Kriseklubben Ep. 1: Kjærlighet med Katrine Sele & Ellen Sofie Lauritzen

# Hvor kan du høre Kriseklubben? 

Du finner alle episodene av Kriseklubben med Kaja på Spotify og YouTube. 

• Hør på Spotify her
• Se på YouTube her
• Hør på Apple Podcasts her

Hva gjør ghosting med oss, og hvorfor føles det som om kjærligheten glipper i en verden full av valgmuligheter? Kriseklubben tar samtalen. 

I podkasten Kriseklubben inviterer filosof og programleder Kaja Melsom to forfattere som har gått tett på kjærlighetens digitale virkelighet. Katrine Sele, aktuell med boken «Menn som nesten elska meg», og Ellen Sofie Lauritzen, forfatter av «Snakkes til uka», deler erfaringer fra egne liv og observasjoner av en datingkultur i endring. 

Episoden tar for seg hvordan det påvirker følelsene når noen man dater, plutselig gjør seg helt utilgjengelig, såkalt ghosting.

Vi får også høre hvordan situasjonsskapte forhold og et uendelig utvalg på datingapper påvirker både selvfølelse og kjærlighetsliv.

Lengsel, håp og det som brister

Katrine beskriver kjærlighetslengsel som en positiv, skapende kraft – men også som en kilde til sårbarhet når håpet brister. Hun forteller om behovet for avslutning etter brutte relasjoner, og hvordan hun insisterte på en «slå opp»-samtale for å vise seg selv respekt.

Ellen Sofie deler hvordan hun har lært å sette grenser, kjenne etter når det er nok, og unngå å tilpasse seg så mye at hun mister seg selv. 

– Vi må huske på at å ha sex med en person er ikke det samme som å spille tennis med dem, sier Katrine Sele, som en påminnelse om at intimitet har konsekvenser.

Ellen Sofie understreker viktigheten av å stå opp for seg selv, selv når den andre trekker seg unna:

– Da får du din egen avslutning. 

Samtalen gir både innsikt og gjenkjennelse for alle som har kjent på håp, tilknytning og avvisning i kjærlighetslivet. For den som søker trygghet, nærhet og ærlighet, er dette en episode som gir både råd og rom for refleksjon. 

Les hele transkripsjonen fra 1. ep Kriseklubben med Kaja: 

Kaja Melsom - 0:09 

Aldri har kjærligheten vært friere. Vi kan velge hvem vi vil, når vi vil, og vi har tilgang til et hav av mulige partnere i lomma. Man skulle tro at kjærligheten blomstret, at alle fant seg en perfekt match og ble lykkelige. Men nei, vi kaver som aldri før. Folk forsvinner uten et ord, holder hverandre på vent, og stadig flere lever alene. Hva skjer med kjærligheten, egentlig? To som har utforsket dette i hver sin bok, er Katrine Sæle i 'Menn som nesten elska meg' og Ellen Sofie Lauritzen i 'Snakkes til uka'. Begge har vært ute i kjærlighetens digitale felt og kjent på håp, eufori, skuffelse, sinne og sorg. Velkommen til Kriseklubben, begge to. La oss starte med det store spørsmålet om hva det egentlig er vi leter etter. Når vi sveiper og dater. Vi kan jo begynne med deg, Katrine. Dere har begge vært i det digitale feltet og kjent på følelser fra eufori og glede til sorg og skuffelse, men hva lette du etter da du kastet deg ut i datingens verden i voksen alder? Ja, jeg var jo nyskilt og var i en litt sånn nedbrutt fase av livet, av å prøve å finne fotfeste. 

  

Katrine Sele - 1:54 

Og dette her med kjærlighetslengselen, det kom egentlig ganske fort. Og det jeg lengtet etter på det tidspunktet, det var vel egentlig å bli tatt imot. Å bli holdt i noens armer. Det var et sånn veldig klart bilde for meg at å, jeg vil bli holdt i noens armer. 

  

Kaja Melsom - 2:12 

Er det fysisk nærhet du bør ha? 

  

Katrine Sele - 2:14 

Ja, fysisk nærhet, og så tror jeg trygghet. Og å føle meg hjemme hos noen. Og jeg søkte jo sånn, jeg begynte jo å forstå at jeg gjerne ville ha en langvarig partner. Men jeg så jo ikke for meg helt sånn hvem det skulle være. Men jeg så for meg hvordan jeg skulle føle meg med ham, da. 

  

Kaja Melsom - 2:33 

Ok, så det var også et langvarig forhold du var. 

  

Katrine Sele - 2:40 

Det med nedlastingen kom jo litt senere, men ja, det var veldig klart for meg at jeg har aldri villet ha sånn kortvarige. Det har alltid vært langvarige jeg var ute etter. 

