Grunnlagsdokument for Humanistisk konfirmasjon

Humanistisk konfirmasjon har siden 1951 vært et tilbud til ungdom som ønsker en markering av overgangen fra barn til voksen. Tilbudet gir større frihet for alle til å velge en ramme og et innhold i denne tradisjonen som passer deres egen livsorientering. Konfirmasjon i regi av Human-Etisk Forbund skal tilby en høytidelig og verdig seremoni for konfirmantene, familie og venner, men også gi konfirmantene et meningsfullt og tankevekkende kurs som kan inspirere dem i eget liv.

Grunnlagsdokumentet for Humanistisk konfirmasjon er utviklet med utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn, med vekt på frihet, ansvar og medmenneskelighet. Dokumentet tydeliggjør hva som er intensjonen med konfirmasjonskurset, og hvilke føringer det gir for innhold og metodikk i kurset. Det viser hvordan den pedagogiske tilnærmingen henger sammen med synet på mennesket som ligger til grunn. For konfirmantene vil måten de blir møtt på av kurslederne, temaene som tas opp og erfaringene de får, være et møte med humanismen i praksis.

Ungdom velger Humanistisk konfirmasjon av ulike årsaker. Vi vet at ikke alle velger våre kurs som følge av en gjennomtenkt og ferdigutviklet livsholdning. Ungdom er underveis - i en utviklingsprosess der de prøver ut tanker og ideer. De orienterer seg i livet med ulik grad av bevissthet om egne verdier og egen virkelighetsoppfatning. Vi må møte dem med åpenhet og respekt for deres frihet og rett til egne valg. Konfirmasjonskurset skal derfor ikke presentere noen fasit for hva man skal mene om ulike spørsmål i livet. Kurset skal heller tilby muligheter til å reflektere selvstendig og åpent i dialog med andre.

# Det humanistiske menneskesyn

Frihet

Fra en humanistisk synsvinkel er mennesket kastet ut i verden uten noen forutbestemt mening med sitt liv. Som mennesker i verden må vi selv skape mening, finne ut hva vi vil tro på og hvordan vi ønsker å leve. Vi fødes inn i en familie og en kultur som former oss. Våre oppfatninger om verden og moralske vaner blir til i et kontinuerlig samspill med mennesker rundt oss. Men vi er utstyrt med fornuft og tenkeevne som gjør at vi har et potensial for å tenke nytt og utvikle selvstendige meninger.

Et humanistisk menneskesyn legger vekt på at mennesker er frie, i den forstand at vi kan velge å tilslutte oss - eller avvise - verdier og livssyn vi møter i våre omgivelser. Vi er selvstendige aktører og kan reflektere, ta egne initiativer, skape endring og ta stilling. Denne friheten gir oss et ansvar: Ansvaret for å ta egne valg og komme med vårt eget bidrag til verden.

Ansvar

Med menneskets frihet følger ansvaret for å ta gode valg som gagner både oss selv og våre medmennesker. Å ha ansvar vil i denne sammenheng si at det kreves noe av deg som menneske i verden. Ut fra et humanistisk perspektiv vil menneskets frihet innebære plikter, så vel som rettigheter. Vi har rett til frihet og et verdig liv, men også en plikt til å bruke vår frihet på en ansvarlig måte. Å ta ansvar vil si å svare på, reagere og handle i tråd med dette ansvaret.

Som menneske lever vi ikke alene, men i samfunn med andre. Vi er sosiale vesener, sammenvevd og avhengige av hverandre. Våre valg og handlinger vil derfor ikke bare påvirke oss selv, men også andre rundt oss, både i nåtid og framtid. Å være et ansvarlig menneske er ikke bare å sørge for seg selv, men å være et medmenneske og en medborger.

Medmenneskelighet

Hva som er et godt liv, finnes det ikke noen fasit på. Likevel har vi mennesker noen grunnleggende behov felles, som behovet for tilhørighet, trygghet og for å bli sett og anerkjent. Å ta vare på disse menneskelige behovene, både hos oss selv og andre, er en forutsetning for gode personlige liv og gode samfunn.

Medmenneskelighet er den dyd som får oss til å ta hensyn til andres sårbarhet for deres egen skyld, ikke bare for vår egen. Den bygger på evnen til empati og en anerkjennelse av andres menneskeverd. Som medmennesker kan vi vise omsorg og støtte hverandre. Måten vi møter hverandre på, både i hverdagslige og vanskelige situasjoner, kan gjøre en stor forskjel

Å legge vekt på medmenneskeligheten som sentral bestanddel i et humanistisk livssyn vil si å ta våre menneskelig behov og vår sosiale eksistens på alvor. Medmenneskelighet bygger samhørighet og kan binde mennesker sammen på tvers av kulturelle, religiøse og politiske skillelinjer.

