Hopp til hovedinnhold

Aktiv dødshjelp

Hva er aktiv dødshjelp?

Aktiv dødshjelp er å ta livet av en person på personens frivillige forespørsel, eller å hjelpe en person til å ta sitt eget liv.

Begge deler er straffbart i Norge, men stadig flere ivrer for en oppmykning av lovverket.  

Begrepene eutanasi, dødshjelp og assistert død brukes ofte sammen når man snakker om aktiv dødshjelp.

Hva er argumentene for og imot aktiv dødshjelp?

Flertallet av nordmenn ønsker i dag at uhelbredelig syke og døende med store smerter skal få medisinsk hjelp til å avslutte livet.

Men temaet vekker sterke følelser, og motstanderne av en slik legalisering er ofte veldig imot. Denne gruppen får også støtte fra leger og sykepleiere, som er langt mer skeptiske til en liberalisering enn folk flest.

Spørsmålet om aktiv dødshjelp involverer både juridiske, medisinske, etiske og eksistensielle problemstillinger.

Sakens følsomme og kontroversielle karakter er kanskje noe av grunnen til at svært få politiske partier går inn for legalisering, og at regjeringen i 2021 sa nei til å utrede de medisinske, juridiske og etiske sidene av saken.

Utenfor landets grenser går imidlertid utviklingen raskt. I Nederland, Italia, Tyskland, Belgia, Luxemburg, Sveits, Østerrike, Australia, USA og Canada er dødshjelp legalisert innenfor visse rammer. Og i Sverige er jobber et offentlig utvalg med en utredning om temaet.

Hvorfor er aktiv dødshjelp som tema viktig for oss å snakke om?

Det er flere grunner til at aktiv dødshjelp er viktig for oss å snakke om. Først og fremst berører saken sentrale humanistiske verdier, som menneskeverd, selvbestemmelse og rettigheter.  

I likhet med abortdebatten er også dette et felt hvor religiøse har engasjert seg sterkt som motstandere av en liberalisering. Mange humanister mener at de religiøse argumentene hindrer en saklig og informert debatt om temaet, og at den religiøse forståelsen av menneskeverdet i for liten grad vektes mot den enkeltes selvbestemmelse.  

Dette er noe av bakgrunnen for at den internasjonale humanistbevegelsen har legalisering av aktiv dødshjelp som en av sine største fanesaker.  

Vi har ikke tatt standpunkt

Vi har avstått fra å ta stilling til saken.

Hovedsakelig fordi det også ut fra rent sekulære, humanistiske hensyn er fullt mulig å motsette seg legalisering av aktiv dødshjelp, noe vår interne Eutanasi-rapport fra 2004 viste med all tydelighet.

Men også fordi vi som verdens største humanistorganisasjon har måttet lære oss å leve med uenighet på mange kontroversielle områder.  

Hva skjer videre?

Diskusjonen rundt aktiv dødshjelp er uhyre kompleks, noe som ikke alltid gjenspeiles i den offentlige debatten, som gjerne preges av sterke partsinnlegg knyttet til konkrete skjebner eller dystopiske framtidsscenarier. 

Derfor ønsker vi å bidra til en bred, saklig og informert debatt, blant annet gjennom å være pådriver for å få nedsatt et offentlig utvalg som kan utrede saken nærmere.

Regjeringen sa i 2021 nei til vårt forslag om å sette opp et slikt utvalg.