  

Kaja Melsom - 2:51 

Så ikke noe one night stance, det var ikke det du var på leit etter. Ellen Sofie, hva lette du etter da du lasta ned Tinder for første gang? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 2:59 

Jeg ville jo ha one night stance, nei jeg mener jeg . Jeg var ikke ute etter noe langvarig på det tidspunktet. Jeg var da, var jeg sånn i slutten av 20-åra. Bodde i New York og levde livet og sånn sett ble . Og da var Tinder ganske nytt og spennende. Hadde ei venninne som dreiv veldig med det og sa bare 'du, du må bare'. Så jeg gjorde det mest for en sånn. og også en måte å bli kjent med nye mennesker på, bli kjent med byen på. Jeg møtte jo en haug med menn som bare tok meg med til de artigste barer og klubber og kafeer nettopp fordi jeg skrev at jeg var sånn 'Norwegian girl living in New York City'. Det var jo helt patetisk, men det funka, det var veldig eksotisk med en Norse woman. Men så kjenner jeg meg igjen i det du sier, Katrine. . og så skulle jeg flytte hjem til Norge igjen og faktisk hadde lyst på kjæreste. For da jeg bodde i New York, var jeg ute av et forhold. Jeg ville bare date og ha det gøy. Så kom jeg etter tre-fire år i den byen, så skulle jeg flytte hjem og . Da hadde jeg bikka 30 og var litt sånn klar for å få noe seriøst. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 4:20 

Og da var det ikke så gøy lenger. Da opplevde jeg det som . Da ble det et større alvor rundt det når jeg kjente at jeg var mer sårbar i dette her. 

  

Kaja Melsom - 4:33 

Så begge, i hvert fall til slutt, var på utkikk etter et langvarig, seriøst forhold. Men hva var det dere fant? Vi kan begynne med deg igjen, Katrine. Hva var det du fant? Tittelen din røper jo lite grann, da. 'Menn som nesten elska meg', sier den tittelen. 

  

Katrine Sele - 4:51 

Ja, nei, jeg fant jo veldig mange forskjellige personer etter hvert. Ja, for at jeg prøvde jo igjen og igjen. Fine fyrer, vil jeg si. Og det startet vanligvis veldig bra med gjensidig begeistring, og i hvert fall gjensidig interesse, da. Ja, så er det dette ordet 'nesten', da. Og i det ordet . Det rommer jo både mye glede, for det var jo nesten, vi kom jo et godt stykke på vei, men så nesten . Det rommer også smerte, for det gikk jo aldri helt. Det var . Vi kom til et visst punkt, og så . Så var jo vanligvis da mannen som jeg var sammen med, den som ikke ville ta steget videre til et mer forpliktende forhold. 

  

Kaja Melsom - 5:39 

Det må ha vært veldig sårt? 

  

Katrine Sele - 5:42 

Ja, det var det. Så jeg følte at jeg tilbrakte en god del tid i en slags limbo, da. Av å liksom drive og forhandle. Hvor er vi på vei? Hva skal vi .? Og det var veldig forskjellig fra for 25 år siden, da jeg forrige gang . Bare ute og leter etter en partner . Det føltes ut som på en måte 'oi, vi mangler noen ritualer'. Ting . Altså . Moderne kjærlighet har blitt en veldig utrygg greie. 

  

Kaja Melsom - 6:09 

Ja, for hvordan type ritual er det du savner? 

  

Katrine Sele - 6:13 

Altså, jeg føler da . Da jeg var sånn, ja, 80-, 90-tall . Jeg er jo 52, så jeg er ikke helt ung. Da føltes det mer som det å f.eks. bli intim med noen. Og det å ha sex med noen var en slags overgangsrituale, at det var en overgang til at nå blir det mer seriøst, da. I hvert fall i min erfaring så var det det, men nå var det veldig forskjellig. At det føltes som, på en måte, ja, begjæret har veldig fritt spillerom, men det å begynne å snakke om fremtid og forpliktelser og sånt, det var litt sånn mer besværlig å . Å kunne støte folk vekk, rett og slett. 

  

Kaja Melsom - 6:49 

Men du sa du kastet deg ut i det på ny, at det ble mange, mange dater. Så … det som skjedde var altså at disse mennene trakk seg unna når det begynte å bli seriøst, har jeg forstått deg riktig? 

  

Katrine Sele - 7:02 

Ja, enten trakk de seg unna, eller så gjorde jeg det fordi jeg skjønte at de var ikke egentlig klar for forpliktelse, og det ble for uklart for lenge. 

  

Kaja Melsom - 7:11 

Ja, nettopp. Og Sofie, Ellen Sofie, hva var det du fant der ute? Du var på jakt etter en kjæreste, hva fant du? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 7:21 

Altså, nå er det jo en stund siden den boka. kom ut, så spørsmålet er om jeg skal holde meg til den eller til. Det har jo vært noen år etter, men jeg har jo lasta ned og sletta den appen veldig mange ganger, som sikkert veldig mange andre, fordi jeg har funnet noe, og så har ikke det gått, og så har jeg lasta den ned på nytt, og så har jeg sletta den igjen, så det var mye sånn av og på, men det har jo gitt meg et samboerskap, det har gitt meg noen forhold, og altså han jeg var samboer med, Jeg så jeg på Tinder, men jeg gjorde ikke noe med det. Men da jeg traff han IRL, så jeg at han var jo fin å snakke med. Da fikk jeg jo hele, jeg holdt på å si, 3D-versjonen. Altså ikke bare den avataren på telefonen min, men ikke bare den profilen, men hele personen in the flash. Og det . Han hadde jeg kanskje sveipet bort av en eller annen grunn. Kanskje på bakgrunn av ett bilde fordi han hadde på seg en rar hatt eller noe. Altså noe sånt, da. Men så har det vært . Og boka heter jo 'Snakkes til uka' fordi det var det siste en av de jeg datet, en som jeg tenkte var en av de håpefulle, på en måte, i bunken. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 8:41 

