Dødshjelp
Aktiv dødshjelp
# Hva er dødshjelp?
Begrepet dødshjelp (eller tidligere aktiv dødshjelp) er det mest nøytrale begrepet og dermed det vi bruker her. En nøktern definisjon, kan vi hente hos Kosberg: Dødshjelp er handling der noen, oftest en lege, med viten og vilje tar livet av en person (oftest en alvorlig sykpasient), eller hjelper en person med å begå selvmord (ved for eksempel å stille tilveie dødbringende medisiner), etter dennes direkte forespørsel om hjelp til å dø. Det forutsettes også at personen som ønsker hjelp til å dø var samtykkekompetent da forespørselen kom.
Som det går fram av definisjonen, er det hovedsakelig to former for dødshjelp, der forskjellen ligger i graden av hjelp. Eutanasi er betegnelsen på dødshjelp der legen er den aktive part, vanligvis gjennom å gi dødshjelppasienten intravenøst et legemiddel som forårsaker død, mens (lege)assistert selvmord innebærer at legen gir hjelp til selvmord, for eksempel gjennom å skrive ut resept på legemiddel som pasienten selv administrerer.
Det som tidligere ble kalt passiv dødshjelp, kalles behandlingsunnlatelse eller -begrensning, og innebærer at man unnlater å begynne eller avslutter livsforlengende behandling. I Norge har man rett til selv å bestemme over dette, mens en del andre steder har man enten ingen lovgivning eller forbud.
Tilhengerne av legalisering argumenterer for individets selvbestemmelsesrett og behovet for å unngå lidelse i livets aller siste fase. De fleste tilhengere av legalisering vil ha strenge rutiner for når aktiv dødshjelp kan tillates, og understreker at et aktivt og informert samtykke er helt sentralt. Videre er det en forutsetning at den det gjelder må ha en dødelig sykdom med mye lidelse og forventet død innen kort tid.
Motstandere av legalisering advarer mot utglidning også til ikke-dødelige lidelser, samt faren for at den døende kan utsettes for press til å avslutte livet, for ikke å være til byrde for andre. Sentralt for motstandere er videre at det å avslutte et menneskeliv med vilje, er i strid med vår grunnleggende menneskelighet. De fleste leger er sterkt imot legalisering, fordi aktiv dødshjelp bryter mot fundamental legeetikk som sier at man først og fremst ikke skal skade noen, men gjøre hva man kan for å opprettholde livet.
I dag er eutanasi lovregulert i 10 land, mens assistert selvmord er tillatt i litt flere land.
# Bør Norge tillate dødshjelp?
Spørsmålet om dødshjelp – i en eller annen form – skal legaliseres i Norge, er både av etisk-filosofisk, medisinsk og juridisk karakter. Det handler om store tema som menneskets selvbestemmelsesrett og menneskets verdighet i livet og i livsavslutningen, om hva som skal og kan være helsevesenet og helsepersonells rolle, om lidelse og konsekvenser for samfunnet som helhet og om hva som er det minste av flere mulige onder.
Det er i det hele tatt et svært omfattende tema som inkluderer mange ulike problemstillinger og kan betraktes fra like mange ulike synsvinkler. Her kan filosofer, medisinere, jurister, mennesker med uhelbredelige sykdommer og/eller deres pårørende/etterlatte og aktivister som jobber for eller imot legalisering på saklig grunnlag, bidra med ulik og verdifull innsikt.
# Hva mener Human-Etisk Forbund om legalisering av dødshjelp?
I den internasjonale humanistbevegelsen, som Human-Etisk Forbund tilhører, har veldig mange organisasjoner tatt stilling for legalisering av dødshjelp. Argumentene om å avhjelpe lidelse og om individets selvbestemmelsesrett over egen kropp og eget liv – og dermed død – har vært tungen på vektskålen.
Meningsmålinger, både blant befolkningen i Norge generelt og blant Human-Etisk Forbunds medlemmer, viser et flertall for legalisering av dødshjelp. Samtidig er det fortsatt et flertall blant leger og sykepleiere – som vil være yrkesgrupper involvert om dødshjelp tillates – mot legalisering av dødshjelp.
Human-Etisk Forbunds landsmøte har flere ganger stemt ned forsøk på å få organisasjonen til å ta et aktivt standpunkt.
I 2004 leverte et Human-Etisk Forbund-oppnevnt ekspertutvalg en rapport der flertallet gikk inn for økt adgang til straffrihet ved legeassistert selvmord, men ikke legalisering.
Etter en lang debatt, vedtok landsmøtet i 2013 at:
«Prinsippet om selvbestemmelse og prinsippet om hensynet til våre medmennesker er likeverdige. Eutanasi reiser vanskelige spørsmål og man kan godt ha svært ulike meninger om eutanasi, begrunnet i god humanistisk etikk og tradisjon. Humanismen hjemler både å være for eutanasi, og å være imot eutanasi.
Human-Etisk Forbund tar ikke standpunkt for eller mot eutanasi, men overlater til medlemmene selv å gjøre seg opp en mening om spørsmålet.
Human-Etisk Forbund skal legge til rette for at medlemmer og andre skal kunne tilegne seg kompetanse gjennom aktuell informasjon og aktivt bidra til at debatten i norsk offentlighet holdes forankret i fakta.»
I 2019 vedtok landsmøtet at Human-Etisk Forbund «skal ta initiativ til en offentlig utredning om dødshjelp», og dette standpunktet er gjentatt av landsmøtet i 2021 og av landsstyret i 2022. I 2025 stadfestet landsmøtet at Human-Etisk Forbund krever en offentlig utredning om dødshjelp/eutanasi, men vedtok også at neste landsmøte skal behandle Human-Etisk Forbunds standpunkt i saken.