# Intensjonen med konfirmasjonskurset

Med basis i et humanistisk menneskesyn tilbyr Human-Etisk Forbund kurs som skal styrke og støtte ungdom til å bruke sin frihet og ta selvstendige valg. Begrepet konfirmasjon betyr “å bekrefte, støtte, styrke eller gjøre fast”. I Humanistisk konfirmasjon brukes dette på en måte som får fram intensjonen med konfirmasjonsopplegget: Kurset skal bidra til at ungdom kan stå faste og trygge når de skal finne veien i eget liv.

Evnen til å være seg sine handlinger bevisst og ta egne valg utvikler seg gradvis. Med overgangen fra ungdom til voksen øker forventninger fra omgivelsene om å ta ansvar. Humanistisk konfirmasjon tilbyr ungdom erfaringer som kan styrke deres evne til å ta ansvar og bruke sin frihet på en god måte i samspill med andre.

For å styrke ungdommers evne til frihet, ansvarlighet og medmenneskelighet ønsker Human-Etisk Forbund å legge til rette for følgende:

1. Å fremme kritisk og selvstendig tenkning

Kritisk tenkning henger uløselig sammen med det å kunne velge og handle fritt. Å se med et åpent og undersøkende blikk på antatte sannheter og normer gir grunnlag for selv å kunne vurdere hva som er sant og godt og gjøre seg opp sin egen mening om verden.

Gjennom konfirmasjonskurset ønsker vi å stimulere til undring, til å stille spørsmål og se ting fra ulike perspektiver. Kritisk tenkning - å skjelne rett fra galt, sant fra usant, godt fra dårlig - forutsetter trening i å se en sak fra flere sider og forstå at egen synsvinkel kan være begrenset. Det krever vilje og tålmodighet til å undersøke en sak grundig for å forsøke å forstå. I kurset ønsker vi å bekjempe skråsikkerheten og få fram gleden over å oppdage nye ting.

Kritisk tenkning innebærer å se bak lettvinte sannheter og bruke fornuften til å vurdere både andres utsagn og egne meninger. Det handler derfor ikke minst om å vende det undersøkende blikket mot seg selv: Hvorfor handler og tenker jeg som jeg gjør, og er det slik jeg ønsker å være? Hva baserer jeg mine antakelser på? Vi mennesker handler ikke bare ut fra ubevisste ønsker, - vi kan tenke over, bedømme og endre hva vi selv står for. Å ta slike bevisste og reflekterte valg henger sammen med evnen til kritisk selvrefleksjon.

Å tenke selv - og ikke bare lene seg på autoriteter eller på flokkens og flertallets oppfatninger - er krevende, både menneskelig og intellektuelt. Det krever mot og anstrengelse. Like fullt er det, i humanistisk ånd, å anse som veien mot frie og autentiske valg. Hele konfirmasjonskurset skal derfor bygge opp under et slikt bredt siktemål - å styrke evnen til kritisk og selvstendig tenkning.

2. Å skape utvikling gjennom dialog

Mennesket er et dialogisk vesen som dannes som et selv gjennom å speile seg i - og kommunisere med - andre. I dialog med andre får vi både bekreftelse og utfordring. Vi kan oppleve den anerkjennelse vi som sosiale vesener har så grunnleggende behov for, og vi kan utvide vårt perspektiv gjennom møtet med andres. Å oppøve evnen til å møte andre på en dialogisk og åpen måte er viktig for å utvikle seg som menneske og aktør i det sosiale fellesskapet.

Når vi skal styrke ungdom i deres livsprosess, er det derfor viktig å gi dem gode erfaringer med samspill og dialog. Vi ønsker å gi ungdom dialogiske erfaringer som fremmer forståelse for andre, selvrefleksjon og evne til å tenke nytt.

Evnen til dialog må trenes, og konfirmasjonskurset kan være en arena der ungdom øver på å uttrykke seg ærlig og respektfullt, anerkjenne og lytte aktivt til andre, også når de er annerledes eller uenige. Det kan være en arena der de finner mot til å si sine meninger, selv om de ikke er helt ferdig tenkt. Ungdom kan få inspirasjon til egen tenkning gjennom innspill og spørsmål fra kursleder og andre konfirmanter.