Det var noe av det siste han sa til meg før han . Forsvant ut av relasjonen. Så det har vært en del sånne opplevelser hvor man tror man har . Man er på vei et eller annet sted, og så bare er det som det glipper. Så mye sånne små . Mange små avvisninger. Og jeg har jo selv avvist, selvfølgelig. Men så det er jo . Ja, det er litt vanskelig å snakke om fordi det er så lenge siden boka, men . Du trenger ikke holde deg til den boka. Men jeg har funnet kjærligheten, og jeg har . og den har . Jeg vil ikke si at jeg mistet den, men det har jo på en måte . Det har vært noen fine ting der òg. Det er ikke bare sorgen for meg, og jeg tenker jo at for meg har kanskje de dateappene fungert best når jeg bare har kunnet se hva er det som er der inne . Å, jeg visste ikke at han var singel! Og så har man . Et eller annet til felles, da, eller en eller annen liten ting som gjør at du blir ikke bare . Det er et eller annet kjennetegn der, eller noe som føles litt kjent. Og da er det lettere å treffes. 

  

Kaja Melsom - 9:47 

Ja, fordi det som slår meg med begge bøkene, hvis jeg kan spole litt tilbake til denne boka igjen, så er det det at dere begge to gir uttrykk for at dere treffer, altså at dere . Og kommer i kontakt med menn som dere antakelig aldri ville kommet i kontakt med in real life. Fordi man liksom legger ned litt den derre . Jeg tror du, Ellen Sofie, snakker om noe sånn det sosiale hierarkiet. Du blir mer åpen. Og i ditt tilfelle så førte jo det . Du traff jo, Katrine, mange veldig forskjellige typer som du skriver om i boka. Det er veldig fascinerende, og du lærte de utroligste ting av disse mennene. Ellen Sofie, du skriver noe jeg har bedt meg merke. Men dette sosiale hierarkiet, det dukker opp igjen ganske fort. Så den åpenheten du kanskje hadde i New York, jeg vet ikke, men den dukker opp fordi . Det er så enormt utvalg der at du må på en måte ha noen elimineringsmetoder. Du er nødt til å skjolte ut, hvordan skal du . Og da blir det veldig sånn, å nei, han sildrer i bar overkropp, det er feil. 

  

Kaja Melsom - 10:56 

Han har fiskestang, eller han står på toppen av et fjell, og så sitter du igjen, men så er det liksom bare menn med en retrosykkel som du kjenner igjen fra nabolaget som passerer nåløyet. Kan du si litt mer om det . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 11:09 

Og nå vil jeg jo ikke ha de med retrosykkel, liksom. Det tenkte jeg på da jeg leste den. 

  

Kaja Melsom - 11:14 

At den var skrevet da hipsterne fortsatt var kule. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 11:17 

Nå er ikke de noe kule lenger. 

  

Kaja Melsom - 11:19 

Hva er det du leter etter? Hva er det som passerer nå, da? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 11:25 

Å, det må være . Nei, altså, nå dater jeg jo en som jeg liker, som jeg også møtte på en av de appene. Han er en sykkel, men om den er så retro, det vet jeg ikke. Men han er i hvert fall ikke noe opptatt av å vise den frem på bildene sine. Men der var det jo mer en sånn . Da var det noe som ble skrevet til meg, som jeg bare kjente at . Åh, her var det noe. En eller annen spark. En eller annen energi eller noe kjemi der. For jeg syns det er vanskelig å si noe om hva jeg egentlig leter etter. Men jeg leter jo etter nærhet og leter etter det å finne en å liksom bare kunne være seg selv med, da. Og ikke bli vurdert og dømt og altså den ikke sitte i den derre kleine førstedatesettingen. For det man . Jeg vet ikke med deg, men jeg opplever det ganske sånn . Det er ganske intuitivt om det her funker eller ikke. Og det er bare kjemi, tror jeg. Så syns jeg spørsmålet er vanskeligere å svare på. Men jeg tror nok jeg har blitt . Hva skal jeg si . Litt sånn rausere, men det er jo ikke sånn at . Både litt raustere, men samtidig vet jeg også . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 12:39 

Jeg bare kan ta den vurderingen ganske kjapt uten at jeg egentlig kan sette fingeren på hva det er. Det er bare noe med at dette her . Å ja, de bildene eller de . Nå fins det jo flere dateapper også, så jeg har vært litt på den som heter Hinge, da, hvor man kan skrive litt mer, og det er litt mer enn sånn . Du kan se . Er det noe humor der? Er det sånn skråblikk på verden . Eller er det bare de som fyller ut, for du er nødt til å fylle ut noen sånne . 

  

Kaja Melsom - 13:05 

Standardspørsmål. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 13:07 

Hvis han bare skriver 'vet ikke' eller 'prikk, prikk', prikk, så selvfølgelig vil ikke jeg gå på date med han. Men hvis det er noen som har gjort en liten innsats og kanskje får meg til å le, eller får meg til å liksom . fundere litt på det, så tenker jeg at da . Da vil jeg trykke på det hjertet, liksom. Da . 

