75 år med tradisjon og samfunnsengasjement

# 1950-tallet

Etablering som skapte bølger i samfunnet

Historien starter i Oslo på 1930-tallet, der Kristian Horn sitter med datteren Kari på fanget og gir henne et løfte. Familien er ikke religiøs, men opplever at kirken på den tiden i stor grad har et slags «verdimonopol» på hva det vil si å være et godt menneske. Kristian vil at Kari skal vokse opp med vissheten om at man kan leve et godt og moralsk liv uten å tro på en gud, og at hun selv skal få velge hvilket liv hun vil leve.

Da Kari nærmer seg ungdomsalderen, ser Kristian at tradisjonene knyttet til overgangen til voksenlivet i praksis er knyttet til kirken. I 1947 lanserer han derfor ideen om borgerlig konfirmasjon – en radikal tanke i et samfunn der konfirmasjon i stor grad oppfattes som kirkens domene. Fire år senere, i 1951, gjennomfører 34 ungdommer i Oslo et «kurs i godt medborgerskap», og den første borgerlige konfirmasjonsseremonien arrangeres i Universitetets aula, med orkester, sang og tale fra ordføreren.

Etter hvert får tilbudet vind i seilene, fordi det gir ungdom mulighet til å beholde en viktig tradisjon og samtidig være tro mot seg selv og det de faktisk tror på. I 1956 startet Kristian Human-Etisk Forbund, og en av hovedoppgavene de første årene var å spre konfirmasjonstilbudet til resten av landet, drevet fram av lokale ildsjeler.

Human-Etisk Forbund ble grunnlagt

Human-Etisk Forbund stiftet i 1956, og arbeidet med å spre tilbudet om borgerlig konfirmasjon til hele landet tok fart. Lokale ildsjeler over hele Norge gjorde det mulig for stadig flere ungdommer å velge en konfirmasjon uten religiøst innhold. I dag kalles det humanistisk konfirmasjon, og grunnideen er fortsatt å gi ungdom muligheten til å reflektere over egne verdier i overgangen til voksenlivet.

# 1960-tallet

Fortsatt et tilbud for de få

Antallet konfirmanter var svært beskjedent de første årene, og heller ikke på 60-tallet ble det noen kraftig økning i antall borgerlige konfirmanter, som var betegnelsen på den tiden. Hele 93% av kullet ble konfirmert i kriken på 60-tallet, og antallet borgerlige konfirmanter  var på landsbasis oppe i 337 i 1969. Noe av det som bidro til økningen var at konfirmasjonstilbudet ble etablert også utenfor Stor-Oslo.

Bergen var den første byen utenfor Oslo med et borgerlig konfirmasjonstilbud, og senere fulgte Trondheim, Stavanger, Tønsberg og Lillehammer.

Det ble av mange sett på som rart og sært å konfirmere seg borgerlig. Som regel var det barn av foreldre med høy utdanning som preget konfirmasjonskullene de første tiårene, mange med et behov for å protestere mot det tradisjonelle.

# 1970-tallet

Menneskerettigheter og folkeaksjon

I 1979 nådde antallet borgerlige konfirmanter 630. Rundt halvparten av disse var i Oslo. Levi Fragell, som senere skulle bli generalsekretær i Human-Etisk Forbund, sto i spissen for folkeaksjoner for utmelding av statskirken dette tiåret, og antallet medlemmer i Den norske Kirke begynte å gå merkbart ned.

Menneskerettigheter fikk større plass i konfirmasjonstilbudet på 70-tallet, og det er fremdeles en viktig del av kurstilbudet i dag. I 1972 ble det lovlig for lærere å omtale både borgerlig konfirmasjon og det humanetiske livssynet.

# 1980-tallet

Den store veksten begynte

I 1985 var man for første gang over 2000 borgerlige konfirmanter, mens antallet innen utgangen av 1980-tallet var doblet. Også i antall medlemmer var 80-tallet et godt tiår for Human-Etisk Forbund. I 1986 passerte man 30 000 medlemmer.

# 1990-tallet

Kampen mot KRL og fortsatt fremgang

Etter lang tid med humanistisk fremgang, slo statskristendommen noe tilbake på 90-tallet. Kristelig Folkeparti kom til makten, og faget KRL (kristendom, religion og livssyn) ble innført i norske skoler. Faget ble obligatorisk for alle elever, uavhengig av livssyn. Human-etisk Forbund jobbet for å endre den tydelige kristendomsdominansen til en mer inkluderende retning fra første stund.

Likevel fortsatte den borgerlige konfirmasjonen å vokse. I 1999 var det
7159 ungdommer som valgte borgerlig konfirmasjon.

# 2000-tallet

Over 10 000 konfirmanter

I 2004 ble det magiske tallet 10 000 borgerlige konfirmanter passert. Året etter skiftet Borgerlig konfirmasjon også navn til Humanistisk konfirmasjon. En stor del av begrunnelsen for navneendringen var at betegnelsen «borgerlig» ble oppfattet som en politisk motsetning til arbeiderklassen. Begrepet har imidlertid aldri hatt noe med det å gjøre i konfirmasjonssammenheng, men har rett og slett betydd en sivil seremoni.

Tross navneendringen ble det ikke gjort store endringer i kurs- eller seremonitilbudet, men fokuset på kritisk tenkning ble poengtert som stadig viktigere. Tematikken er også i dag en obligatorisk del av undervisningen.

På 2000-tallet vant Human-Etisk Forbund mot staten i både FN og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, og det i overkant kristne KRL-faget ble dømt til å være i strid med menneskerettighetene. Faget ble erstattet av det mer inkluderende RLE-faget (religion, livssyn og etikk).

# 2010-tallet

Over 15 000 konfirmanter

Koronapandemien satte et stort preg på gjennomføringen av humanistisk konfirmasjon på starten av tiåret. Mye av kurstilbudet ble tilrettelagt i digitale samlinger, mens seremonier ble avlyst på grunn av restriksjoner eller svært begrenset i antall publikummere.

I 2024 satte Human-Etisk Forbund sin til nå rekord i antall konfirmanter med hele 15 212 konfirmanter.

# Hva er humanistisk konfirmasjon i dag?

Konfirmasjonsdagen er en dag de fleste husker godt – forventningene, seremonien, gjestene og minnene som varer.

Fra én seremoni i 1951 har humanistisk konfirmasjon blitt en viktig del av konfirmasjonstradisjonen i Norge. Over 400 000 ungdommer har siden fått utforske hvem de er og hva de står for – gjennom refleksjon, samtaler og opplevelser, uten fasitsvar. Mange tidligere konfirmanter forteller etterpå at de har fått med seg lærdom de har bruk for langt inn i voksenlivet. Konfirmasjonskurset avsluttes med en verdig og vakker konfirmasjonsseremoni, der familie og venner samles i sin fineste stas for å feire ungdommen sin.

I 2026 har vi 472 konfirmasjonsseremonier fordelt på 135 seremonisteder, og i alt mer enn 13 000 konfirmanter.