Debatten ingen vil ta

Christian Lomsdalen
Tros- og livssynssamfunnenes bidrag til enkeltmenneskers liv og til samfunnet er for viktig til at vi kan la det bryte sammen i fremtiden, skriver Christian Lomsdalen.
Dette er det fullstendige svarinnlegget til Frank Rossavik sin kommentar i Aftenposten.
Det er bra at Frank Rossavik i Aftenposten løfter debatten som ingen i det politiske eller religiøse Norge vil ta: Den manglende bærekraften i den norske finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn.
I dag lever vår samfunnssektor særdeles godt av at staten og kommunene tildeler våre tros og- livssynssamfunn store bevilgninger, men dette kan ikke vokse inn i himmelen.
Human-Etisk Forbund er et landsdekkende og demokratisk livssynssamfunn, som får en økonomisk kompensasjon på linje med andre tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk). Dette likebehandlingsprinsippet er innskrevet i grunnlovens § 16.
Det fungerer kort forklart slik at kirkens inntekter fra staten og kommunene deles på antall kirkemedlemmer. Dette beløpet får alle andre tros- og livssynssamfunn utbetalt for hvert av sine medlemmer.
# Frykter sammenbrudd i finansieringen
Hvert år får Den norske kirke økte bevilgninger som skal deles på et synkende antall kirkemedlemmer, noe som betyr at kirken blir stadig dyrere å drive regnet per medlem. Dette gjør at vi over mange år har vært bekymret for bærekraften i denne finansieringsordningen og frykter at den vil bryte sammen før 2035.
2035 er året da framskrivninger viser at kirkens andel av befolkningen går under 50%.
Vi tror ingen ønsker et sammenbrudd i finansieringen, men da er myndighetene nødt til å se på finansieringen av hele det norske livssynslandskapet på nytt. Inkludert Den norske kirkes finansiering.

At Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn nyter stor tillit er tydelig når vi ser at bevilgningene til vår sektor skutt i været. Da Stålsett-utvalget ble satt ned i 2011 ble vår sektor tildelt 800,- per medlem, for å være til stede i våre medlemmers liv og organisere tros- og livssynsutøvelsen for våre medlemmer.
Med den rekordstore bevilgningsøkningen i statsbudsjettet for 2024 vil beløpet snart bli så mye som på 1 600,- kroner per medlem. Det er vel knapt noen andre sivilsamfunnsaktører som kan se tilbake på en slik inntektsutvikling?
Støtten til barne- og ungdomsorganisasjonen i Norge, som i omtrent samme tidsrom har gått fra 310 kroner per medlem til 418 kroner (ifølge tall fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner).
# En villet politikk
Økningen til kirken og andre tros- og livssynssamfunn er resultatet av en villet politikk, der Stortinget og kommunestyrene gjennom en årrekke har bevilget langt mer enn lønns- og prisvekst til Den norske kirke.
Konsekvensen er at Den norske kirke har kunnet oppbemannet fra ca. 6000 ansatte i 2013 til over 8000 ansatte i år. I samme periode har antall medlemmer i Den norske kirke gått ned med mer enn 345.000 personer.
Med dagens ordning, og de trendene vi i dag ser på tros- og livssynsfeltet, så er det ingenting som tyder på at det kommer noen utflating. Statens utgifter til tros- og livssynsfeltet ligger an til en eksponentiell vekst om ikke det tas grep slik Rossavik skisserer i sitt innlegg.
Tros- og livssynssamfunnenes bidrag til enkeltmenneskers liv og til samfunnet er for viktig til at vi kan la det bryte sammen i fremtiden.
# Må ivareta likebehandlingen
Stortinget har valgt en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Finansieringen av tros- og livssynsamfunn er basert på nødvendig likebehandling, men den må også være basert på bærekraftighet og stabilitet.
Som landsdekkende livssynssamfunn ser Human-Etisk Forbund det som grunnleggende at myndighetene ivaretar den menneskerettslige forpliktelsen til likebehandling av tros- og livssynssamfunn gjennom en likeverdig og bærekraftig finansieringsordning. Tros- og livssynssamfunnenes bidrag til enkeltmennesker og samfunnet er for viktig til at man kan la dette skure frem til det ikke går lenger.
Human-Etisk Forbund mener det er tvingende nødvendig å sette ned et offentlig utvalg som utreder endringer i finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.
Da den ferske loven om tros- og livssynssamfunn ble vedtatt i 2020, valgte Solberg-regjeringen bort et bredt forlik på tvers av de politiske skillelinjene. Så jobber Støre-regjeringen med å gjøre sine endringer i den samme loven, igjen uten å invitere til samarbeid over blokkene.
Arbeidet med en fornyet finansieringsordning for tros- og livssynssamfunn krever et bredt politisk forlik for å stå seg i årene som kommer.