Kjernen av det som er viktig

# Morten og Kjell møtes

– Vi møttes faktisk på Gran Canaria. Det er sikkert 10 år siden eller noe sånt, sier Morten.

Han blir raskt korrigert av ektemannen:

– Det er mer enn det. 15 år siden! Men for litt over fire år siden gikk vi på vår første date. Det var en utstilling på Munchmuseet. Fra det øyeblikket hadde jeg bestemt meg for at vi skulle bli kjærester, men det tok et halvt år til med god gammeldags dating før det skjedde.

# Oppvokst med humanistiske seremonier

Morten vokste opp i Stavanger med en mor som var kursleder for borgerlig konfirmasjon.

Foreldrene hans giftet seg borgerlig og både han og barna hans er borgerlig konfirmert. For Morten var det derfor naturlig å velge en humanistisk vielse. Kjell var religiøs i tenårene, og var innom alt fra pinsebevegelsen til Frelsesarmeen til Misjonskirken.

# Valgte humanistisk vigsel

En kveld kom Morten til Kjell og viste frem tilbudet om humanistisk vigsel. Det tikket alle boksene for Kjell.

Både verdiene kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt som er det man sier ja til i en humanistisk vielse, og at seremonien tar hensyn til personene som det faktisk handler om.

– Dessuten er vi to menn som gifter oss. Jeg følte at en humanistisk vielse inkluderte oss veldig. Vi tenkte bare: selvfølgelig! Dette er riktig for oss.

# Vakker seremoni

I bryllupet til Kjell og Morten kom det slektninger som har vært i utallige bryllup før, men aldri i et humanistisk bryllup.

– Og de gråt og gråt! De syns det var det fineste de hadde vært med på. Alt som skjedde under vielsen føltes hundre prosent ekte. Det var nok også noe med at vi fikk ha vielsen ute. Det regnet hele den sommeren, men ikke på vår bryllupsdag, forteller Kjell.

Under vielsen var det familie og venner som sto for musikkinnslagene, og Morten har et tydelig råd til andre gifteklare par.

– Er det noe som helst musikk i familien, så bruk det i stedet for å leie inn noen som kommer og går. Kanskje blir det ikke like proft, men det blir mye nærere.

# Sjokkbeskjeden

Bare noen uker etter bryllupet kom beskjeden om at Mortens mor, Gjertrud, var uhelbredelig syk av kreft.

Hun hadde vært syk lenge, men ikke merket noe til sykdommen.

I begynnelsen av oktober kom hun inn på hospice og 25. oktober døde hun. Bare 4 måneder etter at Morten og Kjell hadde gitt hverandre sitt ja.

Morten og Kjell forteller at selv om alt gikk veldig fort i sykdomsperioden, var det også en verdig tid. Gjertrud var en bestemt dame som visste godt hvordan hun ville ha det.

# Humanistisk begravelse

– Mamma ønsket ikke religiøse innslag i begravelsen og dermed var det ingen tvil om at det måtte bli en humanistisk gravferd forteller Morten.

– Seremonileder Baard Thalberg hadde viet oss noen måneder tidligere, og derfor truffet mamma i bryllupet. Baard tok seg av begravelsen på en veldig riktig måte. Han lyttet og stilte mange spørsmål, og veiledet oss når vi kom med forslag. Det føltes trygt å kunne støtte seg på ham.

I begravelsen var det stort fokus på Gjertrud som person. Seremonien handlet om kjernen av det som er viktig.

– Det viktige med seremonier er at flokken samles. Det å oppleve noe sammen, skaper minner som man skal ha med seg resten av livet, forteller Morten.