I bryllupet til Kjell og Morten kom det slektninger som har vært i utallige bryllup før, men aldri i et humanistisk bryllup.

– Og de gråt og gråt! De syns det var det fineste de hadde vært med på. Alt som skjedde under vielsen føltes hundre prosent ekte. Det var nok også noe med at vi fikk ha vielsen ute. Det regnet hele den sommeren, men ikke på vår bryllupsdag, forteller Kjell.

Under vielsen var det familie og venner som sto for musikkinnslagene, og Morten har et tydelig råd til andre gifteklare par.

– Er det noe som helst musikk i familien, så bruk det i stedet for å leie inn noen som kommer og går. Kanskje blir det ikke like proft, men det blir mye nærere.

# Giftet seg i grotte på Svalbard

Linda og Dagfinn fra Tønsberg ønsket å gifte seg på Svalbard – og slik ble det!

– Det var et skikkelig opplegg på bryllupsdagen. Først kjørte vi snøscootere fra Longyearbyen frem til breen. Ved breen var det et lite hull i bakken med en stige ned til vårt seremonilokale, forteller brudeparet.

Hele brudefølget fikk klatre ned gjennom hullet i breen og delta i en feiring av kjærligheten i matchende scooterdresser, hodelykt og med gåsunger som brudebukett.

Høytidelig seremoni, uansett sted

– Det er alltid spennende med de spesielle oppdragene, og jeg bruker gjerne av min tid på å være en del av opplevelsen for paret. Jeg har vært på mange flotte vigselssteder, men grotte var noe nytt, forteller seremonileder Erik Andal Hofsten.

Han tok med seg sin trofaste vigselperm og kom han fort inn i rollen som skal til for å skape en verdig og høytidelig seremoni, uansett sted. Linda og Dagfinn fikk hverandre til tonene av Led Zeppelins Stairway to Heaven, og Linda forteller at hun måtte felle noen tårer på slutten av vielsen.

– Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å begynne å gråte, men det hele ble veldig stemningsfullt.

# Viet av sin egen datter

Maria er en av våre seremoniledere for vigsel. Når foreldrene hennes skulle giftet seg for andre gang med hverandre – igjen – var det nettopp hun som viet sine egne foreldre.

Marion Sørensen og Harald Rikardsen giftet seg for første gang på vårjevndøgn 21.mars 1975, altså for 45 år siden.

– Etter å ha vært skilt i 27 år, ble vi kjærester igjen. Fra og med 2014 har vi hvert år feira den «gamle» bryllupsdagen, 21. mars, forteller Marion. 

Ekstra personlig

Da de skulle gifte seg for andre gang var det naturlig for dem å velge datteren, Maria, som seremonileder. 

– Vi har tradisjon for seremonier i regi av Human-Etisk Forbund, med navnefester, konfirmasjoner og begravelser. Det har vært vakre og meningsfylte seremonier.

At det er datteren deres, Maria, som viet dem gjorde det ekstra personlig. 

# – Tør å gjøre det litt annerledes!

I kjærlighetens navn er alt mulig, skal vi tro nygifte Nora Eide og Diderik Lytskjold.

For noen tar det flere måneder og år å planlegge et bryllup. For andre kan det være gjort på få uker. Slik var det for det kreative paret Nora og Diderik.

Men hvordan skulle de egentlig gifte seg? Noen venner av paret som hadde giftet seg humanistisk, tipset om at humanistisk vielse kunne passe dem.

– Vi kontaktet Human-Etisk Forbund som til vår store overraskelse sa ja uten å blunke, sier Diderik. – Da hadde vi bare to uker på oss, skyter Nora lattermildt inn.

Paret tok et utradisjonelt valg og hadde festmiddagen først, før de samlet alle gjestene til selve vielsen i stuen. Etter at paret danset seg inn i stuen, fikk de en varm og nær tale fra seremonileder Baard Thalberg. Da klokken slo 22.02 var de for rette ektefolk å regne.

– Gjøre det på vår måte

I etterkant av bryllupet forteller paret at vielsen ble akkurat slik de ønsket.

– Det ble høytidelig, men ikke superhøytidelig. Det var fint å kunne gjøre det på vår måte og feire dagen med dem som betyr mest for oss, sier Diderik.

– Fra første møte med seremonilederen kjentes det veldig fint. Han var så opptatt av oss, forteller Nora. Talen hans fikk vi veldig mange tilbakemeldinger på. Mange sa at kjærlighetsbudskapet var så enkelt og noe alle kan kjenne seg igjen i.