3. Å fremme (etisk) refleksjon

Å fremme refleksjon er viktig i Humanistisk konfirmasjon for å styrke ungdoms evne til å ta gode og velfunderte valg. Å reflektere vil si å tenke grundig over noe og prøve ut egne tanker og holdninger for å få bedre innsikt. Det innebærer å bryne tankene sine mot noe eller noen for å utvikle en mer nyansert forståelse.

Gjennom konfirmasjonskurset ønsker vi å gjøre ungdom tryggere på hvem de er, og på hva de tenker om rett og galt. De trenger å reflektere over egne og andres opplevelser og verdier for å finne ut hva som viser seg å være til det gode, for seg selv og andre. For å erkjenne hvem de er og vil være, må ungdom bli kjent med seg selv. Å kjenne seg selv handler også om å utvikle bevissthet om livssyn, og om hva livssyn har å si for hvilke valg du tar i livet.

Etisk refleksjon er knyttet til forståelsen av seg selv som del av en helhet. Det vi gjør, påvirker ikke bare oss selv og våre nærmeste, men også samfunn, kultur og natur. Å reflektere over sin rolle og sitt ansvar i en større sammenheng er en vei til å handle med etisk bevissthet. Ungdom trenger øvelse i å tenke over konsekvensene av egne og andres handlinger, både på kort og lang sikt. Og de trenger styrke til å klare å handle i samsvar med egen overbevisning. Å ha tenkt gjennom hva en mener er rett, styrker evnen til å handle rett.

4. Å fremme evne og mot til å ta ansvar

Å ta ansvar handler om å være en aktør, og ikke en brikke, i livet. Det vil si å bruke sin frihet til å bidra til endring, både i sitt eget personlige liv, for medmennesker og for fellesskapet. Dette innebærer å erkjenne sin mulighet til å påvirke, samt å ønske, tørre og trene på å være en aktiv deltaker.

Å styrke konfirmantenes mot og evne til å ta ansvar krever at vi skaper engasjement og bidrar til myndiggjøring. Ungdom utvikler ansvarsfølelse og evne til handling når de blir respektert, får tillit og når deres initiativer blir tatt imot. Gjennom Humanistisk konfirmasjon ønsker vi å trygge ungdom i deres rolle i fellesskapet og gi dem tro på at deres bidrag kan gjøre en forskjell.

I konfirmasjonskurset skal vi gi ungdom impulser til å handle ansvarlig og med etisk bevissthet. Dette henger sammen med å bli klar over egne behov og muligheter og ta ansvar for seg selv. Det handler videre om å vise respekt, omsorg og medmenneskelighet i møte med andre. Det vil også si å forstå at vi med våre små handlinger kan være med på å påvirke samfunnet og verden.

Ved å få de unge til å bli seg sitt ansvar bevisst kan de få styrke og vilje til å omsette dette i praktisk handling. Vi ønsker å bidra til at ungdom kan bli aktive deltakere i fellesskapet og stå opp for seg selv og andre i situasjoner som krever moralsk mot.

# Målsetting

Målsettingen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling.

Vi kan arbeide med denne målsetningen ved å fremme:

• Evnen til å tenke kritisk
• Evnen til dialog og til å se ting fra andres perspektiv
• Evnen til å reflektere over egne opplevelser, valg, verdier, handlinger og eget livssyn
• Evnen til å ta ansvar - for seg selv, medmennesker og fellesskapet

# Pedagogisk tilnærming

Målsettingen over, som reflekterer grunntanker i det humanistiske livssyn, viser intensjonen med kurset. For at dette skal bli noe annet enn en samling honnørord, må det settes ut i livet. Den pedagogiske tilnærmingen beskrevet i dette avsnittet viser hvordan kursets målsetting kan omsettes til praktisk gjennomføring. Den gir retning for hvordan kurslederne kan planlegge kurset og møte konfirmantene. Temaer, aktiviteter og gruppeledelse vil slik henge nøye sammen med hva vi ønsker å oppnå.

Her er noen pedagogiske prinsipper som bør ligge til grunn for kurset, og som vil bidra til å oppnå målsettingen:

Konfirmantene er aktive deltakere. Det er vanskelig å oppnå målsettingen hvis konfirmantene er til passive tilhørere. Derfor skal kurset gjennomgående skape rom for at konfirmantene deltar aktivt og får ta egne initiativer - gjennom leker, spill, øvelser og samtaler

Kurset skal være livsnært. For å skape engasjement, er det viktig å møte ungdommer “der de er”, altså ta opp temaer og problemstillinger som er livsnære og aktuelle i deres liv. Konfirmasjonskurset må oppleves relevant. Det er viktig å ha rom for å dvele ved temaer/spørsmål som konfirmantene er opptatt av, og skape plass i fellesskapet for alles erfaringer.

