Møt en seremoniansvarlig og en frivillig

Ole Peder Kjeldstadli meldte seg inn i Hamar og omegn lokallag i 1983 og har hatt verv siden 1985. Han har vært styreleder i lokallaget i 5–6 år, ledet fylkeslaget, sittet flere år i sentralstyret og representert Human-Etisk Forbund i Bergen i forbindelse med 250-årsjubileet for norsk skole.

Når han ser tilbake på de første tiårene, er det tydelig at humanistisk konfirmasjon ikke bare var «et kurs og en seremoni». Det var en kamp for å få et reelt alternativ på plass – i en tid der kirke og skole hang tett sammen.

# De første årene med borgerlig konfirmasjon på Hamar

Det var i 1979 den første borgerlige konfirmasjonen ble gjennomført på Hamar. Det var første seremoni i fylket, som den gang var Hedmark (Hedmark og Oppland ble slått sammen til ett fylke i 2020).

– Vi hadde da 10 til 11 konfirmanter, ikke bare fra Hamar. De kom så langt som fra langt oppi Østerdalen til Hamar for å konfirmere seg borgerlig, forteller Kjeldstadli.

Tilbudet ble senere utvidet med egne kurs og seremonier over det ganske fylke, mens antallet konfirmanter i Hamar-området stadig økte utover 80-tallet.

# Kamp mot kirken

Kjelstadli var i tett dialog med både kirkene, prestene, biskopen og skolene i kampen for at borgerlig konfirmasjon skulle kunne være et reelt alternativ.

– Flere steder på 80-tallet var presten på skolen i undervisningstiden og ga konfirmasjonsundervisning. Det ga ingen reell valgmulighet for ungdommene. Den daværende biskopen uttalte at han var fornøyd med ordningen, for da slapp prestene å jobbe på ettermiddag og kveld, mens rektorene fikk noen til å ta seg av deler av skoletiden og dermed sparte penger.

Nå er det heldigvis en annen tid, forteller Kjeldstadli. Kontrasten til slutten av 80-tallet er stor. Han forteller om en av sine egne elever, som ikke konfirmerte seg i kirken, og kom på skolen på 80-tallet, gråtende en morgen. Presten hadde sagt til sine konfirmanter at man ikke var «et ordentlig menneske» når man ikke konfirmerte seg i kirken».

– Nå er det blitt så vanlig. De som konfirmerer seg humanistisk skiller seg ikke ut lenger.

I Hamar-området har det de siste årene vært flere humanistiske konfirmanter enn kirkelige.

I 1991 tok fylkeslaget et stort steg. Ole Peder Kjeldstadli satt som fylkesleder da han ansatte Gunn Wieberg Hanssen som fylkessekretær. Hun ble den første heltidsansatte i Hedmark (før sammenslåingen med Oppland til Innlandet), og med ansettelsen kom også et kontor.

– Gjennom hele 80-tallet var konfirmasjon drevet av kun frivillige krefter. Med økningen i antallet konfirmanter, ble det behov for bedre oppfølging. Med ansettelsen av Wieberg Hanssen fikk vi mulighet til å kunne stadig utvikle tilbudet i fylket, samt drive mer oppsøkende arbeid for å informere om tilbudet, forteller Kjeldstadli.

# Travel vårsesong

Med seremonier for både konfirmanter og navnebarn er våren travel for Wieberg Hanssen.

– Jeg tror ikke folk forstår hvor mye arbeid det ligger bak en seremoni. Lokaler skal pyntes, og hovedtaler og kunstneriske innslag skal være på plass. I tillegg er det enormt mye praktisk som må gjennomføres. Heldigvis er jeg ikke helt alene om jobben, forteller Wieberg Hanssen.

Hun er en del av et seremoniutvalg som gjør jobben sammen med en rekke frivillige.

– Men det fantastiske er å høre tilbakemeldingene etter seremoniene. Flere og flere har jo med årene vært i humanistiske seremonier, men jeg hører stadig fra folk som opplever det for første gang og er imponert over den høytidelige stemningen.

# Gir seg ikke

– Nei, jeg gir meg ikke. Å være en del av konfirmasjonstilbudet skal jeg fortsette med. Kjeldstadli har vært aktiv i Human-Etisk Forbund i over 40 år, mens Wieberg Hanssen har vært aktiv i over 30 år. Ingen av dem føler at tiden er moden for å gi seg.

– Å være med gir mening i livet, forteller Wieberg Hanssen. Da hun pensjonerte seg i 1999 var hun opptatt av å finne på noe meningsfullt, gjerne frivillig arbeid.

– Så kom jeg på at jeg jo bare kan fortsette med mye av det samme jeg gjorde i jobben min!

Siden har Wieberg Hanssen vært seremonileder for både konfirmasjon og navnefest på Hamar og i de nærliggende kommunene Stange og Løten.

Begge anbefaler andre som har tid og mulighet til blant annet å delta som frivillige på seremonier.

– Det gir så mye. Det er meningsfullt, gir sosialt samvær og er veldig hyggelig.