Finansiering av religion og livssyn
# Hvordan finansieres tro og livssyn i Norge?
Den norske kirke finansieres av staten og kommunene direkte, basert på et beløp som politikerne bestemmer, uavhengig av antall kirkemedlemmer. Politikerne bestemmer hvor mye kirken får, på samme måte som sykehus, skoler og veier.
Alle innbyggere, uansett livssyn, er dermed pålagt å finansiere kirken gjennom skatt.
For å å kompensere for at medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn er pålagt å finansiere Den norske kirke, får andre godkjente tros- og livssynssamfunn – som oss i Human-Etisk Forbund – penger basert på det kirken får.
Alle skal få like mye per medlem.
Beløpet regnes ut slik:
- Pengene som kirken får deles på antall medlemmer i kirken. Da kommer man fram til en sum per kirkemedlem.
- De andre tros- og livssynssamfunnene får denne summen, ganget med antall medlemmer de har. Prinsippet som ligger til grunn er likebehandling.
Likhet under loven
Staten skal ivareta alle innbyggere, uavhengig livssyn. Derfor mener vi det er viktig at staten ikke gir uttrykk for at ett eller flere tros- og livssynssamfunn er bedre eller viktigere enn andre. Staten skal bare legge til rette for mangfold, uten å diskriminere.
Derfor er vi uenige i dagens tildelingsordning, der bevilgningene til oss andre baserer seg på pengene til Den norske kirke.
Det hadde vært mer likebehandlende dersom staten bestemte en sum som alle fikk, inkludert Den norske kirke, basert på antall medlemmer.
Likevel: Så lenge alle, inkludert medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn, må være med å finansiere Den norske kirke, må alle få like mye tilskudd per medlem.
Dagens ordning er akseptabel innenfor likebehandlingsprinsippet. Hvis staten bare ga penger til kirken, ville det ha vært diskriminering på grunn av tro og livssyn og brudd på menneskerettighetene.
# Hvor mye betaler staten for tro og livssyn i Norge?
Norge har litt under 700 godkjente tros- og livssynssamfunn som mottar økonomisk støtte fra staten hvert år.
I 2021 bestemte politikerne å bevilge rett under 5,48 milliarder kroner fra staten.
- 4,68 milliarder av dette (rundt 85 prosent) gikk til Den norske kirke.
- Resten, rundt 15 prosent (ca. 828 millioner kroner), ble delt mellom de andre tros- og livssynssamfunnene.
I 2011 kostet det myndighetene 1.111 kroner per medlem å drive Den norske kirke. I 2024 ga regjeringen en rekordstor økning i statsbudsjettet, og om utviklingen fortsetter vil beløpet snart bli så mye som 1.600 kroner per medlem.
Samtidig som nasjonale og kommunale politikere har økt støtten til kirken år for år, har kirkens medlemstall gått ned med nesten 400.000 personer fra 2013 til 2023. I løpet av denne perioden har kirken økt antall ansatte fra 6000 til 8000.
Samtidig øker også antall medlemmer i andre godkjente tros- og livssynssamfunn, som ifølge Grunnloven skal understøttes på lik linje. Dermed må staten betale mer og mer til andre tros- og livssynssamfunn også.
Kombinasjonen av synkende medlemstall i Den norske kirke, stadig større kirkebevilgninger og stadig flere medlemmene i andre tros- og livssynssamfunn, viser at finansieringen raskt vil komme ut av kontroll og at statens kostnader vil vokse seg enorme.
# Hva bør regjeringen gjøre?
Det er ikke vanskelig å se for seg andre finansieringsmodeller, som gir staten bedre kontroll over utgiftsøkningene.
For å finne en stabil løsning bør det settes ned et offentlig utvalg som utreder hvordan en bærekraftig og likebehandlende finansierings- og tilskuddsordning for tros- og livssynsamfunn kan utformes.
# Hvorfor skal staten finansiere tro og livssyn?
Vi mener det er en berikelse for et mangfoldig og inkluderende samfunn at staten legger til rette for at innbyggerne skal få utøve sitt livssyn.
I den norske samfunnsmodellen bidrar myndighetene stort til drift av frivillige og kulturelle organisasjoner.
På samme måte som at for eksempel verdien av et levende kultur- og idrettsliv og en fri presse anerkjennes med statlige penger, er det flott at menneskers behov for tilhørighet i et tros- eller livssynsamfunn ivaretas.
Vi har pressestøtte for å sørge for mediemangfold, vi har partistøtte for å bidra til et levende demokrati. Tilsvarende bruker staten penger på tros- og livssynssamfunn for å realisere den grunnleggende menneskerettigheten det er å utøve eget livssyn, alene eller sammen med andre.
# Hva slags endringer trenger dagens finansieringsmodell?
Vi anbefalte å forbedre bærekraften i støtteordningen da den nye tros- og livssynsloven ble behandlet i 2020.
En opplagt løsning er å gjøre kirkebevilgningene avhengig av hvor mange medlemmer kirken har. Får Den norske kirke færre medlemmer, må de også få mindre penger.
Med andre ord: Kirken bør behandles på samme måte som alle oss andre.
Så langt har dette vært utenkelig for norske politikere.
Vi i Human-Etisk Forbund hadde sannsynligvis tapt økonomisk på dette, men vi mener likevel det hadde vært riktig.
Per nå gjenstår særlig to forhold for å gjøre finansieringsordningen mer likebehandlende og bærekraftig:
- Den norske kirke bør få penger etter samme prinsipp som alle oss andre. Bevilgningene deres må gjøres avhengige av hvor mange medlemmer de har.
- Etter at den nye tros- og livssynsloven kom i 2021, får Den norske kirke penger både fra staten og kommunene, mens alle vi andre får bare fra staten. Dette bør det bli en slutt på. Alle tros- og livssynssamfunn bør få penger bare fra staten.
# Ikke flertall i dagens politiske landskap
Både, Stoltenberg-, Solberg- og Støre-regjeringene har økt bevilgningene til kirken, samtidig som kirkens andel av befolkningen og medlemstall synker for hvert år.
Høyre, Frp og Venstre foreslo i flere alternative statsbudsjetter for 2023 og 2024 å redusere kirkebevilgningene, og partiene begrunnet det sist med medlemsutviklingen i kirken.
Det er til nå ingenting som tyder på at Støre-regjeringen vil gjøre det samme.
Derfor mener vi i Human-Etisk Forbund at:
- Det må settes ned et offentlig utvalg som utreder endringer i finansierings-ordningen for tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.
- Finansieringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn må være basert på likebehandling, bærekraft og stabilitet.
Debatten som ingen vil ta
I dag lever vår samfunnssektor særdeles godt av at staten og kommunene tildeler våre tros og- livssynssamfunn store bevilgninger, men dette kan ikke vokse inn i himmelen, skriver lederen i Human-Etisk Forbund.