Konfirmantenes tanker er i sentrum. Konfirmantene skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har verdi og at de blir lyttet til. En kursleder skal lokke fram tanker, undring og spørsmål fra ungdommene selv. For at dette skal lykkes, trenger konfirmantene både å få impulser, anerkjennelse og utfordring. Bare ved å ta konfirmantenes egne tanker på alvor kan man nå fram til dem.

Kurset er dialogbasert. Med utgangspunkt i at vi mennesker utvikler vår tenkning i dialog med andre, blir det viktig at konfirmasjonsopplegget legger til rette for gode samtaler. Vi utvikler oss i særlig grad når vi får mulighet til å dele egne tanker og ideer mens vi får respons og utfordring fra andre. Kurset skal derfor oppøve dialogiske ferdigheter og evnen til å se ting fra andres perspektiv.

Kurset er et dannelseskurs. Det finnes ikke et fastlagt pensum eller spesifikke læringsmål som definerer hva konfirmantene skal sitte igjen med av kunnskap etter kurset. Kurset er tematisk bygd opp, men fokus er ikke på kunnskapsoverføring, men på å stimulere til undring og refleksjon rundt aktuelle spørsmål. Konfirmantene skal møte mange spørsmål som de kan begynne å tenke over i kursperioden, og som de forhåpentligvis kan fortsette å tenke på etter kurset.

Kursleder har ingen fasit. I løpet av kurset blir konfirmantene kjent med humanistisk tankegods, særlig gjennom måten humanistiske verdier og holdninger praktiseres på av kurslederne. Ut fra respekten for konfirmantens integritet og frihet presenteres ikke det humanistiske livssynet som fasit på hva man skal mene om livsspørsmål. Det vil imidlertid være naturlig å vise hvordan de spørsmålene vi tar opp, henger sammen med grunnverdier i det humanistiske livssyn.

Kurset gir rom for variasjon og tilpasning. Ingen kursgrupper er like, og derfor blir ingen kurs helt like. Kursleder bør tilpasse kurset etter hva som fungere for gruppa, og etter hva hver gruppe er interessert i. Det er mulighet for å gjøre endringer og variere slik at opplegget treffer gruppa. Samtidig er ingen konfirmanter like, og alt vi gjør, vil ikke treffe alle på gruppa. Derfor bør kursleder sørge for varierte aktiviteter i løpet av kurset.

Det er rom for både humor og alvor. Humor, lekenhet og kreativitet skaper god stemning og gjør at konfirmantene slapper av og glemmer å ta seg selv så høytidelig. Kursleder er en viktig stemningsskaper og modellerer både ærlighet, åpenhet og humor. I kurset tar vi opp viktige temaer som angår konfirmantenes liv. Derfor må kurslederne heller ikke være redd for alvoret. Vi må være forberedt på at temaene kan vekke følelser og skape engasjement, uro og irritasjon. Kurslederne må ha rom for engasjement og tåle at dialog og meningsutveksling også av og til innebærer konflikt og spenning.

Det legges til rette for perspektivmangfold. Kursleder bør sørge for at ulike meninger og tanker om et tema kommer fram, og det må være rom for uenighet. Dette krever at kurslederen anerkjenner mangfold og viser toleranse for ulikhet. Kursleder må både støtte og utfordre: anerkjenne, men samtidig aktivt forsøke å utvide konfirmantenes perspektiv. Konfirmantene møter opp med mange halvtenkte tanker, og vi skal få dem til å tenke videre ved å bidra i deres refleksjonsprosess.

Vi søker å skape en bevegelse fra konkrete erfaringer til allmenne refleksjoner. For å sette i gang tanker og samtaler, er det lurt å starte med konkrete, praktiske erfaringer - som øvelser, leker eller rollespill. Å ta utgangspunkt i noe konfirmantene selv har opplevd i sin hverdag, eller i case/fortellinger om andre, skaper også engasjement og gir grunnlag for samtaler. Etter å ha startet i erfaringen kan kursleder løfte temaet opp mot mer generelle refleksjoner om livet, om etikk eller mellommenneskelige relasjoner.

Kurset har en gjennomtenkt oppbygning. Kurskveldene bør bygge på hverandre og ha en sammenheng, slik at konfirmantene opplever at erfaringene vi legger til rette for, blir del av en meningsfull helhet. Aktivitetene og temaene som velges i kursopplegget, må være gjennomtenkt og ha en klar sammenheng med intensjonen og målsettingen vi søker å oppnå.