  

Kaja Melsom - 13:27 

Ikke sant. Ja, det må være. Jeg tenker å skulle imponere to så skriveføre damer som dere må være . Jeg syns synd på de gutta. Men jeg skjønner at noen har lykkes med å greie det. Og dere skriver sårt enten dere skriver om egne erfaringer eller andre dere har snakket med, så skriver dere veldig sårt om det som du var inne på, Katrine. Den følelsen av at noen glipper når man selv har begynt å knytte. Når det begynner å bli alvor og man begynner å håpe, så forsvinner den andre gjerne på en sånn . På en måte hvor du mister selv kontrollen via ghosting. At de bare plutselig forsvinner eller blir kortere og kortere i svarene. Katrine, kan ikke du fortelle . Du har opplevd det selv og er åpen om det mange ganger. Hva er det som skjer, og hvordan oppleves det? 

  

Katrine Sele - 14:24 

Jeg kan ta et eksempel på det, hvor det var en som følte . 'Oi, her er det virkelig noe på gang.' Og vi var kommet . Ja, vi hadde ikke vært sammen lenge, men plutselig så snudde han helt. Altså plutselig null-ikoner, ja, plutselig en veldig formell stil når han før hadde vært humoristisk. Og så begynner du å stille spørsmålene, og så får du ikke helt svaret, og så glapp han litt sånn gradvis. Men . Da var jeg kommet ganske langt, og hadde en del erfaring i flere år. Så jeg nektet faktisk å bli gaustet, som jeg sa. Jeg var sånn . Nei, det vil jeg ikke. Jeg vil ha en ordentlig slå opp-samtale, faktisk. Så møt meg på kinarestauranten i Førde! Og det gjorde vi. Så det var fint å se at det gikk an å gjøre, da. Altså at man kunne gjøre det. Nå vil jeg ikke si . Det var jo en litt sånn pinaktig samtale, må jeg bare innrømme. 

  

Kaja Melsom - 15:17 

Er det noe du anbefaler andre? Hvis man blir ghosta og liksom insisterer på vi møtes på kinarestauranten selv om du åpenbart ikke har lyst? 

  

Katrine Sele - 15:28 

Jeg vet ikke. Det kommer an på hva du selv føler, tror jeg. For meg var det litt viktig, fordi jeg hadde nok investert ganske mye i dette allerede. Den vendingen skjedde så brått og uten at jeg forsto det. Så ja, jeg hadde bruk for en ordentlig samtale. Det er ikke sikkert alle vil ha, men jeg hadde det. Og så må man bare ikke forvente altfor mye, for den personen er allerede på en helt annen plass, mens du . Befinner deg kanskje fortsatt i drømmen om ham? Han er ikke i den drømmen lenger. Jeg prøvde å minne ham om at . 'Husker du ikke at vi gikk til det der fjellvannet og holdt hverandre i hendene?' Men han var jo ikke der lenger! Og det måtte jeg jo innse, og det var jo vondt en gang til. Men neste dag var jeg sånn . Ja, men jeg har vist meg selv respekt ved å få denne slå-opp-samtalen, og det betyr noe. 

  

Kaja Melsom - 16:21 

Ja, og så har du vel greid . Endelig så har man på en måte fått den bekreftelsen man trenger for å legge drømmen død og gå videre, da. At man trenger å se at den andre ikke er fortsatt i den drømmen man selv tviholder på. 

  

Katrine Sele - 16:35 

Og prøve å få noen svar også, kanskje. Fordi du vil ha en masse spørsmål, sant. For hva følte du da? Hva skjedde da? Og liksom . Det blir alltid en masse spørsmål når det kommer et . 

  

Kaja Melsom - 16:46 

Jeg husker ikke om det var den fyren, for du skriver jo om mange, men det var en som i hvert fall i en sånn type samtale sa . Altså, du fisket etter nettopp å få bekreftelse på hvor romantisk det hadde vært, og så sier han 'ja, det var en gøy greie'. Og det var sånn, ok . 

  

Katrine Sele - 17:03 

Au, au, au. Ja, sant. Og da var jo min jobb da, for der og da var jeg jo dypt fornærmet. Og komponerte masse SMS-er som jeg heldigvis ikke sendte til ham den kvelden. For jeg hadde jo lyst til å overbevise ham om at det ikke var bare en gøy greie. Men så, når jeg hadde sovet på den, var det sånn . Ja, men han må få lov til å ha sin opplevelse av det. Akkurat som jeg har lov til å ha min. Og det er på en måte . Ja, det var noe med å falle til ro med det. At jeg kan ikke . Ok, vi har vært en del av hverandres drøm en liten stund. Men hvem vet hva han følte og drømte? Det kan ikke jeg begynne å utøve kontroll over. 

  

Kaja Melsom - 17:43 

Der var du veldig moden og voksen, vil jeg si. Det er mange som er blitt drevet ut i galskap av mindre enn dette. Altså, dette er jo trigging og virkelig noen desperasjonens sider i oss som . Vi har vel alle vært der, at vi har løpt etter en person som ikke vil ha oss og blitt nærmest stalky. 

  

Katrine Sele - 18:01 

'Var forelsket i meg', sånn liksom . 

