Historien bak humanistisk konfirmasjon
Fra en fars løfte til valgfrihet for alle.
Konfirmasjon er noe de fleste av oss har et forhold til.
Sannsynligvis er du selv konfirmert, enten borgerlig eller i kirken. Kanskje har du barn som har tatt, eller skal ta det valget snart?
Det at det finnes et valg er noe vi lett kan ta for gitt i dag, men det har ikke alltid vært slik. Og det har ikke skjedd av seg selv.
La oss fortelle hvordan det hele startet:
# Startet med en fars løfte
Oslo, 1930-tallet: Kristian sitter med datteren sin, Kari, på fanget. Han har gitt henne et løfte.
Familien var ikke religiøs, men de hadde sterke verdier og ønsket det beste for datteren sin. På denne tiden var det i stor del kirken som bestemte hva det ville si å være et godt menneske og leve et godt liv. Et slags verdi-monopol.
Dette frustrerte Kristian. Selvfølgelig kunne man være et godt menneske selv om man ikke tror på en gud!
Kristian tenkte på datteren sin og i hvilken verden hun skulle vokse opp. Han ville lære henne at mennesker har like forutsetninger for å være gode – uansett hva de tror på.
Han ville rett og slett la Kari få velge selv hvilket liv hun ville leve. Han ville ta definisjonen av hva det vil si å være et godt menneske ut fra kirken og inn i den virkelige verden.
En viktig del av denne verdioverføringen var tradisjonene, som stort sett hørte kirken til.
Derfor lovet Kristian at hvis det ikke fantes noe annet tilbud for konfirmasjon enn kirken innen Kari ble ungdom, så skulle han starte det!
Og sånn ble det.
# Skapte bølger i samfunnet
Da Kristian lanserte forslaget om borgerlig konfirmasjon i 1947, var det en ganske radikal idé. Tradisjonene var nærmest eid av kirken, og her kom noen og utfordret kirkens maktposisjon?
Fire år senere, i 1951 gjennomførte 34 ungdommer i Oslo "kurs i godt medborgerskap", og den aller første borgerlige konfirmasjonsseremonien ble arrangert i Universitetets aula. Det var en høytidelig seremoni, med orkester, sang og tale fra ordføreren.
Det gikk ikke lang tid før flere ble positive til borgerlig konfirmasjon. Dette lot endelig ungdommer få beholde en fantastisk tradisjon, samtidig som de kunne være tro mot seg selv og det de faktisk trodde på.
I 1956 startet Kristian Human-Etisk Forbund. En av hovedoppgavene til det lille forbundet de neste årene skulle bli å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til større deler av landet.
Etter at borgerlig konfirmasjon hadde blitt en fast tradisjon i hovedstaden, engasjerte lokale ildsjeler seg i hele Norge for å spre tilbudet til flere steder.
# Et stadig økende ønske om valgfrihet
Mer enn 70 år senere har det skjedd mye med Humanistisk konfirmasjon.
Det heter for eksempel ikke lenger “kurs i godt medborgerskap” eller "borgerlig konfirmasjon", men humanistisk konfirmasjon. Men grunnideen er den samme.
Å gi ungdom mulighet til å tenke over sine egne verdier og hva de står for, gjennom konfirmasjonskurset. Noe som er utrolig verdifullt idet de begynner overgangen til voksenlivet.
Det handler også om å gi en høytidelig markering av starten på overgangen til voksenlivet. Å gi en hel dag til ungdommen din, hvor de står i sentrum foran samfunnet og familie.
Fra 34, modige ungdommer i 1951, har over 325 000 ungdommer valgt å konfirmere seg humanistisk. Og hvert år velger rundt 15.000 ungdommer å konfirmere seg hos oss. Rundt 23% av årskullet.
Lite visste Kristian at hans løfte til Kari skulle utvikle seg til å gjøre en så stor forskjell i ungdommers liv – i mange generasjoner fremover.
# Fortsatt viktig å bygge videre
Selv om konfirmasjonstilbudet vårt vokser år-for-år ser vi at mange ungdommer lar være å konfirmere seg. De føler seg kanskje ikke hjemme i kirken, og lar rett og slett være å gjennomføre tradisjonen i mangel på et godt alternativ.
Vi synes det er synd at ungdommer skal gå glipp av en så viktig markering. Det gjør det dessuten tydelig at Kristians og vårt arbeid er langt fra over.
Derfor ønsker vi å tilby kurs og seremoni for enda flere ungdommer. For å gjøre dette trenger vi din hjelp.
Reidar, konfirmant i 1973
"Det valget jeg er mest glad for at jeg har tatt er at jeg valgte borgerlig konfirmasjon. Jeg er stolt over at dette tilbudet har utviklet seg og blir benyttet av så mange i dag."
Helga, konfirmant i 1986
"Jeg husker de gode og tankevekkende diskusjonene og samtalene på kursene. Det føltes som et veldig godt sted å lære og diskutere."
Camilla, konfirmant i 1996
"Vi hadde engasjerte kursledere som virkelig lyttet til oss og var interessert i å høre hva vi hadde på hjertet. Det fikk meg til å føle meg viktig."
Ingelin Ida Marie, konfirmant i 2008
"Det var [i konfirmasjonstiden] jeg begynte å finne den jenta som turte å stå for egne meninger, si dem høyt og argumentere for dem."
Stina, konfirmant i 2016
"Det er veldig fint at ungdommer kan komme sammen og at ingen dømmer hverandre. Ungdom trenger en møteplass hvor alle kan diskutere viktige temaer på likt grunnlag."