Finansiering av religion og livssyn
# Hvordan finansieres livssyn i Norge?
Norge har litt under 700 godkjente tros- og livssynssamfunn som mottar økonomisk støtte fra staten hvert år.
I 2021 mottok de til sammen rett under 5,48 milliarder kroner fra staten.
- 4,68 milliarder av dette (rundt 85 prosent) gikk til Den norske kirke.
- Resten, rundt 15 prosent (ca. 828 millioner kroner), ble delt mellom de andre tros- og livssynssamfunnene.
Den norske kirke mottar økonomisk støtte direkte fra staten og kommunene, basert på hva politikere ønsker å gi kirken – og uavhengig av hvor mange medlemmer de har. De får politisk bestemte bevilgninger på samme måte som sykehus, skoler eller veier.
Andre tros- og livssynssamfunn – som oss i Human-Etisk Forbund – får penger basert på summen politikerne gir til kirken.
Beløpet regnes ut slik:
Pengene som kirken får fra staten og kommunene deles først på antall medlemmer i kirken. Da kommer man fram til en sum per kirkemedlem.
De andre tros- og livssynssamfunnene får så denne summen ganget opp med antall medlemmer. Prinsippet som ligger til grunn er likebehandling. Alle skal få like mye støtte pr. medlem.
Så hvis eksempelvis kirken får 4 milliarder av staten og kommunene, og de har 3.5 millioner medlemmer, så blir beløpet per medlem 1143 kroner.
Det er dette beløpet vi og andre tros- og livssynssamfunn får for hver av våre medlemmer.
# Hvorfor synes vi det er riktig at staten finansierer livssyn?
# Berikelse å legge til rette for at folk får utøve sitt livssyn
Vi mener det er en berikelse for et mangfoldig samfunn som det norske, at staten legger til rette for at innbyggerne skal få utøve sitt livssyn.
På samme måte som at for eksempel verdien av et levende kultur- og idrettsliv og en fri presse anerkjennes med statlige penger, er det flott at menneskers behov for tilhørighet i et tros- eller livssynsamfunn ivaretas.
Vi har pressestøtte for å sørge for mediemangfold, vi har partistøtte for å bidra til et levende demokrati. Tilsvarende bruker staten penger på tros- og livssynssamfunn for å realisere den grunnleggende menneskerettigheten det er å utøve eget livssyn, alene eller sammen med andre.
# Likhet under loven
Likebehandling er et grunnleggende prinsipp for oss.
Staten skal ikke kommunisere på noen måte at ett eller flere tros- og livssynssamfunn er bedre eller viktigere enn andre. Staten skal bare legge til rette for mangfold uten å diskriminere.
Derfor er vi uenige i dagens tildelingsordning, der bevilgningene til oss andre baserer seg på pengene til Den norske kirke.
Dette er ikke likebehandling. Det hadde vært bedre om staten bestemte en sats som alle fikk, inkludert Den norske kirke selvsagt, basert på hvor mange medlemmer vi har.
Likevel: Så lenge Den norske kirke finansieres av det offentlige, må alle tros- og livssynssamfunn få like mye per medlem.
Dagens ordning er akseptabel innenfor likebehandlingsprinsippet. Hvis staten bare ga penger til kirken uten å gi noe til oss andre, ville det ha vært diskriminering på grunn av tro og livssyn. Det ville ha blitt dømt for brudd på menneskerettighetene.
# Hva slags endringer trenger dagens finansieringsmodell?
Vi mener at dagens finansieringsmodell forskjellsbehandler. I tillegg er den heller ikke bærekraftig i lengden.
I dag mister kirken stadig flere medlemmer. Samtidig gir politikerne like mye eller mer penger til kirken.
Vi og andre livssyn, utenom kirken, får tildelt penger per medlem. Dette beløpet blir regnet ut basert på hva kirken får i støtte og hvor mange medlemmer de har.
Du trenger ikke ha studert mye matematikk for å skjønne hva som skjer når en økende sum deles på et stadig lavere tall; Summen per kirkemedlem øker.
Så hvis kirken får 4 milliarder av staten og kommunene og de samtidig har 3.5 millioner medlemmer blir beløp per medlem 1143 kroner.
Men hva skjer hvis kirken mister flere medlemmer? Da går beløpet per medlem opp. ↑
Hvis kirken fortsatt får 4 milliarder av staten og kommunene og de samtidig har 2.5 millioner medlemmer blir beløp per medlem 1600 kroner.
Og ikke bare det – hva med at kirken får tildelt mer og mer penger fra staten hvert år? Da går beløpet per medlem også opp. ↑
Så hvis kirken får 5 milliarder av staten og kommunene og de samtidig har 2.5 millioner medlemmer blir beløp per medlem 2000 kroner.
De siste ti årene har summen økt med ca. 300 kroner per hode, inflasjonsjustert.
Det er en økning på ca 30 prosent.
Hvis de andre tros- og livssynssamfunnene i tillegg fortsetter å få stadig flere medlemmer, kan det bli dyrt for staten etterhvert.
Vi anbefalte å bedre bærekraften i støtteordningen da den nye tros- og livssynsloven ble behandlet i 2020.
En opplagt løsning er å gjøre kirkebevilgningene avhengig av hvor mange medlemmer kirken har. Får Den norske kirke færre medlemmer, må de også få mindre penger.
Med andre ord: Kirken bør behandles på samme måte som alle oss andre.
Så langt har dette vært utenkelig for norske politikere.
Vi i Human-Etisk Forbund hadde sannsynligvis tapt økonomisk på dette, men vi mener likevel det hadde vært riktig.
Per nå gjenstår særlig to forhold for å gjøre finansieringsordningen mer likebehandlende og bærekraftig:
- Den norske kirke bør få penger etter samme prinsipp som alle oss andre. Bevilgningene deres må gjøres avhengige av hvor mange medlemmer de har.
- Etter at den nye tros- og livssynsloven kom i 2021, får Den norske kirke penger både fra staten og kommunene, mens alle vi andre får bare fra staten. Dette bør det bli en slutt på. Alle tros- og livssynssamfunn bør få penger bare fra staten.
# Ikke flertall i dagens politiske landskap
Både, Stoltenberg-, Solberg- og Støre-regjeringene har økt bevilgningene til kirken, samtidig som kirkens andel av befolkningen og medlemstall synker for hvert år.
Høyre, Frp og Venstre foreslo har i flere alternative statsbudsjetter for 2023 og 2024 å redusere kirkebevilgningene, og partiene begrunnet det sist med medlemsutviklingen i kirken.
Det er til nå ingenting som tyder på at Støre-regjeringen vil gjøre det samme.
Derfor mener vi i Human-Etisk Forbund at:
- Det må settes ned et offentlig utvalg som utreder endringer i finansierings-ordningen for tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.
- Finansieringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn må være basert på likebehandling, bærekraft og stabilitet.
Debatten som ingen vil ta
I dag lever vår samfunnssektor særdeles godt av at staten og kommunene tildeler våre tros og- livssynssamfunn store bevilgninger, men dette kan ikke vokse inn i himmelen, skriver lederen i Human-Etisk Forbund.