  

Kaja Melsom - 18:03 

Du sa jo det for tre måneder siden! Men Ellen Sofie, du har i denne boka, som da ble skrevet i 2017 . Du har skrevet andre ting etter det, som vi skal invitere deg til å snakke om andre ganger. Men i den boka skriver du om ghosting, og det driver folk fortsatt med i dag. Hva er ghosting? Kan du bare forklare helt basic, hva er ghosting? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 18:30 

Du var jo litt inne på det, det å forsvinne fra en relasjon. Enten ved at man bare plutselig blir borte. Eller ved at man gradvis trekker seg unna, du merker at vedkommende er på vei ut og det er ikke noe du kan gjøre. Så ser man jo for seg at et spøkelse, sånn som jeg ser det for meg, hjemsøker deg jo. Sånn at det forsvinner jo ikke helt. Hadde dette vært før mobiltelefonene og smarttelefonenes tid, så hadde det jo kanskje ikke vært mulighet for å kontakte vedkommende via fasttelefon selvfølgelig, men . Spøkelse blir liksom igjen på sosiale medier, kanskje den som ghoster fortsetter å se på storiesene du legger ut på Instagram, fortsetter å være synlig på Messenger eller fortsetter å være grønn på Tinder, altså ikke sant, sånn at du blir liksom ikke helt kvitt det, men . Men du får ikke . Du kan se at meldingen er lest, men du får ikke noe svar. Og det er en veldig vond følelse, og den er helt reell. I boka snakka jeg med bl.a. en nevrolog som forsker på dette her, hva som skjer med hjernen vår når vi blir ghosts. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 19:38 

Og når vi blir avvist på den måten uten å få noe, som du snakket om med closure, hvor du sitter igjen med hundre spørsmål og lurer på . Da er det veldig lett å gå i en sånn der selvbebreidende . Det var sikkert noe jeg gjorde gærent. Dette går på meg, og jeg er ikke bra nok . Og hvis du får nok sånne små avvisninger, sånne drypp av avvisninger, så kan det gjøre noe med selvfølelsen. Og det å ligge våken og vente på melding, det er slitsomt for hodet. Hjernen forblir i en permanent stressa tilstand. Kan tenke deg at den står og dirrer, nærmest. Og det er ikke bra for oss, og så blir man jo maktesløs av det. Jeg må skille også mellom ghosting på . En ting er å chatte med folk som så forsvinner, som slutter å svare. Det tenker jeg at det må vi tåle. Men når man har møtt noen én gang, kanskje to ganger, og at man da ikke får noe igjen . Det er bare tomt. Jeg har jo lurt på om folk hadde . Altså, det var virkelig sånn . Har det skjedd noe? Så jeg er veldig på det du sier med å ikke la seg bli ghosta, da. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 20:50 

Om man orker å ta den praten, men det kan også være at man har . At man sender den meldingen, da, hvor man beskriver hva dette her gjør med eller gjorde med meg. Sender den. Ok, du kan ikke kontrollere den andre personen om vedkommende gidder å lese det, men da har du stått litt opp for deg selv, og da får du din egen avslutning. Jeg er jo nærmest blitt ghosta av en kjæreste, så det var også sånn veldig vondt, eller bare en sånn . Forsvant? Ja, nesten, da. Forsvant. Og det også blir jeg sittende igjen med 100 000 spørsmål, og det tar ofte da lengre tid å komme seg over det, fordi du har ikke fått et forvarsel heller. Det bare plutselig en dag, så er det ikke noe mer. Så jeg tror veldig på det å ta tyren litt ved hornet hvis man orker, hvis man kjenner at . At man blir gående og kverne på det. Jeg har i hvert fall brukt veldig mye tid på det. Og skulle nok vært . Skulle ønske jeg var flinkere til å ta . Om ikke møtes på Kina-restauranten i Førde, så liksom bare i hvert fall prøve å sende den meldingen, da. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 21:55 

Og stå litt opp for seg selv. Det er det eneste vi kan gjøre her. Og så passe på oss selv. Det er egentlig det viktigste, tenker jeg. 

  

Kaja Melsom - 22:04 

Du skriver om at du holder selv tilbake. Du vil ikke sende personen som plutselig forsvinner meldinger, for da virker du needy. Da virker du jo desperat. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 22:14 

Sånn tenkte jeg før, ikke nå lenger. 

  

Kaja Melsom - 22:17 

Nei, for der beskrev du hvordan, på en måte . Den som ghoster, forventer nærmest at den andre skal forstå at de ikke er interessert lenger, og bare forsvinne. Så det er en sånn utrolig feig retrett for den som stikker. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 22:36 

Og så er jo dette en retrett eller noe vi ser overalt. Det er jo ikke bare i kjærlighetslivet og datingen. Vi ser det jo i arbeidslivet, og vi ser det jo mellom venner og det å være liksom maybe attending på . Det er en sånn derre . Jeg må se det an litt, så det er jo . Hvis man begynner å se etter, så er det jo ganske mye ghosting i samfunnet generelt. Og sånn benshing. Altså at det er kommet så mange begreper. Breadcrumming. Det er sånn . Ok, når ting har blitt et begrep, da er det . It's real. It's reals på Instagram. Ikke sant? Da får du . Det er jo så mye . Det er så mange reals som dette er nå, at det er nesten blitt . Parodisk . Eller det er jo det. Det bikker jo over. Og jeg tenker jo at det kanskje kan føre til en slags motreaksjon. At folk begynner å kanskje . Ja, man blir jo litt . Man blir jo lei av det òg, vil jeg tenke. Det er jo mange som . Og jeg snakket jo om mange allerede da i arbeidet med boka, at det var litt sånn det starta, at vi var en gjeng med . Misfornøyde datere som hadde opplevd litt for mye av det. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 23:42 

Uten at vi klarte å sette ord på hva det var. Og så var det en kompis som sa at 'dette burde noen skrive en bok om'. Men da var det både kvinner og menn som opplevde følelsen av at 'jeg er ikke bra nok'. Og det er jo veldig ekkelt hvis det får feste seg, for da går du jo inn i det . Og det kunne jeg merke selv, at jeg gikk inn i relasjoner med en forventning om at jeg kommer til å bli avvist, så nå holder jeg igjen. Da klarer man jo ikke være helt og fullt seg selv, så . Du er jo ikke avslappa da? Eller i hvert fall ikke jeg. 

  

Kaja Melsom - 24:14 

Overhodet ikke. Men hva er det som gjør . En ting er at det utvikler seg en sånn kynisk kultur hvor vi på en måte aksepterer at vi setter folk på vent, og at vi bare gir de små smuler for å holde på interessen mens vi sjekker ut andre potensielle partnere. En ting er dette kyniske spillet som kanskje handler om at det er så utrolig mange der at jeg vet ikke, det er mange forklaringer. Men hva er det som gjør . At så mange . forsvinner eller trekker seg unna med en gang en relasjon begynner å bli seriøs. For det er mitt inntrykk etter å ha lest begge de to bøkene og etter å ha vært i livet selv og snakket med venner og kjente, det er på en måte en vegring mot det, mot å kaste seg inn i et alvorlig forhold og folk … og stadig flere er jo alene også! Fra den ene daten til den andre. Katrine, hva tenker du om det? Hva er forklaringen på dette? 

  

Katrine Sele - 25:19 

Jeg tror det er flere tendenser i samfunnet, tenker jeg. Det virker jo som at dette med bindingsangst er en veldig stor ting. Og det kan hende at delvis så ofrer vi kanskje kjærligheten litt sånn på selvrealiseringens alter. Det føles litt sånn, egentlig. Altså at . Når vi snakker om kjærlighet, så er det sånn . Å ja, det kan vente. Eller . Ja, det er viktigst at du liksom får deg et liv først, og . 

  

Kaja Melsom - 25:47 

Karriere og sånne ting. 

  

Katrine Sele - 25:50 

Og til og med meg, sånn som begynte å date i middelalder . 

  

Kaja Melsom - 25:53 

Middelalder? 

  

Katrine Sele - 25:54 

Det høres litt rart ut, men ja. I min middelalder. Ja, jeg fikk jo ofte høre fra venner at liksom . Å, kan ikke du bare liksom kysse en mann her og der? Ikke ta det for alvorlig? Og sånn. Så det er akkurat som om vi tror at . For eksempel sex og følelser ikke trenger å høre sammen. Jeg tror kanskje vi har begynt å ta for lett på både kjærlighet, sånn at vi ikke tar dem nok på alvor, at vi ikke kanskje er like klare til å ofre noe som vi var før i tiden. Men også at vi på en måte tenker at intimitet og sex er noe vi tar litt lett på, da. At vi tror vi kan bare få det litt her og der, og at det ikke preger oss. Men jeg liker veldig godt det en amerikansk journalist som heter Christine Emba skriver om det. Hun har skrevet en bok som heter Rethinking Sex, hvor hun ser på, liksom, den store fortvilelsen som er særlig blant heteroseksuelle kvinner som ser etter kjærlighet. Og hun sier at vi må huske på at å ha sex med en person er ikke det samme som å spille tennis med dem. 

  

Kaja Melsom - 26:58 

I dag tar folk mange lettere på det å ha en one night stand og ha sex med folk enn å skulle innlede noe seriøst eller ha en dyp samtale eller spise frook, kanskje spise sammen. Føles mer intimt enn å ha sex med noen? Mer skummelt? 

  

Katrine Sele - 27:13 

Nei, jeg tror vi har utviklet en kultur der vi . Ta litt for lett på de tingene der, da. 

  

Kaja Melsom - 27:20 

Men hva er din erfaring når vennene sier 'kan du ikke bare ha det litt gøy, da', den har vi vel alle hørt, liksom. 'Kan du ikke bare ta det du får og gå videre, happy and lucky'. Funket ikke det, eller? 

  

Katrine Sele - 27:33 

Nei. Vi har merket at, liksom, nei, for meg så er det alvor, altså. Kjærlighet og kurtisering er det. Jeg kan ikke . Altså, sånn . Det er kanskje personligheten min, men jeg tror egentlig mange har det som . Innerst inne, da. Altså at det er vanskelig å ta lett på de tingene. Fordi vi blir rett og slett . Vi er avhengige av hverandre som mennesker. Og når vi begynner å knytte oss til en person, og særlig med det fysiske, da, så påvirker det oss veldig. Altså det forandrer noe i oss, og vi blir veldig sårbare i forhold til den personen. 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 28:05 

Ja, vi produserer jo hormoner på . Eller vi produserer jo disse tilknytnings. Vi kvinner da, særlig. Så det er jo helt sånn biologisk og . Ja. Men så tror jeg det er flere tendenser. For man ser jo også at gen.c-generasjonen, det er liksom de som snakker om at det bare er . Yes, situationships og bla, bla, men så er det jo også de som virkelig går inn i seriøse forhold og gifter seg som 23-åringer, sånn at det er det også. 

  

Kaja Melsom - 28:35 

Eller mottrender, da, tenker du? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 28:37 

Ja, eller det er bare ulike tendenser i samfunnet som også handler om litt . Ja, man kan jo si at det kan man knytte opp med den urolige tiden vi lever i, at man vil ha noe som er trygt og fint og litt mer sånn tradd, kanskje. Men så tror jeg også det ikke bare handler om . Frykten for å bli avvist, dette med at man kanskje vegrer seg litt, men også det å velge feil, da, ikke sant, at vi. Det er en sånn romantisert tanke om at hvis det er riktig, så vet du det, og da er det ikke noe tvil, og hvis du tviler da, da er det ikke riktig. Det er masse reels. Altså min Instagram er full av reels med sånne små videoer som prøver å fortelle deg det, at det er den romantiserte forståelsen om hva et forhold skal være. Og at det er akkurat som det er noe som bare kommer stormende og tar deg. Det handler ikke om en reell tilknytning. Og i hele den . Som også i et større bilde handler om selvrealiseringen og å kvitte seg med 'toxic people in your life'. Om det er . Funker det ikke for deg, så gå videre. Og jeg har også fått opp veldig mange sånne . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 29:45 

jeg vet ikke hva jeg har trykket på, men det er tydeligvis mye av dette. Og mye sånn derre . De kaller seg nå disse kvinnene, men som bare . A day in the life of a girl who doesn't need a man. Så ser man liksom hennes liv hvor hun bare gjør akkurat som hun vil. Hun tar ansiktsmaske, og hun lager seg en smoothie, og hun går rundt i pitchshortsen sin og har bare . Hun acer livet, liksom. Trenger ingen. Så det er noen sånne . Du skal liksom gjøre det, det blir sånn arketyper, det også. For du lager alt til å passe inn i denne Instagram-reelen din. Og hvis man ser nok av de . Får de algoritmene på plass, så kan man jo tenke at det er sånn. Og så tror jeg også . Ja, både kvinner og menn, men nå er jo jeg kvinne. Så det å gå og vente på den stormende forelskelsen . Men den gir seg jo på et tidspunkt. Så er den forelskelsen noe annet, kanskje, noe enn det den var da man var helt i starten av 20-åra, med tanke på hva man har levd igjennom. Vi er jo hele tiden i bevegelse. 

  

Kaja Melsom - 30:47 

Mange venter på å kjenne denne ekstraordinære . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 30:50 

Det skal være så voldsomt, da. Og så er det hardt å innse at du kan bli byttet ut. Men også at du kan bytte ut. At du kan plutselig . Være med en helt annen person igjen og det . Så det er liksom, det er rotløshet i kulturen, det er mye forskjellig. Men jeg tror ikke det er bare én sånn strømning, at nå skal . Nå finner vi hverandre ikke lenger. Fordi hvis man ser enda lenger tilbake på hvordan det var før i tida med alle disse . altså besteforeldregenerasjonen som . Levde i ulykkelig ekteskap i mange år . Dette handler jo også om kvinnefrigjøring, vil jeg si. Det å kunne faktisk velge bort og si at 'jeg vil ikke ha dette', 'jeg orker ikke det her'. Og så kan man si 'jeg vil ha kjærlighet', og da vil jeg heller faktisk være alene fram til det kommer, enn å leve i et kjærlighetsløst ekteskap, f.eks. Og være ulykkelig med det. Vi har andre muligheter nå, som også selvfølgelig . Påvirker . ja, den situasjonen. Og så blir det kanskje litt sånn . Tinder er mer en sånn . Det illustrerer jo et eller annet, og det blir . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 31:58 

Ikke sant, fordi du sitter jo faktisk og sveiper vekk mennesker og hit og dit, men det trenger ikke bety at det i seg selv liksom er . at det er dommedag. Nei, det tror jeg ikke. Det er godt å høre. 

  

Kaja Melsom - 32:09 

Men Katrine, du skriver om kjærlighetslengsel. Kan ikke du, som du er ærlig om at du har en kjærlighetslengsel. Hva er denne kjærlighetslengselen, og tror du det er noe alle har innerst inne? 

  

Katrine Sele - 32:25 

Ja, jeg syns jo at kjærlighetslengselen er en veldig positiv kraft, da. Og den . Altså, jeg tenker på den mye som . Det er en amerikansk tenker som heter Audrey Lorde, som skrev et essay som heter . The Power of the Erotic, tror jeg, hvis jeg husker riktig. Og hun snakker om den erotiske kraften. Og det er litt sånn jeg tenker på det, at den erotiske kraften, det er ikke bare seksuelle følelser eller lengsel, men det er også en sånn type skaperkraft, da. Og hun snakker om å føle på den kraften. Ikke bare når hun har sex med en kvinne hun elsker, men også når hun bygger en bokhylle med flid, eller når hun skriver et vakkert dikt eller opponerer mot urettferdighet. Alle de gangene kjenner hun på den erotiske kraften i seg selv. Sånn tenker jeg også på kjærlighetslengselen. At det er en sånn følelse i deg at liksom … ja, jeg kan gå ut der. Jeg kan oppdage verden, og jeg kan bli del av fellesskap. Så det er en veldig positiv ting i livet. 

  

Kaja Melsom - 33:29 

Det er en veldig positiv ting, men som også volder ganske mye smerte, fordi det du viser i boka, er jo det du kaster. Du kaster deg ut i nye prosjekter med håp og lengsel og hele deg. Det er mange som ikke tør det i dag, for de er redde for å virke nidige og lite selvstendige. Men det er fascinerende å lese hvordan du gjør det gang på gang. Og du er jo åpen om at du faller ned i et mørke når det ikke går. Så dette er jo en risikabel måte å leve på, men vil du si at det er verdt det? 

  

Katrine Sele - 34:07 

Ja og nei, for det som jeg oppdaget her, det som jeg oppdaget særlig da jeg skrev om disse årene i boka, var at jeg hadde jo også en slags indre ubalanse her i forhold til kjærligheten. Og det var at jeg . på en måte, jeg følte at kjærligheten krevde at jeg skulle gi alt og ikke holde noe tilbake. Altså, jeg trodde liksom . Sånn tenkte jeg. Og jeg tenker hele tiden er jo dette en balansegang. Altså, hvor mye er det jeg gir av meg selv? Før jeg føler at jeg mister meg selv. Men hvor mye holder jeg tilbake, og så mister jeg deg. Jeg tror det er en balanse i alle forhold. Men jeg var veldig langt på siden av . Å, jeg bare gir alt, vær så god. Og hva vil du ha, og hvordan skal jeg være? Jeg var voldsomt til å tilpasse meg det jeg trodde den andre forventet. Men så glemte jeg at det å tilpasse seg er ikke det samme som tilhørighet og tilpasning. Det er ikke de samme tingene. 

  

Kaja Melsom - 35:05 

Så er dette litt som en sånn filosofisk Aristoteles snakker om dydene, man må på en måte unngå de to fallgruvene i hver grøft og finne den gylne middelvei, og her må man liksom … man må gi noe for at det skal bli noe kjærlighet, så må man jo gi av seg selv, men så må man ikke gi bort hele seg selv, for da blir man helt … mister man seg selv helt. 

  

Katrine Sele - 35:26 

Og du må ikke ta for voldsomme sjanser, som å Havne ute på en øde gård med en fyr fordi at han . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 35:32 

Han der er heller jeg. Det var han vikingfyren, ja. 

  

Kaja Melsom - 35:36 

Ja, men du skriver også om noen i denne boka, snakkes til uka, og som kasta seg inn i en . Det var noen skumle situasjoner der også. Men Ellen Sofie, du har vært gjennom noe sånn . Du skrev Snakkes til uka i 2017. Du har opplevd nye antagelig siden den gang. Har du også vært gjennom en tilsvarende utvikling på det personlige planet som Katrine nå forteller om? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 36:06 

Jeg håper jo det. Jeg tror det. At jeg har kommet meg et litt . At jeg ikke er der jeg var som 32-åring. 

  

Kaja Melsom - 36:15 

Har du lært av å være ute i denne digitale nett-sjekke-verden? 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 36:22 

Jeg tror jeg har blitt bedre til å kjenne etter. Å kjenne etter, til å kjenne sånn når det er nok, når jeg ikke bør være på appene. Og ta litt bedre vare på meg selv. Og ikke bare at jeg liksom vet hva jeg vil ha og ikke, men å pause det litt. Kjenne at jeg må ha mitt eget prosjekt. Og igjen dette med tilpasning, da. Ikke bli for tilpasningsdyktig, men stå støtt på egne bein. Og det er som en sånn . ja, en krakk, da. Hvis den bare har to bein, så står man jo og vingler, men at man i hvert fall må ha et bein til. At man må ha sin egen . At du ikke liksom . Kaster alt over bord fordi det kommer en eller annen mann som virker perfekt inn, for det kan jo vise seg å ikke stemme, så det er bare lurt å stå litt støtt i seg selv. Jeg føler at jeg er stødigere nå, og at jeg heller ikke har noe problem med å være alene. Jeg har det egentlig veldig fint, men jeg syns jo også det er fint å kunne være sårbar og legge hjertet på bordet og ikke tenke at nå er jeg . Å nei, nå er jeg for mye eller for klamrende . 

  

Ellen Sofie Lauritzen - 37:36 

Hvis ikke han vil ha det . Nei, men da . Bare si det med Tony Braxon, da. 'He wasn't man enough for me'. Altså, det er jo . Finner mye bra i de nittitalls-RBN, faktisk. Absolutt. Mye godt å hente der. Nei, men det å bare . Ja. Kjenne litt bedre etter, tror jeg. Kjenne bedre etter. Og stå litt opp for seg selv. Det er jeg blitt flinkere på. Flinkere til å si fra når jeg tenker at noe er feil, eller som blir dårlig behandla. 

  

Kaja Melsom - 38:06 

Veldig bra, og da må jeg bare takke Katrine Sæle for at du kom hit, og Ellen Sofie for at dere delte så åpenhjertig som dere har gjort. Og så må vi takke produsent Simon Lynhaug, som beviser at det fortsatt finnes menn som kan ta ansvar uten å få panikk. Mitt navn er Kaja Melsom, og Kriseklubben er en podkast fra Human-Etisk forbund.